Påkledning, spising, legging.. ALT tar vanvittig lang tid og hun vil ingenting. Hvordan skal vi forholde oss til dette..??

[vims81 m/♀08 ♥♂11♥]

Frøkna er akkurat fylt 2år og VELDIG bestemt. Hun skal IKKE kle på seg, IKKE kle av seg, IKKE spise og IKKE sove..osv osv.. I tillegg så er det BARE mamma eller BARE pappa.. Sambo klikker nesten til tider, mens min tålmodighet er litt større - heldigvis Hva gjør man med dette? Hun er grei og snill i barnehagen så bare hjemme hun reagerer sånn..

[lillemirakel!!]

Vær bestemt. og gjennomfør handlingen

Ikke la henne bestemme

ikke gi henne for mange valg

 

Er jo vanlig at 2-3 åringer ønsker å være selvstendige og bestemme selv. Og det er utrlig slitsomt!

Man må vell bare svelge det i seg og være fast og bestemt:-)

 

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

hehe, lyder kjent dette gitt! Men det har heldigvis blitt bedre her i det siste, så nå trasser hun stort sett bare hvis hun er litt trøtt og sliten f.eks. Da hjelper det ofte å telle til ti TUSEN inni seg, og fokusere på at trass er en kjærlighetserklæring til oss som foreldre; det er oss de er tryggest med og elsker høyest, derfor tør de å trasse mot oss, men ikke mot bhg.personal, besteforeldre osv. =)

 

Har du forresten sett Alva sitt innlegg om trass inne på småtroll 1-2 år? Syntes det stod veldig mye fornuftig der igrunn;

 

http://www.dinbaby.com/forum/thread/142508763

 

 

[Anonym bruker]

Vi har innført "førstemann-prinsippet"...

Vi bor i andre etasje og nesten hver gang vi skulle opp trappa, så ble 3åringen veldig sliten og mente han burde bæres opp trappa. Jeg begynte å si "førstemann opp" med begeistret stemme, og jeg skal si deg at han fikk fart på seg. Når vi kom oss opp, var det samme greia med å kle av seg uteklærne. Da gjorde vi samme prosedyre igjen, og gutte kledde av seg som et olja lyn. Så nå bruker vi "førstemann" hver gang det er noe han ikke har lyst til å gjøre!

[vims81 m/♀08 ♥♂11♥]

Teller til ti tusen stadig vekk - og førstemann... prøver vi og, med litt vekslende hell. Nå for tiden er det påkledning av vinterklær og legging som er greia, legging tar ca 2 timer og i tillegg våkner hun flere ganger hver natt for å sove i vår seng. Vet godt vi må være prinsippfaste og holde oss til faste regler, men det er jammen ikke lett når alle sammen er slitne etter lange dager

[Cupcake!]

Ville bare si at dere er langt fra de eneste!!

 

Toåringen her i huset gråter om morgenen når jeg til slutt tvinger av han nattdrakten. "Naktdraaaaaakt" gråter han, "Kaaaaldt" og tviholder på nattdrakten. Og så er det bleia sin tur, "Bleeeeeeeeeiia" med tårer i øynene. "Du skal få ny bleie", "Nei, deeen" sier han og jeg må dra den tissetunge bleia fra han.

Og om kvelden kjører vi samme greia når klærne skal av og nattdrakten skal på.

Og jeg gidder ikke snakke om måltidene, jeg sier bare DRAMA!

 

[Gjest yrild]

Å nå ble jeg litt glad for at jeg tittet inn her selv om lillemann først blir to om noen dager.

 

I dag har han skreket i en halv time ute i parken (det var driiiitkaldt...) fordi han mistet"KJEHEHEHEKSEN" (hadde jo mange fler kjeks, men de var ikke "KJEKSEN"). Han ville ikke sitte i vogna, sparket av støvlene og vred seg så det var umulig å holde ham... begynte til slutt å le... må jo ha sett idiotisk ut med en hylskrikende unge (som tilslutt også dro av seg sokkene..) som mammaen nesten ikke klarer å holde fordi han vrir seg sånn.

 

Tror grunnen til disse voldsomme utbruddene hans (for det var ikke første gangen) er at han er trøtt og sulten (nektet både soving og spising i dag...), men kan jo ikke sitte på ham til han sover og tvinge ham til å spise (det skjer jo ikke ofte heller, normalt spiser han som en hest og sover nok!)

 

PHUH er helt utslitt!

 

Stor hilsen til alle mammaer med sinnatroll :-)

[Cupcake!]

Herlig å høre yrild

Noen ganger fantaserer jeg om at i andre hjem sitter barna pent ved bordet og spiser det de får servert. Og som velvillig lar seg bli avkledd og påkledd, vasket og skurt...

Men heldigvis så er det ikke slik at vi er de eneste i verden som har en gutt som gråter over pannekaker til middag fordi de var så "æsj" å ta på. Men som likevel etter en liten drama og protestaksjon spiser to stykker.

 

[lille sprelle]

Tid tar det i den alderen - tålmodighet må foreldrene ha.

La den unge damen få litt medbestemmelse, så skal du se det går greiere!

Utfordre henne på hva hun kan klare selv, la henne velge mellom to ting osv.

 

Det går selvsagt an å bare trumfe gjennom sitt i det tempoet man selv ønsker, men det er med på å knekke viljen, og den vil man jo gjerne at de skal ha i andre situasjoner når de blir tenåringer/voksne og står overfor vanskelige valg.

[Anonym bruker]

Helt enig med deg om at man må gi barna tid til å gjøre tingene på sin måte, selv om du vet de ikke får det helt til. Vilje skal man ha!

