Hva har skjedd med meg??

[mipmip]

Jeg hater livet mitt sånn som det er nå. Alt er galt. Det var ikke sånn det skulle bli!!!! Og alt står liksom på hold mens vi prøver og prøver (og selvfølgelig ikke får det til). Er det bare jeg er inne som gråter mye?? Jeg føler meg dødssliten. Sjalu på "alle" de andre som har fått det til, trist fordi vi ikke får det til og drittlei av prøverørsbehandlinger og alt som følger med det. Jeg er så sinnsykt sliten! Begynner på spray om en ukes tid for siste "fersk"-forsøk på riksen.. Dersom dette ikke funker, så tror jeg at dette blir siste forsøk på en stund. Selv om det er vanskelig å kaste inn håndkledet, så tror jeg at det er det beste nå. Jeg er så sint så veldig ofte, og griner enda oftere. Det er ikke akkurat bra for parforholdet heller. Stakkar mannen min som er så snill og god, han fortjener ikke denne furia!! Dette ble veldig "meg meg meg", men måtte bare få det ut. Sitter her og tuter, selvsagt. :-p

 

 

 

 

[Yasmin ♡hvor.e.du.lille.spire♡]

De er lov og tute litt av og til:) Har de ganske likt som deg, berre eg har ikke komt lengre en til at søknad om prøverør er sendt. Men eg syter, griner og syter enda mer. har noen pluss dager men MYE minus dager. sånn er de nok berre for oss ''spesielle'' har og e ganske sjalu på venner som kommer og sier ''ops eg blei gravid'' eller ser at gamle venner venter nr 1 og 2... Me får berre bite tennene sammen og prøve de me kan. ta pauser og slapp av. nå får me en lang pause kanskje. spørs når me blir sendt til haugesund. de føles godt og ikke tenke på noe av de der. å la legene gi beskjed når stresse starte igjen:) Stå på... alt ordner seg til slutt. vett de e knall tøft. men de styrke forholde å gleden når dere først får de til:)

[Endeligmamma<3]

Kjenner meg så igjen mipmip, akkurat som jeg skulle skrevet det selv....!!

Jeg er sååå lei meg og skuffa over at livet ble så vanskelig! Hater det jeg også når det er slik som dette...

Jeg er som deg inn i mitt siste forsøk i det offentlige nå...mange år med skuffelser og slit, det tar på det!!

Vil gjerne sende deg en PM, men du hadde ikke noen profil... send meg en medling om du vil da- kanskje det hjelper å snakke med en som er like lei seg som deg... god klem til deg..

[lykke i 2011? gravid!!]

jeg òg kan føye meg inn i rekken her.

Etter flere runder med pergotime, 2 prøverørforsøk, 2 graviditeter og 2 SA så har ikke vi kommet nærmere ønsket om barn. Og sjalusien river og røsker i kroppen for hvert vennepar rundt oss som blir gravide. Og dette med at du kjenner deg sint ofte, føler jeg meg så igjen i. Jeg kjenner meg bitter for hvor vanskelig det skal være for oss, når det stadig popper ut babyer hos alle andre. Og det som jeg syns er så frustrerende er at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med det. Skal jeg bare prøve å smile og være glad, eller hva? Åssen klarer dere hverdagen??

 

[Mirakel <3]

Hei :-)

 

Jeg er også lei prøverørsstyret,men jeg tar meg pauser innimellom for å orke ett til...

Jeg har begynt å tenke på alt en kan være glad for. Jeg traff ikke min samboer før jeg var 27 og da hadde jeg vært veldig uheldig i kjærlighetslivet og hadde vært singel i flere år bortsett ifra noen korte affærer...

Derfor så tenker jeg at jeg er kjempeheldig som ikke er alene og at han og jeg passer kjempegodt isammen og at han støtter meg og sier at vi kan også ha det fint uten unger. det er nok mest jeg som ivrig her,men han er med..he he..

Jeg er frisk,bortsett ifra endometriosen.. Har stor familie som er der,har jobb og gode kollegaer,jegskal skaffe meg valp og har en kastrert hannkatt som jeg er glad i osv...

 

Jeg griper tak i alt jeg kan for vi har mye å være glad for også og det finnes faktisk verre ting enn det å ikke få barn...

Misforstå meg rett fordi det er jo et ønske som er stort ,men...:-)

[popstar]

Jeg er enig med søta ovenfor her, visst må man kjempe, men samtidig må man sette seg ned å akseptere situasjonen. Ta ett valg. Jeg kan velge å bruke resten av livet mitt på å være deprimert over at livet er fullt av motgang, eller så kan man velge å se hele aspektet ved livet. Alle små kjærtegn og smil man møter på en dag! Ja, livet er urettferdig for noen, but it's not a damn shit you can do about it, other than smile:)

 

Jeg har vært igjennom så mye dritt siden jeg var 4, så det er helt latterlig... Og det slutter aldri å by på motgang på motgang, men nå bare ler jeg av det og sier fuck it istedet;)

[håpefull *er mamma*]

Du høres sliten ut, mipmip. Aldri dumt med en pause i ny og ne, så kanskje ikke så dumt med en etter dette forsøket, HVIS du ikke lykkes. Da får man til til å leve litt imellom. Nå har ikke jeg oversikt over hvor mange forsøk du har hatt hatt, hvor lang tid det har gått i mellom, hvor åpen du er til de rundt deg ift den prosessen du er i, samt evt hvor mye støtte du får fra dem. Flott at du her en snill mann :-)

 

Sender deg masse positiv energi og mange trøsteklemmer. Lykke til på neste forsøk ;-)

[mipmip]

Heihei alle sammen.

 

Tusen takk for koselige og trøstende OG motiverende kommentarer! Det varmer :-) Jeg tenker mer og mer på at adopsjon kanskje er veien å gå for oss. Uansett, skal ta dette siste forsøket etter nyttår. Så får man sette seg ned dersom resultatet igjen er negativt, og tenke grundig igjennom alt sammen.

 

Jeg har mye å være takknemlig for også, en snill og herlig mann, gode venner og en kos familie/svigerfamilie. Skal forsøke å nyte jula så godt jeg kan og håper at humøret blir bedre etter hvert også.

 

Ønsker dere alle sammen en fin førjulstid. Og krysser fingre og tær for at vi alle blir vorende foreldre etter hvert.

 

Stoor klem fra meg