Mas... mas... mas... Om barnevakt & besøk.

[Lillatekst]

Et langt hjertesukk:

Gidder du ikke lese hele?

 

Oppsummering:

Svigers og foreldre maser og maser. I tillegg er de er på besøk hver helg/ uke. Jeg blir gal. Hvor ofte ser dere familie og har dere begynt med barnevakt?

 

Familien til både meg og kjæresten maser og maser om at de gjerne sitter barnevakt og vil være med oss hver j(&$## helg. De mener vi trenger avlastning, påstår at det er viktig at vi får slappet av.

 

Babyen vår er 4 mnd. Vi storkoser oss og har ikke behov for barnevakt enda! Foreløbig er det meg og kjæresten som duger synes jeg. Jeg vet ikke hvor ofte jeg sier - nei, vi trenger ikke barnevakt i dag heller.

 

Besteforeldrene til gutten vår har blitt gale. De maser konstant om at jeg må sende MMSer og videoer. Går det en uke uten at jeg har sendt et bilde, er det en litt bitter og lei seg mormor som anklagsaktig spør om jeg ikke kan sende et. Morfar bare forlanger. Og kona til morfar snakker med babystemme( !!!!) og sier: Jeg vil oooooog ha bilde. Kan du ikke sende til meg også og ikke bare til morfar?

Svigers utstyrte oss med filmkamera så vi kunne dokumentere livet til babyen- Og gi til dem.

 

Og som om det var nok? Neida. Vi bruker hver helg på og rullere mellom disse besteforeldrene. Siden gutten vår ble født har vi hatt EN helg for oss selv.

Jeg prøvde å komme svigerforeldrene mine i forkjøpet en uke og ba dem på middag, da de skulle gå var takken: Ja, nå må dere komme til oss snart, nå er det lenge siden oldeforeldrene har sett ham.... .

 

I helgen var vi hos mine foreldre, takken var at faren min forlanger at jeg kommer ned på jobben hans denne uken slik at han får vist frem babyen på jobben sin.

 

Det kan ikke fortsette sånn. Hvor ofte " må" man egentlig treffe disse foreldrene? Herregud! Jeg synes det er helt drøyt og treffe både mine foreldre og svigers ukentlig bare for at vi har fått barn.

 

Vi har sagt i fra til alle sammen at det blir litt mye for oss, men samvittigheten gnager. Så trenger jeg barnevakt? Jeg trenger avlastning fra "barnevakten."

 

Hvor ofte ser dere familie og har dere begynt med barnevakt?

 

 

 

[Mamma's Magic]

Hahahaaa! Nå fikk jeg meg en god latter:) Skjønner at det kan være slitsomt med så intense besteforeldre.

 

Vi har det litt motsatt vi da. Mammaen min er dessverre ikke lengre blant oss, og pappa er av den generasjonen som antakeligvis aldri skifta på verken meg eller broren min, og som ser ut som et spørsmålstegn hvis han skal holde datteren vår. Han bor også et stykke unna, så vi ser han ikke så ofte. Mao ingen avlastning å få der.

 

Svigers er veldig opptatte, jobber fullt og er konstant på farten, og har ikke stilt noe særlig opp for oss, selv om vi har hatt kolikkbarn, og vært helt utslitte. Vi er stadig på middag der i helgene, men det skal liksom være så formelt, jeg ville heller hatt hjelp med en trilletur enn å sitte der og spise treretters middag, liksom. Selv om det er hyggelig, og jeg er glad for at de får se jenta vår relativt ofte. Men jeg skulle gjerne hatt mer barnevakt, ja...

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Hehe.. Sorry at jeg ler, men det høres ut som et totalt kaos.. Hehe..

 

Skjønner du er lei!

 

Selv kunne jeg fint besøk mine foreldre hver helg uten problemer.. Svigers ser vi sjeldent..

 

Gutten min er 4.5 mnd, og vi har hatt barnevakt noen timer to ganger foreløpig.. Da var vi på kino med storebror, og andre gangen var jeg i bursdag med storebror..

 

Men dere må selv gjøre som dere føler.. Synes du bør prate ordentlig med dem, kanskje det går inn? Hvis ikke så må du nok bare slite med dem

[mamma til tre nydelige jenter]

hehe kan forstå de som har 1 par intense besteforeldre å stri med, men stakkars deg du har jo to par, nei jeg hadde heller ordnet med andre planer i helgene.

