Fortvilet, trenger noen råd!!

[Mammatil3;)]

Jeg er i dag 18 uker på vei, og svangerskapet har gått fint så langt.

 

Det jeg er fortvilet over er barnets far:( Jeg møtte han 29. Juni, etter noen uker med prat på telefon og nett. Møtte han på nettet! Han virka som en kjempe fin mann, vi falt rimelig pladask for hverandre ved første møte, og ble sammen den dagen! Alt var kjempe bra! Etter en stund fant vi ut at jeg var gravid, og det ble en del diskusjon på om vi skulle beholde eller ikke. Saken er den at han bor ca 60mil unna, og har en sønn på 2år! Han var, også før vi møttes, veldig klar på at han var flyttbar og veldig klar for å starte ett nytt liv og flytte hvis kjærligheten mellom oss stemte, noe den gjorde fra første stund. Etter mye om og men, ble vi enige om å beholde barnet, og slo oss til ro med den avgjørelsen. Han har vært sykmeldt over en lengre periode pga psyken. Han fortalte om dette før vi møttes, men jeg trodde aldri det skulle være så ille som det faktsik viser seg å være:( Han sliter med nerver, er veldig kontrollerende, psyken flyr opp og ned som en jojo, og lover masse han ikke holder, osv. Vanskelig å forholde seg til. Han begynte på antidep.med, og ting ble bedre, men da kom bivirkningene og han bytta merke. Sa selv at det merket funket kjempe bra, meeen..siden ting da var bra, slutta han fort på de..noe som gjorde at ting brått slutta å være bra! Har prøvd å få han til å forstå at han må gå på med, men han orker ikke bivirkningene, som da går på det seksuelle. Jeg for min del klarer meg veldig fint uten sex, så lenge hans psyke er stabil, men..ikke han! Ting starta da jeg var ca 12,5 uker på vei..da kom han plutselig med den beskjeden om at han IKKE viste når han orka å flytta pga sønnen, og at han aldri mer kom til å begynne å jobbe igjen! Han sier selv at han får uføretryd til sommeren, men vet ikke om dette stemmer. Det har vært mange diskusjoner og mye krangling etter det, og jeg føler meg faktisk litt lurt, ikke det at jeg skjønner hva han prøver å oppnå hvis han hadde en baktanke, men.. Det har skjedd mye de siste ukene, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre:( Jeg har to sønner fra tidligere som jeg setter høyere enn noe annet, også selvfølgelig bebi`n i magen! Jeg må gjøre det som er best mulig for alle mine tre barn.

Han har truet meg med å lage ett helvete for meg og unga hvis jeg går fra han, og han krever veldig mye, jeg må, vi må, sånn er det bare, osv. Så fort jeg later som jeg er "enig" ved å være stille, så blir han plutselig helt rolig og veldig kosete. Som at han tror han har taket over meg lissom. Jeg kjenner at jeg er redd for han, engstelig for hvordan dette komer til å bli, og er kjempe redd for hva som vil skje hvis jeg går fra han. Jeg føler at jeg mister mer og mer kontroll over meg selv i forhold til meg og han..føler at han overkjører meg veldig..og jeg vil ikke la det skje. Er det noen som har neon tips om hva jeg kan gjøre?? Hva kan han gjøre i forhold til barnet??

[Mamma til tre?]

Her er det jeg fant som kanskje er relevant.

 

Hentet fra regjeringen.no: (om farskapet)

"Når barnets foreldre ikke er gift med hverandre, følger ikke fastsettelsen av farskap direkte av loven. Mor oppgir vanligvis navnet på den mannen hun mener er far til barnet, som så erkjenner farskapet. Hvis mor ikke har oppgitt hvem som er far til barnet og en mann erkjenner farskapet, må hun godta farens erkjennelse."

 

Med farskap følger ikke automatisk foreldreansvar (juridisk ansvarlig for barnet). Far har bare automatisk felles foreldreansvar dersom han er gift med mor eller samboer med mor.

 

Hentet fra regjeringen.no: (om foreldreansvar)

"Hvordan får man foreldreansvar?

 

Det følger av barneloven at gifte foreldre automatisk har felles foreldreansvar. (...)

