Huff - er så redd!!!

[*anki *]

Må bare få luftet noen tanker. Har ingen indikasjoner på at noe er galt, annet enn psyken min... Det er i denne uke det har gått gale før, og no er jeg så redd og pessimistisk at det ikke er til å holde ut.

 

Ringte gyn.pol. igår og fikk time til ul mandag etter mye om og men. Sa til de at jeg ble lovet mye oppfølging denne gang, men har kun fått en ul og thats it... Skal på utvida ul og duotest, men der har jeg ikke fått innkalling enda og no er jeg over 11 uker... Syns jeg mister symptom også. Ikke så trøtt, ikke såååå vondt i pupper lenger, ikke noe kvalm osv... Blir sprø. Men er glad de fant en time til meg mandag. Jeg sa at det sikkert nok var meg selv som var hysterisk, men at jeg ikke får ro og ikke greier slappe av i det hele tatt, no når angsten for at noe er galt har meldt seg...

 

Dette var sutreinnlegg. Ikke likt meg i det hele tatt, men no er jeg no ikke i en normal psyke om dagen heller...

 

Takk for at du hørte på meg...!

[vilja80]

Hei!

Så bra at du har fått time på mandag. Når angsten først har satt seg er det vanskelig å slappe av før man vet at ting er i orden, så jeg synes det er veldig bra at du fikk ordnet deg en time. Jeg synes også det er rart at du ikke har fått mer oppfølging, jeg går til gynekolog, men har fått UL annenhver uke siden uke 7, og kan ellers ringe hvis det skulle være noe.

 

Jeg kjenner meg også veldig igjen i det du skriver. Jeg har mistet på ulike tidspunkter, men er nå 11 uker, og får det innimellom for meg at det helt sikkert kommer til å gå galt igjen! Jeg kan liksom ikke helt tro at det virkelig kan gå bra. Har ingen indikasjoner på at noe er galt, men må fortsatt stadig kjenner etter om symptomene fortsatt er der. Nå har kvalmen gitt seg litt, og da blir jeg skeptisk med en gang. Samtidig er det jo normalt at formen blir litt bedre når man nærmer seg 12 uker.

 

Ønsker deg lykke til på mandag, og hold oss oppdatert!

[Tobarnsmor i desember]

Hei anki

 

Forstår deg kjempegodt. Hadde det på same måten sjølv, og eg er ikkje av den hysteriske typen. Den veka det hadde gått gale flest gongar, var eg heilt ute.

 

Elles kunne eg bli kjemperedd når eg hadde ein god dag med lite symptom. Ein dag var eg til akupunktur og var veldig kvalm. Ho lurte på om ho skulle setje noko mot kvalmen. Det ville eg IKKJE, for så lenge eg var kjempekvalm var eg ikkje så nervøs.... Det roa seg etter passert 15 veker, og alt blei lettare då eg kjende liv sjølv kvar dag.

 

Det går heilt fint med meg. Er 36+2 idag. Snart fødsel :-)

[Lille diamant]

Føler veldig med deg anki..vet hvor vanskelig det er å tenke positivt etter så mange dårlige opplevelser. Sliter like mye hver gang jeg har blitt gravid, for har jo ingen gode opplevelser med svangerskap i det hele tatt

 

Men det er godt at du har fått time på mandag, slik at du kan få litt ro i sjelen. Håper alt er bare fint, og at du blir tatt godt vare på fremover!

 

Klem

[*vitaminbjørn*]

masse lykke til! LA OSS få høre hvordan d gikk

[*anki *]

Tusen takk for gode ord. Idag er ting litt bedre. Har fått igjen vonde pupper og er trøtt og sur, så da er nok alt bra... He he... Denne psyken og opp og nedturer er ikke gøy. Blir no virkelig smårar av det. Gleder meg til jeg evt kommer så langt at jeg kan kjenne spark. Håper da at jeg greier starte å glede meg og kan slappe av mer.

 

Det er klart det er vår tur no håp2010. Det var vi enige om og det skal det være også. Vi har hatt vår porsjon med uflaks no.

 

Kommer innom igjen i morgen med gode nyheter (håper jeg)

 

Ha en fin søndag alle gode jentene :-)

[*anki *]

Eh, håp 2010 hadde svara meg i en annen tråd...! I svime her.

 

Vilja80, vi er like langt vi da :-) når er din termin? Godt du får oppfølging. Ble lovet det jeg også, men hun jeg gikk til sist er i permisjon, så no mener de alt går så fint og det ikke er nødvendig... Bullshit. Er jo pisse nervøs her...! Men får se hva de sier i morgen.

 

Tobarnsmor i desember: du har no virkelig ikke lenge igjen. Godt å tenke på at jeg skal kjenne spark rundt juletider. Det er ikke lenge til. Ikke av den hysteriske type jeg heller egentlig. Det er nok hormoner som spiller inn masse no... Huff å huff!

 

Lille diamant og vitaminbjørn: ja det er dumt at vi skal bekymre oss så masse. Men når en er uheldig endel ganger sånn som oss på denne tråden, er det ikke noe rart heller. Tenker ofte på mitt første svangerskap så bekymringsløst det var. Tenkte aldri en tanke om at det kunne gå gale. Kjøpte vogn tidlig og var i fyr og flamme... Det er noe annet no ja...!

 

Men tvi tvi for i morgen...:-)