Dikt om sorg?

[Anonym bruker]

Noen som har noen fine dikt eller sangtekster om sorg og det å miste noen?

 

Takk.

[Anonym bruker]

Ja, jeg vet om ett, men det er jo spesifikt om å miste sin kone. Fint er det ihvertfall:

 

Plutselig i desember.

 

Plutselig i desember. Jeg står til knes i sne.

Snakker med deg og får ikke svar. Du tier.

Elskede, så er det altså hendt. Hele livet vårt,

smilet, tårene og motet. Symaskinen din

og alle arbeidsnettene. Reisene våre tilslutt:

- under sneen. Under den brune kransen.

 

Alt gikk så fort. To stirrende øyne. Ord

jeg ikke forsto, som du gjentok og gjentok.

Og plutselig ingenting mer. Du sov,

Og nå ligger de her. Alle dagene, sommernettene,

druene i Valladolid, solnedgangene i Nemi

- under sneen. Under den brune kransen.

 

Lynsnart som når en bryter slås av

blir alle billedsporene bak øyet tonet ned,

visket ut av livets tavle. Eller blir de ikke?

Den nye kjolen din, ansiktet mitt og trappen vår

og alt du bar til huset. Er det borte

- under sneen. Under den brune kransen.

 

Kjæreste venn, hvor er vår glede nu,

de gode hendene, det unge smilet,

hårets lyskrans over pannen din, ditt mot

og dette overskudd av liv og håp?

- Under sneen. Under den brune kransen.

 

 

Kamerat bak døden. Ta meg ned til deg.

Side ved side. La oss se det ukjente.

Her er så ødslig nu og tiden mørkner.

ordene blir så få og ingen hører mer.

Kjæreste, du som sover. Evrydike.

- Under sneen. Under den brune kransen

[Anonym bruker]

Det var nydelig, takk for at du delte det.

 

Har mistet mammaen min..så hvis noen har noen dikt som passer blir jeg takknemlig.

[Anonym bruker]

Den siste tåre – den siste klem..

 

I natt klokken 12,

 

kom hun aldri hjem.

 

 

 

Jeg trodde de spøkte, men intet smil å se,

 

Dypt inni meg, kunne jeg fortsatt høre henne le

 

De sa hun ikke led, de sa det gikk fort

 

Men smerten vi nå fikk, vil den aldri gå bort?

 

En siste gang fikk vi se henne,

 

Hun lå der så fredlig.

 

Har hun det bra? Har hun det kjedlig?

 

En siste tanke, et siste blikk

 

jeg glemmer aldri den følelsen jeg fikk.

 

Hun vil alltid bety så utrolig mye for meg..

 

Mamma, jeg vil alltid elske deg!

[Anonym bruker]

Kondolerer!

 

Jeg har selv mistet min mor for noen år siden, og har skrevet noen dikt i forbindelse med det.

Fant bare ett av dem nå, men kan se om jeg finner flere litt senere om du ønsker.

De er nødvendigvis ikke så bra, og de er gjerne litt egosentriske, men man blir gjerne litt det når man står midt i sorgen.

 

Hører du meg mamma,

når jeg roper etter deg?

Jeg vet du er der ute,

passer du på meg?

 

Ser du meg mamma,

og alt jeg gjør for deg?

Jeg gjør så godt jeg kan,

er du stolt av meg?

 

Er du hos meg mamma,

når jeg savner deg?

Når mine tårer triller,

er det du som trøster meg?

 

Føler du meg mamma,

slik jeg føler deg?

Din varme og din godhet

den bærer jeg med meg.

[Anonym bruker]

Tusen takk for at dere deler. Tårene trilte på det siste diktet der..jeg vil gjerne høre flere om du vil.

 

Takk.

[Anonym bruker]

til anonym 14.11

 

Det var et utrolig fint dikt!! Ble nesten helt satt ut her. har selv mistet mammaen min for 4 år siden...og nå kom det mange minner her, tårene triller i vei.