 

Hva med å si nei i helga får vi besøk / skal på besøk til et venne par av oss så resten av helga vil vi bare slappe av.

[Aprilbarn mamma]

Vi har det akkurat på samme måte. Moren min er ikke så ille, men svigerforeldrene maser og maser. Så skjønner godt at du er lei.

Men jeg orker ikke å se svigerfamilein så ofte (og samboer er enig) fordi vi ønsker litt ro + at vi har en hel masse andre prosjekter på gang foreløpig og ønsker også å se litt til venner, men hvis vi skulle hørt på dem, så hadde vi også hatt besøk hver helg.

Så vi ser dem kanskje en gang i mnd og jeg har ikke dårlig samvittighet heller. De bor langt unna, heldigvis for det.

De har også mast om å være barnevakt, men vi har heller ikke behov for det og sier at vi ikke trenger det Vi har bare tenkt at det er faktisk samboer og jeg som bestemmer over vårt liv, for hvis vi skal la oss presse av dem, så blir vi spist opp av dem.

[Canari]

Å det høres forferdelig slitsomt ut. Helga er den tiden man skal kunne hente seg inn litt, og sånt mas gjør det bare verre. Jeg hadde blitt utslitt, men så er jeg da en sånn person som har lært å tenke på mine og familiens grenser først, så får de andre etterpå.

[Lykkemin]

sukk... skulle gitt mye for å hatt mammaen min i samme by så vi hadde fått litt hjelp.. vi betaler gladelig flybilletten hennes for å få oss litt søvn.. men jeg skjønner at det kan bli litt mye, spesielt når man ikke har behov for det..

[sillyfilly og Olivia]

Det var som å lese om meg selv her!!! Har også utrolig masete besteforeldre på begge sider som begge maser om å låne og se ungen heeeeele tiden... Nå er tusta 10 mnd og har vært en helg hos ene besteforeldre paret som bor en time unna og besteforeldrene i samme by passer stadig vekk. Fordi det er simpelthen er enklere! Og da blir de andre besteforeldre sure.. Men jeg har ikke sertifikat og gidder ikke fly til krsand hele tiden med bussen og særlig ikke med en rastløs unge. Jeg har sagt at de heller kan komme besøk en gang i uka eller sjeldnere men da begynner de å nei vi kan jo ikke det.... Og det hele blir bare styrete!!

 

Jeg ville også ha litt tid for meg selv med babyen i begynnelsen. Liker fremdeles best å ha ungen for meg selv. Men har innsett at det går ikke. Er jo veldig praktisk å kunne be svigerforeldre om å passe ungen feks når jeg må til legen og sånne ting. Men det blir så vanskelig i forhold til de andre besteforeldrene. Og når jeg tar initiativ til å komme på besøk eller inviterer dem så klager de og sier til Olivia med baby stemme "mamma og pappa'n din har ikke tid til å besøke oss så vi får ikke bli glad i deg, du kjenner oss ikke igjen fordi du ser oss ikke ofte nok.."

Jeg kan bli sprø noen ganger altså...

[Gjest JuniGull10 og mange drømmer...]

Ja, jeg ser det er flere her som har det jeg kaller et "luksusproblem"! :-) Jeg holdt på å poste et lignende innlegg tidligere, for svigerforeldrene mine er helt like!!! Det er første barnebarnet på deres side og hun glemmer å ta hensyn når hun får se barnebarnet sitt... Hun glemmer rett og slett resten av verden... Hun tør ikke å spørre sånn direkte om å få sitte barnevakt, men hun hinter så voldsomt og hun får meg til å føle meg som en stabukk som nekter å gi fra meg ungen min...

 

Hun fikk passe han et par timer når han var ca 4,5 mnd, da trengte jeg og mannen min er par timer for oss selv og gikk ut og spiste middag. Men nå har hun kjøpt badeender og hinter til at guttungen kan bade hos henne, hun har kjøpt reiseseng og du må da skjønne at han må komme og prøve den en natt snart?? Nei, jeg fullammer fremdeles lille gutten og det er da en grunn til at jeg er hjemme i permisjon. Jeg skal ta med av guttungen, men hun kan mer enn gjerne passe han noen timer innimellom når ammeperioden er over! :-)

 

Foreldrene mine er mer rolige. Dette er barnebarn nr 3 på min side, så min mor har sagt hele veien at hun har lært seg at det tar lang tid før hun får "låne" ungen. Men hun var nok ganske så ivrig da eldtemann ble født! ;-)

[*Frøken Lykkelig med ♂*]

Jeg er selv kjempe glad for å ha foreldrene min i nærheten og svigerforeldre som villig reiser et par timer for å være med barnebarnet sitt:)

Men det er meg.. skjønner det kan være slitsomt når de blir så intense ja. Gutten vår er 7,5mnd og har barnevakt +/- en gang i mnd. Noen ganger mer,andre ganger sjeldnere. Da er vi ute en tur, har kjærestetid eller bare ER sammen. Det er veldig godt.

