2 år og soving i mamma og pappas seng

[WPW]

Vi har en liten gutt på 2 år som har sovet veldig fint i sin egen seng i ca ett år nå. Han har lagt seg kl 19 og sovet til kl 0800 med bare et par oppvåkninger der han får litt vann. Dette har vært helt greit fordi vi vet at han sovner igjen med en gang.

 

Halloween og stilling av klokka samme helg med påfølgende diare uka etter ødela alt:(

 

Han ble kjemperedd, og vi lot han selvsagt sove i vår seng pga både sykdom og det at vi følte at han var blitt litt redd. Første natta i vår seng gikk fint, men de påfølgende nettene ble han mer og mer våken. Tredje natta lå han faktisk og sang:oP

 

Da jeg var på besøk hos mine foreldre i Oslo uka etter sov vi på samme rom, og han kunne ikke komme oppi min seng fordi den var for liten for både meg, han og baby på 11 uker. Han gråt derfor i en time den ene natta, men jeg var jo inne i rommet sammen han, så jeg antar at han følte seg trygg. (Håper iallfall det!!)

 

De to nettene etterpå gikk veldig fint, men så begynte han igjen. Da var jeg så sliten pga nattevåk med baby at jeg lot han sove inne hos morfaren sin. Da skjedde det samme igjen. Han sovnet fint første natta, men natt nummer to lå han våken og sang. Hverken han eller morfaren hans fikk sove for å si det sånn..

 

Nå er vi hjemme igjen, og han sover på eget rom. Men i natt våknet han og ville inn til oss. Vi KAN jo ikke ta han inn når vi vet at det fører til netter uten søvn for både han og oss. Så satt hos han til han roet seg. Han våknet 3 ganger, og vi tok hver vår tørn annen hver gang med å sitte inne hos han.

 

Mitt spm er: Gjør vi det rette?? Det skjærer meg i mammahjertet å høre han gråte, men vi kan jo ikke ta han inn til oss. Vi har knøttlite hus, så det er ikke plass til madrass på gulvet som han kan ligge på på vårt rom. Jeg er så redd for at han har mareritt, men så lenge vi går inn til han og viser han at han er trygg må vel det være greit?

 

Noen andre med lignende erfaringer?

[Collette]

Uff, det er så vondt når de gråter sånn. Vi har hatt det litt på samme måten den siste uka. I natt våknet han og ville inn til oss. Han gråt og gråt og var helt utrøstelig. Det jeg gjorde var å fortelle om alle barna i barnehagen og at nå er det natta og alle barna sover i senga si. Så sa jeg navnet på alle sammen og at de sov i sin egen seng. Det samme med besteforeldre osv... Til slutt hentet jeg skjerfet mitt og sa at han kunne få lov til å ha det oppi senga og selvfølgelig at vi passer på ham osv.. Han roet seg fint med det.

 

Jeg tror dere gjør det rette. Det er viktig at hele familien får sove, for da blir dagen så mye enklere.

[lille sprelle]

snupp kommer inn til oss, særlig når hun er i dårlig form.

vi bærer henne inn i egen seng og roer henne ned der. Heldigvis sjelden hun gråter.

 

Jeg tror alle sover bedre i sine egne senger, men at barn av og til trenger hjelp til å finne roen.