 

Det er nye regler for dette som gjelder barn som er født etter 1. januar 2006. Foreldre som bor sammen når farskapet etableres, får felles foreldreansvar for felles barn. Foreldre som bor sammen, kan ikke avtale at en av dem skal ha foreldreansvaret alene. Som samboere regnes foreldre som er registrert på felles adresse eller som har sendt en erklæring om samboerskap til i folkeregisteret. Hvis foreldrene er registrert på samme adresse, får de felles foreldreansvar automatisk. Hvis de ikke er registrert på samme adresse, men likevel bor sammen, kan de sende en erklæring om samboerskap til folkeregisteret. De kan også sende en slik erklæring senere.

 

Når foreldrene ikke bor sammen når farskapet etableres, har moren foreldreansvaret alene. Foreldrene kan avtale at de skal ha felles foreldreansvar. Dette kan gjøres på skjema for erkjennelse av farskap (både mor og far må skrive under på avtalen) eller det kan sendes egen avtale om dette til folkeregisteret. Foreldre som har fått barn uten å bo sammen, men som flytter sammen senere, får ikke felles foreldreansvar som følge av flyttemeldingen. De må enten sende egen avtale om felles foreldreansvar eller en samboererklæring til folkeregisteret."

 

Det betyr vel at hvis du ikke bor meg kjæresten din når barnet blir født har du som mor alt du skulle ha sagt i forhold til barnet og han ingenting han skulle ha sagt med mindre du ønsker å dele foreldre ansvaret.

 

Når det er sagt syntes jeg at kjæresten din setter deg i mange vanskelige situasjoner. Jeg syntes du gjør rett i å sett deg selv og de to snart tre barna dine først. Å være sammen med noen med psykiske lidelser er enormt krevende. Jeg tenker at du må vite at han gjør sitt for å holde seg frisk, for at dette skal være et forhold som du kan være i.

 

Første skritt på veien er jo å ta medisin, hadde han vært fysisk syk ville det jo vært helt uaktuelt å kutte ut medisin.

 

Håper du finner ut av situasjonen snart, jeg syntes ikke du skal finne deg i å bli en "nikke dukke". Han høres ut som han trenger hjelp for sine problemer før han kan bli en god kjæreste ( og far). Så må du dessverre ta den vansklige avgjørelsen på om du og dine barn kan vente på han eller om dere skal gå videre med deres liv. Jeg har en "svigefar" ( mannen min har ingen kontakt med han lenger) som terroriserte sin familie. Til slutt var det så ille at min mann (som da var 15 år) ba moren om å skille seg. Barn merker når voksne er slemme med hverandre, og før eller siden vil det også gå utover barna.

 

Jeg skjønner at du er i en fortvilet situasjon, og håper at du har venner og familie rundt deg du kan snakke med. Husk at det mange menn som liker å ha "kontroll" hjemme, forsøker å få kvinne til å kutte kontakten med sin nærmeste. Pass på at du holder på venner og familie, uten dem mister man litt realitetsorienteringen sin og man "god tar" hans virkelighet.

 

Uansett hva du velger må du sette foten ned for dårlig oppførsel nå før det blir verre. Ikke god ta små ting bare for å bevare freden, det kan være veien til et forhold med psykisk og fysisk vold. Sett ned foten når du føler at du går på akord med seg selv.

 

Ta vare på deg selv og barna dine! Klem!

[bokormamma]

Huff da! Dette minner meg veldig om et forhold jeg var i for mange år siden, med en mann som hadde blitt skadet psykisk av arbeid i krigssoner over lang tid. Han var rett og slett litt ødelagt som menneske, og hadde dype psykiske problemer -ser jeg i ettertid. Men da jeg falt for ham var ikke disse tingene synlige i det hele tatt! Etter hvert trådte imidlertid et veldig skremmende mønster fram og plutselig fant jeg meg i et forhold til en kontrollerende, kuende og voldsom person som så fiender overalt og ikke tålte motstand på noe vis. Han ville ikke en gang innrømme at han hadde et problem, men mente at alle andre var psykopater. Han avskar meg fra alle vennene mine og nesten fra familien min, før jeg skjønte at dette ikke var bra.

Du må følge magefølelsen din, kjære, men ta den på alvor før du også blir sendt på hodet ned en trapp! Først da våknet jeg og kom meg til h...... ut derfra. Det jeg gikk igjennom for å bygge opp meg selv igjen etter dette, er noe jeg ikke unner noen! Sett litt grenser rundt deg selv og se hvordan han reagerer på det. Slik det høres ut nå har du og barna det bedre uten ham -til han skjønner at han er syk og må få hjelp. INGEN skal trenge å føle slik man gjør når man er under makten til en med psykiske problemer!