 

tusen takk for at du delte diktet ditt...var mange kjente følelser der.

[Anonym bruker]

Så fint at dere likte det jenter

Det gjør godt i hjertet om mine skriverier kan hjelpe andre gjennom deres sorg også.

 

Jeg har prøvd å lete frem flere dikt, men er redd de fleste har gått tapt i bytte av datamaskiner.

Fant ett lite til, men det er kanskje ikke helt det HI er på jakt etter?

Kan poste det alikevel..

 

Goodbye

 

The darkness came, and we don't know why,

but the day had come, your day to die.

A life so young, but a soul so old,

destiny fulfilled, and the body cold.

In the ground it lays, but your soul will never,

so this is goodbye,

goodbye for now, but not forever.

 

[Anonym bruker]

Anonyme 14.11 - veldig fint dikt!

[Anonym bruker]

HI her, takk for at du orket lete og at du la ut et dikt til, men synes fortsatt det første var best og utrolig rørende.

 

Her er et jeg fant på nett, vet ikke hvem som har laget det, men det var utrolig fint;

 

”Jeg står ved stranden. Et skip sprer sine hvite seil i morgenbrisen og seiler ut over havet.

 

Hun stråler ut styrke og skjønnhet,

og jeg står og ser til det til sist kun er en liten hvit flekk der hvor himmel og hav møtes.

Da sier en mann ved min side ”der er hun borte”

Borte hvor?

Borte for mine øyne, det er alt.

Hun er like stor i mast og seil som da hun seilte herfra,

og hun er like i stand til å bære sin last til sitt mål.

Hennes minkende størrelse er i meg, ikke i skipet.

Og akkurat samtidig som en ved min side sier ”det er hun borte”

er det andre øyne som venter henne komme og andre stemmer som er klare til å juble:

”der kommer hun”

 

Og dette er å dø."

 

[Anonym bruker]

Nydelig dikt, 14:11!

 

Dette synes jeg selv er fint (egentlig en sangtekst):

 

Halvdan Sivertsen - Aleina

 

Så e du borte så e det sant

Sundslitt e bandan æ vet vi bandt

Æ trudd du sku' gro og bli fri her

Æ trudd du sku' leve og bli her

Sakta sekunda daga og netter

Livet går videre og æ følge etter

 

Så kan æ takke førr det det du ga

Leite frem lykka i det som va'

Men minna e dårlige våpen

Når sorga ligg naken og åpen

 

Sakte sekunda, daga og netter

Livet går videre og æ følge etter

 

Vis mæ en vei og ei åpen dør

Hjelp mæ nu den som kan bær ei bør

Kom ta mæ med, få mæ på beina

Æ kan ikke klar det aleina

 

Så e du borte så e det sant

Sund slitt e bandan æ vet vi bandt

Æ trudd du sku gro og bli fri her

Æ trudd du sku leve og bli her

Sakte sekunda, daga og netter

Livet går videre og æ følge etter

 

 

 

[Anonym bruker]

Å ja, den sangteksten er jo kjempefin! Takk for at du delte Sukk,,er så godt men vondt å lese slike ting.

[Anonym bruker]

flere?

[Anonym bruker]

Stop all the clocks.

 

Stop all the clocks, cut off the telephone.

Prevent the dog from barking with a juicy bone.

Silence the pianos and with muffled drum,

Bring out the coffin, let the mourners come.

 

Let aeroplanes circle moaning overhead

Scribbling on the sky the message She Is Dead,

Put crepe bows round the white necks of the public doves,

Let the traffic policemen wear black cotton gloves.

 

She was my North, my South, my East and West,

My working week and my Sunday rest,

My noon, my midnight, my talk, my song;

I thought that love would last for ever: I was wrong.

 

The stars are not wanted now: put out every one;

Pack up the moon and dismantle the sun;

Pour away the ocean and sweep up the wood.

For nothing now can ever come to any good.