Oh, lykke, glede, forundring og sjokk

[frklykke & kosefisen]

Jeg trodde jeg hadde mistet. Startet søndagskveld med blødninger og noen uutholdelige smerter. Var liksom ikke så mye sykehuset kunne gjøre, så fikk beskjed om å vente til neste dag. Hele gårsdagen gikk, og sykehuset hadde ikke tid, for det var mange akutte greier på gynekologisk avdeling. Blødde igjen i går kveld, og var ganske overbevist om at jeg hadde mistet.

 

Selvfølgelig trist og leit, veldig vondt og mye å ta innover seg på en gang. her var nettopp sjokket over at jeg ble gravid med spiral lagt seg og jeg hadde begynt å glede meg til å bli mamma. Men noen ting kan man ikke gjøre noe med, så slo meg litt til ro med at det ikke var meningen denne gangen.

 

Sjokket var derfor stort da jeg endelig kom til gyn. i dag. Siden jeg ikke hadde blødd sånn kjempemye måtte de jo sjekke om det var MA og hva de skulle gjøre. Hadde gledet meg til å fortelle foreldre og venner at ja, jeg er gravid og er 12 uker på vei (i morgen). Men på den gynekologiske undersjøkelsen tar de også en ultralyd, og jeg ble fullstendig lamslått og sjokkert, i likhet med alle andre, når jeg får beskjed om at hjertet banker og at alt ser bra ut.

 

Så om jeg ikke var hormonell og tok lett til tårene fra før av, så gjør jeg iallefall det nå. Følelsene er en berg og dalbane, griner og smiler om hverandre, og er egentlig bare et svært spørsmålstegn. Har en liten fighter i magen, og er fornøyd med det

[Randis]

Oi, så bra. Hadde lignende opplevelse med min yngste frøken. Gratulerer! Håper alt går bra videre!