11 uker gammel baby - jeg ønsker å få henne til å sove i egen seng. Noen tips?

[WPW]

Fra hun ble født har jeg latt henne ligge på puppen så mye hun vil, også når hun bare bruker meg som smokk. Hun tar ikke smokken. Dette har vært min strategi for å se om hun vil sove lenger på natta enn broren gjorde da han var liten. Han tok riktignok smokk...

 

Hun ligger inntil meg på natta, men nå begynner det å tære på min søvn, og jeg føler også at hun begynner å bli mere var for mine bevegelser. Jeg føler at hun ikke roer seg like lett inntil meg, og da blir det jo dårlig søvn på oss begge.

 

MEN! Hvordan skal jeg klare å få henne til å sove i egen seng? Jeg kan jo ikke bare la henne gråte heller.. I går bestemte jeg meg for at nok var nok, og la henne i egen seng. Hun gråt fært, men jeg holdt henne hele tiden på hodet. Til slutt gav jeg henne pupp, og hun sovnet i min seng, men heldigvis ikke inntil meg som vanlig.

 

Er dette et håpløst prosjekt å få til med en baby på bare 11 mnd?

[WPW]

11 uker (ikke måneder som jeg skrev i innlegget over)

[Nat27]

Nei, det er nok ikke håpløst, men ikke nødvendigvis veldig enkelt

 

Selvfølgelig vil hun helst ligge inntil deg, det er trygt og godt og koselig og varmt Prøv å gjøre det mest mulig likt der du vil få henne til å ligge også. Lag et deilig lite rede til henne, bygg rundt med tepper slik at hun ikke får for stor plass. Helsestasjonen tipset meg om å ha noe med min lukt og evt. melkelukt på. F.eks en t-skjorte som du har sovet med og lekket litt melk på.

 

Tenk også på at hun ikke skal ha for mye å se på - ikke skarpe lyskilder og mange former, fasonger og farger i synsvidde. Dette bare forstyrrer og tar oppmerksomheten hennes. Sengen skal være et rolig og avslappende sted både for kroppen og tanken.

 

Et annet lurt triks er å varme opp sengen før du legger henne. Selv brukte jeg elektrisk varmepute eller bare en varmeflaske en stund før jeg skal legge baby nedi. Da blir overgangen fra armkrok litt lettere. Så må du jo selv forske litt på om det er lettest å legge henne våken ned i sengen eller om hun får sovne på deg før du legger henne ned.

 

Når du har lagt henne nedi tror jeg det er viktig at du viser henne at du er der, slik du skriver - hold en hånd inntil henne/på henne slik at hun ikke føler seg forlatt og helt alene.

Men jeg tror det vanskeligste og viktigste av alt er å være konsekvent. Når du først har lagt henne nedi bør du ikke ta henne opp igjen, men la henne for all del ikke ligge å skrike seg i søvn. Det er ingen tjent med, vondt i mammahjertet ditt, og det gir bare henne en følelse av sorg. Hun er fremdeles for liten til å bevisst "brele".

 

Beklager et kanskje litt rotete og langt innlegg, ikke lett når man har så mye på hjertet! hehe... Men jeg håper du kan få noen tips her, det var dette som hjalp med gjennom å få datteren min til å sove i egen seng.

 

Lykke til