umuliusen Skrevet 17. november 2010 #1 Skrevet 17. november 2010 I løpet av svangerskapet så har jeg hatt masse "vondter" så jeg har bare sett frem til å få babyen ut...men nå som det nærmer seg begynner jeg plutselig å grue meg til fødselen... Jeg er redd for smertene, for at jordmødrene skal gjøre dumme ting, for at jeg ikke skal rekke sykehuset, ikke få levert de andre barna til barnevakten osv,,,, Hva gruer du deg til?
Mrs Bad enkelt og greit Skrevet 17. november 2010 #2 Skrevet 17. november 2010 Gruer meg til vaginal fødsel hvis jeg ikke får ks. Men det er vel det eneste. Du kan jo skrive et ønskebrev sånn at du får forberedt deg mer mentalt. At du har noen "regler" å gå etter så kan du vike vekk fra de etterhvert hvis du vil. Kanskje det hjelper litt?
Gulljentene Skrevet 17. november 2010 #3 Skrevet 17. november 2010 Jeg er worst-case-scenario-damen så redd er vel bare forbokstaven Men ser liksom alltid for meg det verste, for da blir jeg ikke så sjokkert hvis ting går dårlig. Nesten litt flaut for en pessimist jeg er! Så alle tingene HI er redd for, er jeg også redd for, samt totalruptur!!!! Det må jo være noe av det verste. Og at noe viser seg å være galt med mini!!! Ting jeg ikke kan styre selv er det verste...
AO3 Skrevet 17. november 2010 #4 Skrevet 17. november 2010 Det er kanskje en mager trøst, men jeg skal ta ks, og jeg gruer meg også... Forrige fødsel endte i akutt ks, så jeg har ikke direkte gode minner fra ks og - ikke minst - barseltiden. Fikk spinalhodepine forrige gang, noe som var et smertemareritt som preger alle minnene jeg har fra den tiden... Håper på bedre lykke neste (denne)gang....... Hvis jeg bare får et friskt barn, og alt skjer uten komplikasjoner denne gangen, skal jeg være lykkelig! Forrige gang var alt en eneste stor komplikasjoner, egentlig. Var på samtale hos gynekolog noen måneder etter fødselen, og hun sa til meg: "Stakkars deg, du fikk virkelig ALT." Jeg er ekspert i å finne på fryktelige skrekkscenarier, det ene verre enn det andre.
umuliusen Skrevet 17. november 2010 Forfatter #5 Skrevet 17. november 2010 Åh, det hørtes ikke greit ut..tror jeg blir nervøs av å høre om at så mange har fæle fødsler.. Jeg har tidligere hatt ganske ok fødsler, men har plutselig fått det for meg at denne gangen kommer noe fælt til å skje..Er redd jeg skal bryte sammen når smertene kommer, at jeg skal være så utslitt at jeg ikke orker noe og i alle fall ikke noe etter at barnet er ute..og hva om det er noe galt med barnet.. Ja, jeg vet jeg må skjerpe meg, men ble litt overrasket over hvor redd jeg plutselig er blit. Skulle ønske jeg skulle ha keisersnitt. Da kan man i alle fall forberede seg til en bestemt dag.
steinbukk 77 Skrevet 17. november 2010 #6 Skrevet 17. november 2010 hehe hørtes ut som meg. Jeg er 3. gangs og er så bekymra og stressa for fødsel. Har ikke vært det de 2 forrige gangene. Tenkte ikke på fødselen i forkant engang. Nå er jeg redd for at det skal gå så fort at jeg ikke når frem i tide. At noe er galt med babyen. At jeg ikke skal klare fødselen, at jeg ikke skal få rier og ender opp med KS. Ja rett og slett redd for det meste......... Vil bare ha det overstått nå så jeg slipper å slite meg ut med alle disse tankene!!!!!!!!!!!!! 8 dager igjen til termin. Hvor lenge har du igjen?
