Mannens tanker om adopsjon?

[Ele]

Hei alle sammen!

Det er litt tidlig å tenke på adopsjon enda, vi har tre forsøk med prøverør foran oss, men jeg klarer ikke la være, adopsjon har alltid vært noe "for meg"!

Min bekymring er mannen min... Han har aldri vært veldig innstilt på adopsjon, er redd han ikke får samme forhold til barnet om det ikke er hans eget dna...

Er det noen av deres menn som har samme bekymringer? Selv er jeg overhode ikke i tvil om hva jeg vil føle... Betyr det at mannen min ikke bør adoptere...?? Skummelt å tenke på at han kanskje ikke ønsker det... Jeg har ingen planer om å presse på, dette er noe han må ønske, som meg, om det skal gjøres, men hva om det betyr at jeg lever resten av livet uten barn for hans skyld...??

[snøfilla - mamma til 2]

Anbefaler dere på det varmeste å delta på et adopsjonsforberedende kurs!

 

Mulig at det har blitt obligatorisk nå, og jo tidligere dere deltar desto bedre er det. Der får dere begge (både du og mannen) belyst viktige sider ved det å adoptere, og da vil dere bli mere trygge på valget dere tar og utfordringene dere står overfor. Og så er det en fordel å kjenne gangen i prosessen før den starter (og før første samtale med utreder i barnevernet).

[Suksessterta *gravid*]

Har det litt likt her.. Jeg er veldig innstilt paa at hvis vi ikke faar det til saa er adopsjon et godt alternativ for oss. Mannen er litt lunken, men jeg er ikke sikker paa om det er fordi han mener at det aa "gi opp" at vi skal faa dte til selv eller om han har store reservasjoner mot aa adoptere. Tror egentlig det forste, men vil ikke diskutere det for mye foer det blir litt mer aktuelt for oss