Gå til innhold

Livet er drit-urettferdig!!!


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

NEI!!!!! Fy flate så urettferdig verden er. Skjønner godt du er fortvilet nå.

 

Ta tiden litt til hjelp og prat med din kjære om hva dere vil gjøre fremover. Har vært i samme situasjon som deg og vært så fortvilet at vi holdt på å gå fra hverandre oppe i alt dette styret. Vel vi gikk vel fra hverandre men fant tilbake til hverandre etterhvert og har det nå bedre enn før.

 

Det finnes i dag andre alternativer når eggene ikke lar seg befrukte et av dem nevnte jeg tidligere. Det er kanskje ikke nødvendig å pøse på med hormoner når det ikke er mange egg som kommer ut av det. Da kan det lønne seg å heller jobbe med egen syklus og kropp og heller få ut et eller to gode egg.

 

Om dere har økonomisk mulighet til det ville jeg oppsøkt Hausken for å få en annen mening om deres muligheter til å få barn sammen. Han skal være veldig dyktig på å hjelpe de som strever litt ekstra. Han skal være veldig hyggelig og engasjert og ser ofte alternativer og medisinregimer som det offentlige ikke tar seg tid. Du vet nå at du har egg og dere trenger bare ett av gangen.

 

Har også fått med meg du har sett på muligheten til eggdonasjon i utlandet. Det er også en av mine løsninger om vi ikke får det til på Riksen. Her trenger du ikke tenke dvs stresse angående alder for det gjøres helt til man er 45 år og noen steder også til eldre. Fordelen er de bruker gode og unge donorer og dette gjør graviditetsratene relativt høye. Ser det er mange som bruker AVA klinikken og som er fornøyd med det, særlig nevner de en person som heter Olga.

 

Masse klemmer og gode tanker på veien videre. Dette kan dere klare sammen. Mulighetene finnes og det er håp der fremme

Annonse

Ja, jeg er helt enig, livet er urettferdig, og jeg synes dette var skikkelig, skikkelig surt, og skjønner at du er trist og forbanna og fortvila og alt på en gang.

 

Men, som Stjernemagnolia og Cathy sier, så er det ikke håpløst enda. Det finnes fortsatt muligheter, både med egne egg og med eggdonasjon. Dersom jeg var dere ville jeg ha fått en vurdering hos et par privatklinikker i Norge og kanskje en eller to i utlandet. Dersom dere klarer å skrape sammen pengene så er det hjelp å få, også fra de som ikke hjelper uten av de tror at det er sjanser for å lykkes. Det varierer faktisk også veldig fra syklus til syklus hva slags resultater man får - noen sykluser er gode, andre er dårlige, og det er et sjansespill.

 

Noen ting man kan vurdere:

Styrt, lavstimulert syklus, men f.eks Menopur og EL-sprøyte og "hjemmesex", andre regimer og medisiner med vanlig IVF/ICSI (kort/langt regime, prøve Menopur, Luveris, kombinasjon av Menopur/Luveris med Gonal-F/pPuregon, bedre oppfølging underveis i stimuleringen, normalisering/optimalisering av normal syklus.

Det er også langtfra alltid at det er maksdose medisiner som skal til selv om man er "low-responder", det er mange som har fått bedre resultater med en noe lavere dose.

 

Det er muligheter for dere fortsatt - men det krever motivasjon, midler og stå-på-vilje. I mellomtiden sender jeg over litt trøst og varme tanker, og selv om det ikke hjelper, så vet jeg godt at dette er kjipt, og føler med dere.

 

Klem til dere begge to

Tusen tusen takk, jenter:) Det varmer godt å høre. Jeg velger å tro at universet har en plan. Hvorfor sliter noen, er uforklarlig barnløse osv? Da er mitt svar: De venter på den perfekte sjelen Faren min og moren til min kjære døde begge i tragiske ulykker. Min når jeg var 6 mnd, hans mor når han var 15. Det sies at kroppen blir 19 gram lettere når vi dør. Kanskje luft? Kanskje sjelen? Jeg velger å tro det siste. Jeg velger også å tro at min pappa kommer tilbake til meg når han er klar

 

Noen vil sikkert le av en slik tankegang, men for meg er det mitt halmstrå å klamre meg fast til. Jeg har siden jeg var liten "sett" ting og hatt forutanelser. Jeg velger å tro at mitt barn kommer naturlig, når den sjelen er klar

 

(men det hindrer meg ikke fra å bruke opp medisinen til 4000,- jeg har i kjøleskapet, etter neste mens!! Har igjen 750 ie, og dem setter jeg jaggu på 3 mensdag, for så å hoppe i høyet til el. Jeg kaster aldri mat.

Og ihvertfall ikke gourmet)

Ja, det er i alle fall ikke jevnt fordelt. Noen går gjennom livet til de er over 40 uten en skramme, andre av oss må gjennom prøvelser i rekke og rad. Jeg mistet min far plutselig da jeg var 14 år, så jeg vet litt om hvordan din kjære har hatt det - send ham en god klem fra meg.

