SETELEIE - HAUKELAND SYKEHUS ? LES DETTE!

[Anonym bruker]

Babyen min var i seteleie etter 37 uker og ble fortalt av legene paa Haukeland sykehus at jeg ikke hadde noen valg, vaginal setefodsel maatte det bli. Jeg var veldig redd for aa foede paa den maaten men ingenting jeg sa fikk legene til aa forandre mening. Voss sykehus utfoerer automatisk keisersnitt ved seteleie men kunne ikke ta meg inn siden jeg allerede hadde faatt avslag paa keisersnitt fra Haukeland. Hadde jeg visst dette ville jeg ha byttet til Voss sykehus foer jeg ble sendt til vurdering (ultralyd og rontgen) paa Haukeland sykehus. Haaper dette innlegget kan avverge at andre havner i samme situasjon.

 

[xyzaa]

Det var utrolig trist å høre. Har sett andre, lignende historier også.

 

Kan du søke et annet sykehus? Noen her i BiM-forum foreslår Førde sykehus som et alternativ, de skal visst være mer positive til ønsket om keisersnitt. Synes også at de på Levanger sykehus er "greie" på den måten.

 

Noen foreslår å velge et sykehus i en by hvor man har familie eller kjente som man kan bo hos mens man venter på fødselen, hvis reiseveien er lang.

 

Jeg har også erfart seteleie, Jeg ønsket keisersnitt, og den unge assistentlegen som jeg snakket med, "telte på knappene" om han skulle tillate det eller ikke - tross flere risikofaktorer, ikke bare seteleie. Men en overlege (sjefen hans) gjorde det klart at jeg fikk bestemme. Det var for 20 år siden. Selv om gutten vår snudde seg riktig vei tilslutt, har jeg helt siden vært engasjert ang. håndtering av seteleie.

 

Håper virkelig at noe ordner seg for deg. Ser at det har gått snart et døgn uten at det er kommet noen flere svar. Jeg skrev svar for noen timer siden, men det ble borte, grrrr... Så dette er annet forsøk.

 

Håper det kommer flere svar, med nye ideer om hvordan dette kan gå i orden på best mulig måte.

Masse lykke til!

[Suss@ med 3 gutter]

Men hvorfor er du så redd setefødsel?

[xyzaa]

Var det et spørsmål til meg, trådstarteren eller oss begge? Det ligger innrykket under mitt innlegg, så jeg ble usikker.

 

For min del, en av grunnene til at jeg aldri ville ha ønsket en setefødsel er at jeg kjenner noen tilfeller hvor det gikk veldig galt eller holdte på å gå veldig galt. I ett tilfelle endte det i dødsfall. Noen vil sikkert bedyre at det er blitt så mye bedre i dag med seleksjonskriterie, bekkenmåling osv., så jeg kommer til dette også:

 

Avhengig av hvilke forskning man heller til, er setefødsler i Norge (med den oppfølging og seleksjon som gjøres) enten LIKE trygge eller MINDRE trygge enn keisersnitt. Har ikke sett noen forskning som skal påvise at setefødsler er TRYGGERE enn keisersnitt ved seteleie. Altså, slik jeg ser det, ingen grunn til å ønske vaginal fødsel ved seteleie.

 

Det var altså to av de mange grunnene til at jeg ikke ønsket å føde vaginalt i seteleie den gang, og ikke ville ha ønsket det i dag heller. Og de gravide som i dag ønsker keisersnitt pga. seteleie, har all min respekt og støtte. La oss gjøre alt det vi kan for dem.

[Suss@ med 3 gutter]

Ja skjønner jo att det kan høres skremmedne ut. I mitt tilfelle fikk jeg ikke noe valg. Og det er jeg glad for i dag, fikk max oppfølging hele veien, hadde 2 jm 2 fødselsleger, anestesi lege, barnelege og en hau av hjelpepleiere til stede under fødsel.

De stod hele tiden med ul for å sjekke leie, og var klare til å ta ks på minutter. Så på de sykehus, tror det hovedsakelig er haukeland og i kr-sand så er de faktisk i verdens klasse på seteleie.