 

Og det å gi valgmuligheter er også bra. Men ser ikke helt hvilke valgmuligheter vi har når poden ikke vil kle på seg når vi skal i barnehagen. Han kan ikke kle på seg selv ennå så det er ikke et alternativ. Han vil leke med bilene sine og ikke gå i barnehagen (selv om han stortrives der og ikke vil hjem igjen). Så hvis han skal få gjøre som han selv vil i den situasjoen så kommer vi oss aldri ut døra. Så da blir det ofte til at vi må tvinge på han klærne, men heldigvis går det an å distrahere han litt slik at han ikke kjemper så mye i mot

[vims81 m/♀08 ♥♂11♥]

Den unge damen får være med på å bestemme flere ting, som rød eller rosa genser, brun eller rutete jakke, brunost eller leverpostei på matpakka..osv, men når det kommer til noen ting så kan hun ikke bestemme for hun ikke skjønner sitt eget beste. Hadde hun kunne bestemme uteklærne hadde det gjerne blitt pysj og gummistøvler, evt bukse og genser men ingen jakke, og hvertfall ikke lue. Og når vi skal kjøre bil vil hun KUN ha vinterdress på og når vi skal bruke vogn er det KUN jakke som gjelder.. Funker dårlig i -17

 

Sambo mener vårt barn er det eneste i hele verden som er sånn, så jammen litt godt å se at det finnes flere rundt omkring ;-)

[Lykkelit1]

Vi har en gutt som står i bro og hylskriker når han skal sitte i bilstol. Ikke er det mulig å "tvinge" ham ned heller. Er det noen med erfaring rundt dette, evt. har gode råd?

[Anettemor82]

Det er godt å lese at andre har "umulige" barn til tider også. Her er poden straks 3 år og jeg tenker at det er trassen som kommer fram nå. Han har alltid vært så snill og grei og er det stort sett nå også men jammen har han raseriutbrudd som ikke ligner noe av og til.

[tollotone]

Takk og lov at det er flere. I helgen så vi på hverandre og sa "vi blir nødt til å ta han med til lege, han virker jo helt gæern":) For et raseri! På søndag tok jeg tannkrem på tannbørsten hans og det skulle ikke jeg gjøre, det skulle "pappa gjort". Han gikk helt i fistel. Bleia på halv tolv, ilrød i ansiktet. La seg ned, stod opp, slo i veggen, la seg ned igjen, dunket hodet i gulvet og hikstet. Vi prøvde: å holde han inntill oss, ignorere han, synge for han, snakke om Sabeltann, bare se på han, rope høyt og til sist ga vi opp og det tok nesten 40 min før han var normal igjen.Vi blir faktisk nesten litt redde (derfor ropte jeg til han), men nå etter en 10 slike opplevelser etter han fylte 2 år i desember begynner vi å se at det går seg til etter hver gang. 90% av tiden er han jo normal. I barnehagen har de ikke merket noe:)

[sykkelpumpe]

Vår er også sånn, men hos oss går det meste greit om jeg bare tilbyr meg og synge Postmann Pat:) (håper det varer)

[Anonym bruker]

He he, så morsomt å lese! Hos oss er det konkurranse med pappa som funker. Når jeg roper "Hvem skal ha på pysjen?!" roper pappaen "Jeg!Jeg!", og da er 2,5-åringen lynrask og gjennomlykkelig for å få på pysjen. Sammen med maten, bilstolen og alt annet. Men når vi to er alene, hjelper ikke det trikset, siden jeg tydeligvis ikke er verdig konkurranse :-)

[mammatetogansketette:))]

hehe.. fornøyelig lesning, denne tråden- misforstå meg rett

 

Kjenner igjen dette ja. Han er ikke to før om tre uker, men det starta litt før advent tenker jeg... Plutselig hylte han en halvtime fordi han måtte inn istedet for å være ute da vi kom fra dagmamma... INGENTING hjalp. (Mulig det hadde hjulpet å gi han sjokolade eller noe, men det prøvde jeg ikke!

Vi har vært bestemt men vennlige, forklart hvorfor/ hvorfor ikke, snakket med han om det etterpå, at han ikke trenger å skrike sånn, at han jo bare blir sliten av det, snakket om det han evt. ikke fikk, og hvorfor ikke osv. Vet ikke hvor mye han forstod av det, men forsøkte å snakke "voksent" til han liksom, altså ha respekt for at han var sint, men forklare at han ikke måtte skrike sånn osv. Etter de første 4-6 utbruddene eller noe så ble de kortere etterhvert, og nå gir han seg fort. Vi gir også alternativer der det er mulig, avledninger begynner å funke igjen- innimellom....

Nå går det ganske greit, av og til får han jo viljen sin, (og blir overlykkelig) men når vi først har sagt nei, så holder vi på det med veldig få unntak.

Nå, omtrent to mnd siden første utbrudd, så går alt mye bedre, han kan begynne å hyle for noe, som for å teste om det er vits i liksom ? - for så å gi seg fort når han ser at vi ikke gir oss....

 

MEN er overbevist om at vi ikke slipper unna så lett, og er greit å vite at dette er normalt, er jo lettere å takle når man vet det- syns jeg i alle fall:)

[Trultemora er presseklar!!]

hehe... er ikke bare mitt barn hører jeg!

 

her er det ofte motsatt psykologi som funker!!

 

"ikke lov å kle av/ på deg buksa nei" med et smil, eller " nei jeg tror ihvertfall ikke du klarer dette" med et smil!

 

da er det ei som får fart på seg gitt rå-ler når hun da klarer å gjøre det jeg sier at hun "ihvertfall ikke klarer"!