 

Jeg synes absolutt ikke at du skal "kaste mat", men hvis jeg var deg ville jeg ha sørget for oppfølging fra gynekolog slik at du får optimalisert prosessen mest mulig, og jeg ville også ha brukt EL-sprøyte for å være sikker på at du får utnyttet muligheten :-)

 

Klem til deg

Masse medfølelse. Kjipt at det ikke skulle gå bedre denne gangen.

Jeg vet at det ikke er så mye man kan si som gjør det bedre, men håper at verden føles litt mindre blodig urettferdig om noen dager.

 

Når jeg ikke fikk flere offentlige forsøk gikk inn i "research mode" og tråla nettet etter informasjon om tilfeller som mitt og hva som kunne gjøres for å lykkes. Det er en god del informasjon der ute viss man leter. Og også en del solskinnshistorier om folk med våre verdier som lykkes. Det som virket som den klare tendensen for meg var at store hormondoser var den gamle tilnærminga til problemet, og ei tilnærming med veldig begrensa resultater, de klinikkene og studiene som kunne vise til bedre resultater brukte lave eller ingen hormondoser og jobba med kroppens egen syklus istedenfor å klusse mer med den og stresse den som hormonene faktisk gjør. Når jeg kom til aleris og de ville prøve naturlig syklus føltes det trygt nettopp fordi det stemte med alt jeg hadde lest.

 

Jeg ville ikke prøvd meg på å selvmedisinere med hormoner når det ikke har hatt noen effekt med store doser så langt alikevel, hvordan kan man vite at det ikke klusser mer med kroppen enn det gjør nytte? Det er ganske heftig innblanding i kroppens naturlige prosesser vi driver med når vi går på disse hormonene og når man har få egg i utgangspunktet er det kanskje lurt å ikke risikere å klusse med noen.

 

Kanskje det er ok å både gi kroppen og sjelen litt tid til å komme seg etter forsøket og nedturen?

 

Jeg ønsker deg masse lykke til med hva du velger som neste steg og håper at ting blir litt lettere med noen dager avstand. Det er utrolig hva vi orker oppi dette her.

 

 

Masse medfølelse. Kjipt at det ikke skulle gå bedre denne gangen.

Jeg vet at det ikke er så mye man kan si som gjør det bedre, men håper at verden føles litt mindre blodig urettferdig om noen dager.

 

Når jeg ikke fikk flere offentlige forsøk gikk inn i "research mode" og tråla nettet etter informasjon om tilfeller som mitt og hva som kunne gjøres for å lykkes. Det er en god del informasjon der ute viss man leter. Og også en del solskinnshistorier om folk med våre verdier som lykkes. Det som virket som den klare tendensen for meg var at store hormondoser var den gamle tilnærminga til problemet, og ei tilnærming med veldig begrensa resultater, de klinikkene og studiene som kunne vise til bedre resultater brukte lave eller ingen hormondoser og jobba med kroppens egen syklus istedenfor å klusse mer med den og stresse den som hormonene faktisk gjør. Når jeg kom til aleris og de ville prøve naturlig syklus føltes det trygt nettopp fordi det stemte med alt jeg hadde lest.

 

Jeg ville ikke prøvd meg på å selvmedisinere med hormoner når det ikke har hatt noen effekt med store doser så langt alikevel, hvordan kan man vite at det ikke klusser mer med kroppen enn det gjør nytte? Det er ganske heftig innblanding i kroppens naturlige prosesser vi driver med når vi går på disse hormonene og når man har få egg i utgangspunktet er det kanskje lurt å ikke risikere å klusse med noen.

 

Kanskje det er ok å både gi kroppen og sjelen litt tid til å komme seg etter forsøket og nedturen?

 

Jeg ønsker deg masse lykke til med hva du velger som neste steg og håper at ting blir litt lettere med noen dager avstand. Det er utrolig hva vi orker oppi dette her.

 

 

Masse medfølelse. Kjipt at det ikke skulle gå bedre denne gangen.

Jeg vet at det ikke er så mye man kan si som gjør det bedre, men håper at verden føles litt mindre blodig urettferdig om noen dager.

 

Når jeg ikke fikk flere offentlige forsøk gikk inn i "research mode" og tråla nettet etter informasjon om tilfeller som mitt og hva som kunne gjøres for å lykkes. Det er en god del informasjon der ute viss man leter. Og også en del solskinnshistorier om folk med våre verdier som lykkes. Det som virket som den klare tendensen for meg var at store hormondoser var den gamle tilnærminga til problemet, og ei tilnærming med veldig begrensa resultater, de klinikkene og studiene som kunne vise til bedre resultater brukte lave eller ingen hormondoser og jobba med kroppens egen syklus istedenfor å klusse mer med den og stresse den som hormonene faktisk gjør. Når jeg kom til aleris og de ville prøve naturlig syklus føltes det trygt nettopp fordi det stemte med alt jeg hadde lest.