Jeg følte meg i supertrygge hender og hadde en mye bedre opplevelse enn når førstemann kom "riktig vei". Men for all del jeg skjønner att det ikke er noen ønskelig sitvasjon, og har all respekt for de som velger ks. Men tror faktisk att på de nevnte sykehus er man i trygge hender:)

[Anonym bruker]

Tusen takk for all din stoette xyzaa, jeg hadde heldigvis muligheten til aa dra til England hvor jeg har familie og skal ha keisersnitt neste uke. Sykehuset som har tatt meg inn har en av de ledende foedeklinikkene i Europa og det er veldig interessant at vaginal foedsel ikke engang ble tilbydt etter at det ble fastslaatt at barnet var i seteleie. Sykehuset vil rett og slett ikke utfoere setefoedsler siden de er sett paa som mer risikofylte enn keisersnitt.

 

Har blitt fortalt av foedselsleger paa Haukeland at de har stor kompetanse paa dette omraadet og jeg er sikker paa at mange kvinner har hatt gode erfaringer med setefoedseler. Jeg kom til min besluttning om ikke aa ville ha setefoedsel etter mine egne undersoekelser og foelte meg maktesloes naar jeg ble utelatt fra bestemmelsesprosessen om hva som skulle skje under mitt barns foedsel. Jeg er helt enig med deg xyzaa- kvinnen boer ha noe hun skulle ha sagt i disse situasjonene, hun (og ikke legen) er den som maa leve med konsekvensene om noe skulle gaa galt.

[xyzaa]

Så gledelig at det blir en løsning som er grei for deg. Ser at du skriver nå på et engelsk tastatur - det betyr vel at du er der allerede, klar til ks. Og snart vil vi kunne gratulere deg også.

[Trippel glede ***]

Her kommer en HUNDRE PROSENTS MOTSTANDER av setefødsler og med maaaaasse erfaring fra KK på dette temaet.

 

Der er de bare fanatiske, fordi de mener de er ledende i Norden på dette feltet, og at andre land ser til dem. Det er forsåvidt greit det, de har flest setefødsler i året i Norge og har sikkert dekning for påstandene sine. Men det er mer holdningene deres jeg er sjokkert over. De tillater ikke andre synspunkter, og skal trumfe igjennom. Er man engstelig, snakker man for døve ører der. De har bestemt seg.

 

Jeg er fullstendig subjektiv her, men jeg har hatt to seteleier, og begge har endt i keisersnitt på KK, enda de har både overtalt og nærmest truet meg til setefødsler Jeg er så sint, så sint på behandlingen jeg fikk! Denne gangen (3. mann, som jeg liksom bare antar kommer til å ligge i sete også) skal jeg HELDIGVIS føde ved et annet sykehus, fordi vi har flyttet til en annen kant av landet). Dessuten får jeg vel antakelig ikke lov å føde nå, fordi jeg har to ks fra før.

Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om erfaringene mine fra KK, men oppsummert vil jeg bare si at det er nok for meg å vite at kirurgen etterpå sa at barnet hadde dødd (1. gangen) dersom det hadde blitt en setefødsel (navlestrengen TRE ganger rundt halsen, så dere kan jo selv tenke dere at om det hadde blitt strupt på veien ut). Og at jeg selv og barnet holdt på å stryke med andre gangen.

 

Jeg VET at det kan gå helt greit med setefødsler og, og de er utrolig proffe når det først kommer til et keisersnitt på KK, der har jeg bare ros å komme meg. Men det er mer "gamblingen" jeg synes de bedriver. De sa til og med at jeg måtte forstå at hvis jeg gjennomgikk setefødsel på FIKK DE MER Å FORSKE PÅ!!!???!!! Les: bare gi ungen vår til oss du, så skal vi se om det går bra....

 

Keisersnitt er absolutt ingen fest, men av to onder velger jeg faktisk det!

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei trippel glede.

 

Var det altså slik at du fikk planlagt KS? Kunne du i såfall tenke deg å utdype litt rundt det? Jeg tenker da på hvordan du fikk dette innvilget. Haukeland utøver jo en tvang ovenfor kvinner som man ellers forbinder med psykiatriske institusjoner. Jeg mener lovverket faktisk gir rett til å velge keisersnitt i enkelte tilfeller (som ved angst og seteleie) og at Haukeland bryter loven ved å utøve tvang på den måten de gjør. Uansett hadde det vært fint å få vite litt mer rundt den situasjonen du var igjennom. Det er en stakkar på 3. trimester som har barn i seteleie og som tvinges til vaginal fødsel slik det ser ut. Jeg får vondt langt inn i sjelen ved å tenke på den behandlingen hun utsettes for. Dette til tross for at barnet er for stort til å falle inn under standar kriteriene for vaginal setefødsel. Kanskje kunne man ha overbrakt henne noen tips for hvordan hun kan få innvilget ks allikevel.