Men jeg hadde blitt sprø hvis de hadde mast slik som dine foreldre/svigerforeldre. Det blir litt drøyt.

[velsignet med to]

Det hørtes forferdelig masete ut ja. Godtar de det ikke hvis dere sier at dere har andre planer en helg, eller rett og slett bare vil slappe av og være sammen hjemme som den familien dere er blitt?

 

Hvis det blir for ille kan jeg godt låne et sett besteforeldre en og annen helg altså ;-) (Blir leeenge mellom hver gang hos oss - vi bor i ene enden av dette langstrakte landet, foreldrene mine i andre enden, og svigerforeldrene mine på midten...)

[mamman til to gutter]

Jeg skjønner at det blir masete. Vi har aldri hatt det samme maset, men vi har det luksusproblemet at vi har så mange besteforeldre som kan være barnevakt at vi passer på at det går på omgang for at ingen skal bli fornærmet likevel. Svigermor og svigerfar er skilte, så vi har tre "sett" besteforeldre og det er veldig sjeldent vi ber om barnevakt. Sønnen vår på 7mnd ammes fortsatt til alle måltider (og nekter flaske), så han kan ikke engang pappaen være "barnevakt" for mer enn 2-3timer av gangen.

 

Han på 3,5år sov en hel natt borte første gang når han var ca 1år, før det hadde det skjedd et par ganger at foreldrene mine passet han på kvelden og natta, men at vi også sov der så vi var der når han våknet. Nå er han på overnatting kanskje en gang annenhver mnd. Først det siste halvåret har vi spurt om barnevakt for ren avlastning, ikke fordi vi har skullet noe spesielt.

 

Vi ser både svigermor og svigerfar stort sett hver uke, men ikke langvarige besøk hver gang. Begge to kan komme innom en ettermiddag og bli en halvtime for å leke med barna og så dra igjen. Mine foreldre bor litt lengre unna, så dem ser vi sjeldnere og når vi ser dem er det stort sett til søndagsmiddag.

 

Det syns jeg er veldig hyggelig, men å alltid bruke hele helgen på besteforeldrene, det hadde jeg ikke orket. Si det som det er når de spør om dere vil komme, at denne helgen vil dere ha uten planer, men de kan komme innom en ettermiddag hvis de ønsker det.

[jentemamma]

Dette var som å lese om oss når vi fikk barn nr. 1 for 3 år siden.. Første barnebarnet på begge sider og alle var svært intense med besøk og barnevakt! Og vi hadde dårlig samvittighet hele tiden. Hver gang vi så svigermor (ca 5 ganger/uke) sa hun "åh så lenge siden jeg så deg lille xxx, jeg er jo blitt fremmed for deg"!!! Vi ble mektig irritert... Det var slitsomt mens det sto på, men til gjengjeld har snuppa vår et veldig godt forhold til besteforeldrene sine. Hun er veldig trygg på de og kan fint overnatte osv. Men ut fra våre behov var det litt for mye, så når vi fikk jente nr 2 i august holdt vi en strammere linje. Har sagt at vi ikke ønsker overraskelsesbesøk, vi inviterer selv eller besøker dem. Dette har jo selvfølgelig utløst sure miner, men det får nå bare være. Jenta vår er 3 mnd og har foreløpig størst behov av fornøyde foreldre tenker nå vi. Det andre kan komme senere. Føler vi trenger tid til å pleie og samkjøre den familien vi har blitt med to barn. Storesøster trenger vår oppmerksomhet. Pappa jobber jo fullt og har ikke mange timer med de små og da ønsker han heller ikke sin mamma eller svigermor hengende over stellebord og lekematte med "råd" og kommentarer hele tiden! Luksusproblem eller ikke, man har forskjellige grenser og behov som etter min mening må respekteres. Den gammeldagse storfamilien passer ikke alle. Så mitt råd er at dere setter tydelige grenser og forklarer hva dere føler. Dere vil møte motstand men det går seg til.