 

Jeg ville ikke prøvd meg på å selvmedisinere med hormoner når det ikke har hatt noen effekt med store doser så langt alikevel, hvordan kan man vite at det ikke klusser mer med kroppen enn det gjør nytte? Det er ganske heftig innblanding i kroppens naturlige prosesser vi driver med når vi går på disse hormonene og når man har få egg i utgangspunktet er det kanskje lurt å ikke risikere å klusse med noen.

 

Kanskje det er ok å både gi kroppen og sjelen litt tid til å komme seg etter forsøket og nedturen?

 

Jeg ønsker deg masse lykke til med hva du velger som neste steg og håper at ting blir litt lettere med noen dager avstand. Det er utrolig hva vi orker oppi dette her.

 

 

Annonse

Vet du hva???  Du har helt rett!! Jeg ble heller ikke gravid med pergo tre ganger. Det jeg derimot ble gravid av (selv om fikk en ma) var naturlig syklus der jeg hadde tatt akupunktur og en hel haug med wheat grass. Da hadde jeg også besøk av min søster og hennes halvannet år gamle sønn, som bor i utlandet og Jeg ser sjelden PLUSS at min mor lå på sykehus med blodforgiftning og kreft. Altså, jeg tenkte null på barn, koste meg med kaffe og godis, bang: Gravid!

 

Tror jeg kaster resten av medisinene, tar på meg paljettkjolen og danser meg inn i julen. Gir sjelen min mat, kos, humor og kjærlighet istedet.

 

Takk for alle svar, det er så mange vakre sjeler på dette forumet.

 

Stoooor klem

 

Vil gi deg en trøsteklem. Ser du har fått endel tips, og har noen tanker selv også ift hvordan har har og fortsatt kan bli gravid.

Vil bare støtte meg til det MK73 skriver ang at det finnes alternative måter å medisinere på;

Jeg er igang med 4. ferskforsøk og det er 1.gang for meg at jeg har langt regime, samtidig som jeg også nå er oppi maks dose (450 ie) stimulering, men kombinerer for 1. gang nå Menopur og Puregon. På 3. forsøk byttet jeg ut Crinone med Progestan, og satte i tillegg inn hcg-støtte, blodfortynnende og Prednisolon. Vedig fornøyd med støtten jeg nå har gått over til i rugetiden, og kommer til å bruke dette under dette forsøket også.

 

Det ser ut til at du har begynt å få motet tilbake, og det er bra. Så får tiden vise hva som skjer. Du har ihvertfall vært gravid en gang (selvfølgelig trist at du mistet), og det viser jo at du faktisk kan bli gravid ;-)

 

Stor klem til deg!!!!

Fikk enda en tlf fra sykehuset nå at de definitivt ikke ga meg ett nytt forsøk selv om dette egentlig ble avbrutt. Fikk vel også høre at sjansene er minimale. Men det er det vel mange som har hørt;) Legger alt på hylla til over jul, så får vi se om vi går privat eller for ed!

 

Tusen takk for all støtte

Hei igjen Popstar

 

Lite tips

Angående medisiner i "naturlig syklus" ville jeg tatt kontakt med for eks gynekolog Merete Blakstad her i Oslo. Har sett det er flere på BIM som bruker henne som er det du selv kaller "low responder".

 

Da får du resept på pergotime som man starter opp med og kan bruke opp FSH medisinene du allerede har. På slutten vil du få sprøyter som hindrer eggløsning. I tillegg tas det ultralyd og dere kan selv lage underet før og etter eggløsning.

 

Ja, livet er urettferdig men vi kan vell alle jukse litt og bruke moderne teknikker for å gi livet og prøvingen bedre odds.

 

Klem og god avslappende helg

Kjære deg. jeg vet ikke om du leste innlegget jeg skrev for litt siden her. jeg harhatt 450 IE på mine to forsøk, har kun fått ut 1 egg hver gang. jeg var da 21 og 22 år. Jeg kan nå fortelle deg at jeg er på vei med min tredje nå:) Det er fullt mulig. Vi klarte det selv

Jeg er så glad for at du skriver her nå, for jeg har lest alt du har skrevet:)) Og jeg har allerede brukt deg som inspirasjon:) Nå er jeg litt eldre enn deg, men vi ble gravide rett før to år med prøving, da hadde jeg allerede stresset kroppen med pergo, og nå masse puregon. Skulle kanskje bare latt naturen gå sin gang? Men sånn ble det nå engang i jakten på gullegget. Har nettopp postet en link om lav amh:) Etter fjerning av spiral, tok det dessuten over to år før mensen var normal igjen. Dette skal vi klare selv, og masse lykke til med nr tre:) Tenk så hard kjemping, og tunge oppoverbakker... Og nå er det bare utfor og glede:)))

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...