MIN FØDSELSHISTORIE - laaaaaang

[RampeguttFårLSøster*HØYGRAVID*]

Egentlig var det litt typisk meg at jeg skulle komme til å føde akkurat den helga. For mandagen før hadde legen sagt til meg; ja til helga er du 37 +, så da kan du komme å føde for min del. men med 2 sectio bak deg, er jeg ikke villig til å sette igang noen fødsel.

vel, sa jeg, jeg er så sta, at du skal ikke se bort ifra at jeg gjør akkurat det.

ja, og så gjorde jeg det da.

 

Natt til lørdag 13.11 lå jeg å kjente på noen kynnere. jeg hadde våknet av dem, og tenkte på at de sannelig kjentes bedre nå mot slutten.

I bakhodet lå det noe å sendte signaler.....signaler som gjorde meg litt usikker......for disse kynnerne, vel de så ikke ut til å bli særlig påvirket av at jeg skiftet stilling der jeg lå. Det var faktisk ganske ubehagelig å ligge også. Dersom noe er på gang nå, så er det viktig at jeg sover - tenkte jeg. Og satte meg opp.

Hva var det?

Oi - hmmm....det måtte være vannet mitt som gikk? Da skal man vel ringe føden?

Jeg dyttet forsiktig bort i samboeren min; kjære....jeg tror vannet mitt gikk, sa jeg - idet vannet pånytt fosset utav meg. Klokka var 5 på morgenen.

Jeg gikk på toalettet. Vannet fortsatte å komme hele tiden, og jeg måtte legge et bind i trusa. Dette bindet ble byttet mange ganger. For hver ri kom det nytt fostervann.

Jeg dusjet, og spiste mat. klokka 6 ringte jeg føden,

Der fikk jeg beskjed om å komme på sykehuset til klokken 8. De vile ha nøye overvåkning av meg, fordi jeg har to sectio/keisersnitt bak meg fra før av.

Vi kjørte sønnen min til barnevakta, og på vei inn til sykehuset, ble riene sterkere og sterkere. Da vi kom på føden, måtte jeg puste meg igjennom riene, men de var ikke kjempesmertefulle, og jeg hadde gode pauser imellom dem.

Jeg fikk beskjed om at hvis jeg fikk konstante smerter i magen kunne det være et tegn på at arrene fra ks holdt på å gå opp, og at jeg da måtte si ifra. Dette var også årsaken til at mitt tilbud om smertelindring, var svært begrenset.

Etter det flyter alt litt sammen egentlig. Riene tok seg opp i styrke. Og idet smerten beveget seg fra bak i ryggen til foran i magen, hadde jeg nesten ikke pause imellom heller. kl 10. oo kom riene tette som hagl. Jeg HATET å bli lagt på ryggen, og ville at alle skulle holde seg langt unna meg. Det var bedre å gå enn å ligge. Men jeg rakk liksom aldri å puste ut mellom riene. Og da JM sjekket meg hadde jeg bare 1 cm åpning!!!!

DA ble jeg redd!

Hvordan skulle jeg kunne greie å kjenne en "farlig smerte" fra tidligere operasjonssår, fra denne naturlige fødselssmerten.

Jeg kapitulerte, og ba om keisersnitt.

 

Da jeg ble lagt på operasjonsbordet, gikk ting fort. For å forklare hvor fort riene kom, så kan jeg neve at jeg hadde 4 rier mens de satte 2 venfloner, vasket meg på ryggen, og satte spinalbedøvelsen.

Klokken 11.37 hørte jeg for første gang lydn av verdens vakreste lille jentebaby.

Tårene trillet da jeg så henne, og jeg kunne ikke slutte å smile, da de la henne opp på brystet mitt. Der lå hun hele tiden mens legene gjorde seg ferdig med ks. Pappan hennes satt hele tiden sammen med meg.

 

Bea ble født den 13.11.10 klokken 11.37. Hun var født i uke 37 + 0

hun var 2035 g og 42 cm lang. Hodeomkretsen hennes var 31 cm.

Hun ligger på barneintensiven på St.Olav. her er hun stor og frisk, sammenlignet med alle de bittesmå premature kuvøsebarnene, hun deler rom med.

HUn trenger bare å øve seg på å spise, for hun sovner under måltidene, og får derfor ikke i seg nok mat på egen hånd.

Men ellers er hun frisk og rask.

Hun er så skjør, og skjønn. Hun er selvfølgelig den vakreste babyen i hele verden. Hele livet har hu foran seg - og vi håper vi greier å gi henne en så spennende og fantastisk reise i livet, som det går ann.

 

VELKOMMEN til verden, Bea

 

PS; Jegvil takke alle på St.Olav.

De har vært fantastiske, hele veien. jeg er så takknemlig for at jeg fikk prøve å føde vaginalt etter to sectio bak meg. Og hadde jeg skulle valgt på nytt, hadde jeg valgt det samme igjen. For det å ha fått oppleve vannavgang og rier, gjør, at jeg ikke føler meg så snytt. Nå vet jeg også hvordan det føles.

Og oppfølgingen her etterpå, har vært udelt positiv.

Så TUSEN TAKK!

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Ojoj, tette rier og bare 1 cm åpning hørtes ikke særlig behagelig ut nei.

Syns det var en fin fødselshistorie, det endte jo bare bra

 

Gratulerer så mye med lille Bea! Kos dere og lykke til videre fremover

[enits40]

Gratulerer så masse og velkommen til verden, lille Bea!!!! :-)

[Lillemy89]

gratulerer så mye med den lille prinsessa

[Voyeur]

Gratulerer så masse med prinsessa;)

Kos dere masse og lykke til videre!

[Gjest Mentha♥med kul på magen♥]

Gratulerer så masse med lille Bea!! Det hørtes ganske heftig ut med så tette og smertefulle rier, og kun 1 cm åpning. Godt å høre at du fikk en fin opplevelse likevel på St.Olav

Skal inn der selv etterhvert, så blir glad for å høre at de er dyktige og flinke

[tine0810]

Gratulerer:-)

[Miessi]

Gratulerer så mye

[Vikinghuldra ♂04♂10♀13]

Å, gratulerer såååå mye med vesle Bea!!!

Kos dere og nyt tiden som kommer