Til HI: Jeg skulle ønske at du kunne sendt en klage på KK til helsetilsynet. Det at du har blitt tvunget til å flykte landet for å få føde på en måte du er trygg på, er rett og slett så skammelig at jeg har ikke ord. Hvis man leser rettningslinjene fra Helse og omsorgsdepartementet for fødselsomsorgen i Norge, mener jeg det kommer klart frem at det ikke er tiltenkt at gravide kvinner skal oppleve seg slik behandlet at de må forlate landet. Praksisen på Haukeland kommer ikke til å forandre seg før brukerene begynner å klage. Det har nylig kommet frem at Haukeland er en absolutt værsting når det gjelder fødselsskader på kvinner (kun slått av sykehuset Elverum) og ledelsen kalles i disse dager inn på teppet til helsetilsynet. Dette er derfor trolig et godt tidspunkt å sette fokus på annen uheldig praksis ved fødeavdelingen.

 

[Trippel glede ***]

Hei anonym, jeg er ikke så ofte innom her. Derfor seint svar fra meg.

Vet ikke helt om jeg kan hjelpe hun i den situasjonen du snakker om - men for å utdype litt min historie:

 

På førstemann fikk jeg beskjed en uke før at det likevel ble et planlagt keisersnitt, etter mange uker med frem og tilbake. Jeg hadde både grått og vært skikkelig engstelig gjennom hle siste delen av svangerskapet på grunn av at det var påvist seteleie, men de overbeviste meg om å føde. Så ble det altså kontramelding, om at det ble KS. Det var IKKE pga seteleie, men fordi jeg var allerede en over uke på overtid og hadde en diabetes 2 diagnose før svangerskapet. Det var en kirurg fra et annet land som tok den beslutningen, og uten å utlevere vedkommende så ga denne personen uttrykk for at man bedrev en noe vågal praksis når det gjaldt seteleie ved KK. Det var også denne kirurgen som sa at barnet ikke hadde overlevd hvis jeg hadde gått gjennom en setefødsel.

 

Med nummer to hadde jeg selvsagt akkurat denne siste setningen i hodet, og var nok en gang levende redd for å føde i sete. Men all angst og uro ble ikke hørt, det eneste jeg klarte å argumentere meg frem til, var at jeg skulle få KS på termindatoen. Så kom selvsagt barnet FØR termin, og jeg prøvde å føde. Det endte i hastekeisernitt, som altså KK bestemte. Det var en helt utmattende opplevelse, med masse komplikasjoner. Jeg mener det virkelig når jeg sier at jeg de gamblet med både mitt og barnets liv. Sånn føltes det.

 

Du snakker om vekt på barnet, og jeg ringte selv rundt til flere sykehus i Norge for å høre hvilken vektgrense de hadde for å føde i seteleie. INGEN ANDRE SYKEHUS ENN KK tillot opp til 5 kilo!!!! det skremte meg skikkelig. Min første veide 4,3, og det er et stort barn å føde i sete!

 

Jeg er ikke ute etter å skremme, og jeg er veldig subjektiv her, men jeg føler virkelig med hun som nå går igjennom dette i 3. semester.

 

Her som jeg skal føde nå, føler jeg meg veldig godt ivaretatt, jeg blir tatt på alvor, slipper å krangle og har fått beskjed om at jeg får et planlagt KS cirka to uker før.

 

Når det gjelder regelverket, kjenner jeg ikke godt nok til det. Og i en sånn situasjone opp mot fødsel, har man egentlig ikke krefter til å kjempe mot systemet. Da er det godt hvis noen andre kan gjøre det for en. Men jeg er enig, hvis her begås lovbrudd, må myndighetene varsles!

[Anonym bruker]

Hei Trippel glede og takk for svar,

Jeg er rett og slett sjokkert. Har du vurdert en klage til helsetilsynet, selv om det kanskje er en stund siden nå? Haukeland virker som et rent mareritt. Er glad jeg bor på østlandet. Leste forresten at ledselsen der kalles inn på teppet til helsetilsynet i disse dager. KK er en absolutt værsting på 3. og 4. grads rifter, kun slått av sykehuset elverum!

Haukeland bryter jo de nasjonale retningslinjene for vaginale setefødsler. Et av kravene for vaginal forløsning er barn estimert til å veie under 4 kg og eventuelt individuell vurdering mellom 4 og 4.5 kg. Over 4.5 kg skal dermed forløses ved keisersnitt. Var sistemann estimert til å veie over 4.5 kg har KK altså brutt retningslinjene gitt av norske helsemyndigheter og jeg vil derfor tenke også brutt kravet til faglig forsvarlighet som pålegges gjennom helsepersonelloven. Det skal heller ikke foreligge alvorlige obstetriske komplikasjoner eller alvorlige maternelle sykdommer. Når du har hatt et keisersnitt tidliger, noe som øker faren for livmorruptur og i tillegg har diabetes, noe som øker faren for stort barn OG selv ikke ønsker å føde vaginalt, mener jeg at det ikke har vært anledning til å nekte deg keisersnitt. Man har riktig nok ikke bestemmelserett, men medbestemmelserett har man og i ditt tilfelle ville ikke KK kunnet dokumentere at det var UFORSVARLIG med keisersnitt. Slik jeg leser lovverket (pasientrettighetsloven og helsepersonelloven) og stortingsproposisjonen "en gledelig begivenhet" som leger føringen for fødselsomsorgen, så måtte sykehuset i ditt tilfelle faktisk dokumentert at det var uforsvarlig med keisersnitt for å kunne nekte deg dette. Visste du at barnet var over 4.5 kg skulle det uansett ha eksludert deg fra å føde vaginalt. I tillegg er fødselsangst en medisinsk indikasjon for keisersnitt. Angst er en medisinsk lidelse på linje med en hvilken som helst annen sykdom.

Du skriver at du ble "overbevist" til vaginal fødsel. Har du noen tanker om hva som hadde skjedd hvis du kun hadde sagt NEI, NEI og atter NEI?

Jeg synes uansett at flere burde ha klaget denne type behandling inn for helsetilsynet. Blir det økt fokus på denne tvangsbruken så kan det påvirke de politiske signalene slik som tilfellet er nå for perinealrifter. Det er bestemt fra helsemyndighetenes side at tallet SKAL ned og det medfører at bla Haukeland henges ut i avisene som dårligst i klassen intill de skjerper seg.

[Trippel glede ***]

Hei igjen,

jeg ser at du har satt deg godt inn i lovverket, og med det du opplyser, føler jeg meg selvsagt ENDA mer overkjørt. Jeg var HELT utmattet mot slutten, og det hjalp heller ikke at min mann argumenterte intenst. Så bøyer man av, og velger å tro at de kan best, som de sier.

 

Førstemann var estimert til over 4,2 kilo, såvidt jeg husker. Men her tok de altså feil med nesten en kilo, noe jeg selvsagt aksepterer (de kan jo ikke treffe på grammet). Jeg gikk gjennom denne bekkentesten for å se at bekkenet var stort nok, Men likevel - det at jeg beveget meg farlig OVER eller opp mot en øvre grense på barnets vekt, gjorde meg utrolig urolig. Og igjen, dette at jeg da altså undersøkte selv at Haukeland utøver en annen praksis enn de største andre sykehusene i landet.....!

 

Det du nevner om medbestemmelsesrett, nevnte jeg for dem ved begge anledningene. Det ble avvist...! Det var bare noe mumling rundt det. De kan og vet best er liksom holdningen, så der blir man bare ignorert. Og så ville jeg liksom ikke bli en av de hysteriske som roper om keisersnitt for enhver pris eller "leker" at jeg har angst. Jeg var jo bare skikkelig usikker, utmattet og genuint engstelig etter min forrige opplevelse, ved andremann. Jordmor var heller ikke til stor hjelp. Den skal være temmelig tøff, den som står opp mot dette "regimet"!!!

 

I og med at jeg så sent som i uke 38 (!) fikk påvist seteleie med nummer to (jeg hadde selv hevdet i flere uker at jeg trodde det var seteleie), og fikk til svar at jeg IKKE FIKK (!?) ultralyd for å verifisere det den uken, betalte jeg selv for ultralyd på en privat klinikk, og fikk påvist seteleie. Legen der sa at de hadde sendt meg til utlandet for keisersnitt om så var, om jeg hadde kommet dit tidligere....bare for å unngå KK-problemet.

 

Mitt forslag er å kontakte media, de kan sette søkelyset på dette. Det har jo vært oppe i avisoppslag tidligere i Bergens Tidende blant annet, men det er tydeligvis "mer å hente her"! VG, TV 2 og NRK er jo også andre aktuelle kanaler.

 

Til slutt vil jeg si at jeg selvsagt, med begge, har hatt et inderlig ønske om å føde vaginalt. Men så er det altså denne seteleie-problematikken som har avgjort.

[mia86]

Jeg kjenner virkelig at jeg holder på å koke over av å lese i denne tråden! Jeg har også opplevd et mareritt på Haukeland!

 

Min historie:

Jeg ventet tvillinger, i uke 33 ble det oppdaget på UL at tvilling 1 (den som vil bli født først) lå i seteleie. Tvilling 2 lå i hodeleie, noe som betyr at hodene deres var i en slik stilling at hakene ble hektet fast i hverandre. Situasjonen hadde faktisk vært mye bedre om begge to lå i seteleie.

Jeg sa at jeg ikke hadde lyst til å føde vaginalt, og spurte fødselslegen om han kunne søke om KS. Nei det ville han ikke gjøre før uke 36 sa han, for de kunne snu seg frem til da. Jordmoren min sa senere at dettte var blank løgn, de hadde absolutt ikke plass til å snu seg lengre. I tillegg VISSTE jeg at halvparten av alle tvillinger blir født før uke 37, derfor ville det å søke om KS så sent som uke 36 mest sannsynlig være forsent. Hva om de kommer før du har søkt spurte jeg han, da fikk jeg til svar at enten vil tvillingene komme ut veldig fort, eller så ble det akutt KS, men at de fleste tvillinggravide gikk helt frem til termin så jeg skulle ikke bekymre meg for at fødselen startet før, altså han løy igjen.

Sjansen for at hele greia skulle ende i akutt KS var veldig stor, men han ville absolutt at jeg skulle prøve å føde vanlig for å se om tvillingene løsnet fra hverandre, noe jeg mente var helt uaktuelt. Mannen min ringt til han og maste om at han skulle sende inn søknad, til slutt sendte han i uke 35. Jeg greide likevel ikke å roe meg ned før vi hadde fått innvilget KS, jeg var livredd for at barna mine skulle dø eller få alvorlige skader under fødselen. Jeg sov ikke, greide ikke spise, og jeg grein døgnet rundt. Til slutt fikk jeg endelig en telefon om at jeg skulle få komme på KS-samtale.

 

Men tror dere ikke vannet gikk to dager før denne samtalen? Jeg var livredd, tenkte ikke klart så mannen min måtte tvinge meg til å dra på sykehuset. Det var helt grusomt! Fødselen var igang, det var ikke noe jeg kunne gjøre for å stoppe det. Jeg hadde skrevet et langt brev med argumenter for hvorfor jeg ville ha KS som jeg egentlig skulle hatt med på samtalen, det tok vi med og viste på sykehuset.

Husker jeg lå inne på fødestuen, det var 8 personer der; fødselsleger, jordmødre, barneleger og barnepleiere. Alle prøvde å tvinge meg til vaginal fødsel, men jeg slo meg totalt vrang. Jeg hylgrein og ville ikke la noen røre meg. Mannen min kjeftet på overlegen, og sa at han måtte da for f**n ha et hjerte selv om han var lege. Til slutt gav de seg, og det var kun fordi jeg mistet kontrollen helt og nektet å samarbeide. Mannen min ble dratt ut på gangen for å be legen om unnskyldning for det han hadde sagt, helt utrolig spør du meg.

 

Jeg synes det er utrolig at de kan behandle mennesker på denne måten. Jeg blir kvalm av å tenke tilbake på det som skjedde, og føler virkelig med alle de andre stakkars kvinnene som blir totalt overkjørt på dette galehuset!

[Anonym bruker]

Men i innerste h...vete. Flerlingsvangerskap er jo en KONTRAINDIKASJON på vaginal setefødsel. Si meg mia, burde du ikke klage dette inn for helsetilsynet?! ! De er jo gale på Haukeland. Før eller senere klarer de vel å ta livet av noen der borte.

[mia86]

Tja, om tvilling 2 ligger i sete så er det ikke så farlig, det er faktisk lettere å hjelpe den ut da. Men med en gang tvilling 1 ligger i sete så er det mye verre. Tanken om å klage har slått meg ja!

 

De har faktisk greid å gjøre en tvillingjente der multifunksjonshemmet, undersøkelser har vist at om hun hadde blitt tatt med KS tidligere så hadde hun vært helt frisk nå. Haukeland nektet som vanlig å høre på moren som tryglet og ba om KS, og tvang henne til en tøff vaginal fødsel. Det gikk galt og endte i katastrofesnitt, men da var det forseint. Utrolig tragisk altså.

Vet og at en annen tvillingmor og ene tvillingen døde under et katastrofesnitt der, årsaken til det vet jeg ikke. Jeg skal hvertfall ALDRI føde der igjen.