umuliusen Skrevet 17. november 2010 Forfatter #7 Skrevet 17. november 2010 Min 3. fødsel her også :-) Jeg har fire lange uker igjen...hvis han ikke kommer før termin da som forrige baby. Litt godt å se at andre også er bekymret for de samme tingene :-)
*herlig* Fødeklar! <3 Skrevet 17. november 2010 #8 Skrevet 17. november 2010 heisann! skjønner så godt hvordan dere har det!! har bare 7.dager igjen og litt i panikken!hadde en fæl førstefødselAalt gikk greit helt til de to siste gangene jeg har vært på ul på sykehuset og sett kvinner som nettopp har født og SÅVIDT klarer og gå!jeg får så vondt av dem og tenker at herreguuud,jeg skal der snart..sist klarte jeg ikke gå før etter 3 uker,men mest pga lite blod og holdt på og besvime...wrææææl! men men..det som kommer inn skal ut igjen! lykke til
Jenny251210 Skrevet 17. november 2010 #9 Skrevet 17. november 2010 Jeg er livredd!! Og førstegangs....uff.
kld Skrevet 17. november 2010 #10 Skrevet 17. november 2010 Det er vondt, men det kommer til å gå bra. Når en står midt opp i det har man liksom ingen vei tilbake og må bare å stå løpet ut. Du får kjempekrefter og vil bli superstolt av deg selv.
tine0810 Skrevet 18. november 2010 #11 Skrevet 18. november 2010 Imponert over at dere velger å få så mange barn når dere gruer dere såååå mye! jeg gruer meg også, eller grugleder meg er vel det rette ordet, men ikke på langt nær så mye som dere. Lykke til:-)
mamma til lillingen Skrevet 18. november 2010 #12 Skrevet 18. november 2010 Jeg har kommet til det punktet at jeg er så lei at uansett hva som skjer så gleder jeg meg! Gleder meg til å få vondt osv. Men på en annen side, så er jeg skikkelig dårlig til å ha vondt! Jeg syter og klager og huffer som bare juling, og får jeg virkelig vondt kan jeg love at jeg svimer av. Nå er damene i familien min kjent for å føde veldig raskt, mellom 2-4 timer, så jm sier det spørs om jeg i det hele tatt når å få epidural. DET gruer jeg meg til! Å evt ikke engang ha mulighet til smertelindring om jeg skulle ville ønske det. (Og det vet jeg jo at jeg gjør allerede) I tillegg gruer jeg meg til kjøreturen til sykehuset. Det er 2 timers kjøring over fjellet, bor i Finnmark og har termin 1. des - mørkt, glatt og kaldt + rein og alskens møkkadyr som liker å stå midt i veien. Har sagt til jm her at jeg SKAL ha ambulanse om ikke ambulansefly, og jeg SKAL ha jm med meg. Så krysser fingrene for at alt går som jeg vil. Har ikke engang turt å tenke på hva som skjer etter at jeg kommer fram til sykehuset.
AO3 Skrevet 18. november 2010 #13 Skrevet 18. november 2010 tine0810: Det er himmelvid forskjell på å grue seg til fødsel og ha fødselsangst - tro meg!! Jeg tror det er et godt utgangspunkt å gruglede seg, slik du gjør. Umuliusen: Hehe, jeg skulle gjerne byttet med deg, som har hatt to greie fødsler før, og sannsynligvis vil få en grei fødsel uten komplikasjoner denne gangen også! Synes ikke at det å trenge planlagt ks (jeg har fått det av fysiske årsaker, men hadde jeg ikke hatt det, hadde jeg nok fått ks uansett pga fødselsangst jeg fikk pga forrige fødsel) er så mye å trakte etter... Jeg følte at det var helt absurd å få vite mitt barns fødselsdato - tre måneder i forveien! Nesten naturstridig. Hadde jeg fått velge min egen fødsel, hadde det vært en "naturlig" fødsel i badekar, men det blir ikke alltid slik man ønsker. Utgangspunktet man får utdelt er vidt forskjellig fra kvinne til kvinne, og jeg var uheldig med mitt, så enkelt er det bare. Heldigvis er jo de fleste fødsler helt normale, da!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå