Hjep, har jeg "ødelagt" min skjønne baby for godt??

[lillemor_sept10]

Uff, her sitter jeg med verdens dårligste sammvittighet, og trenger noen trøstende ord! Jeg har kjøpt en babycall, og skulle prøve å la hun sove ute alene for første gang. Prøvde dg en litt her inne og alt virket ok, så ungen sov og jeg gikk for å legge megl itt jeg også.

Låg og slappet av, tenkte på om jeg skule sjekke men gjorde aldri det. Det gikk 45 min før jeg gikk ut og der låd den lille og gråt! Ingen lyd fra babycallen, så for alt jeg vet har det vært gråting i 40 min... hjelpes!!

Har testet ut babycallen i ettertid, og det funker faktisk ikke alltid, men denne gangen var jeg i nærheten.

Det jeg har merket på barnet er at det virker mer utrygg på en måte. Veldig skvetten og var for høye lyder, redd for nye mennesker og gråter veldig høyt og mye når det er noe som f.eks sulten eller bare trøtt. Før dette var det bare litt sutring og klynking ved trøtthet, og svak grining ved sult.

Noen som kan trøste meg med at babyer kan glemme?? Nå blir barnet plukket opp med en gang det er gråt, og jeg prøver å roe ned noen dager der vi ikke har noen planer og stress. Vil så gjerne ha tilbake den glade og gode ungen min!

Er forresten 9 uker gammel!

 

 

[Novadona]

Instinktivt tenker jeg, nei selvfølgelig har hun ikke tatt skade. Dette går helt sikkert fint. Men jeg skjønner at man kan få dårlig samvittighet, men det gjør vi jenter alt for ofte.

 

Hun elsker deg fortsatt, så dette går bra...

[abella]

Du kan sikkert slappe helt av! Hun er i en alder hvor hun uansett ville begynt å gi litt mer lyd fra seg!

 

Babyer blir ikke ødelagt av å gråte litt, tenk bare på kolikkunger eller de som er tvillinger eller har søsken, de må ofte "vente på tur" når de gråter.

 

Hun har nok ikke ligget og grått i 45 min heller. De små har som regel en søvnfase på 30 min, så mest sannsynlighar hun sovet i hvertfall 30 min før hun våknet. Og hun begynte neppe å gråte med en gang hun våknet.

 

Du kommer sikkert til å få mange "utrøstelige, hysterisk-gråt" episoder ettersom hun blir eldre og begynner å utforske verden på egen hånd og både slår seg og blir skremt og frustrert. Så det er bare å kvinne seg opp og stålsette seg for morsrollen!

[LittLykkelig]

Enig med de over her. Skjønner likevel at det var en skremmende opplevelse! Ville bytta den babycallen jeg..

 

Vi hadde oss en flytur sent på kvelden da junior var 3 mnd. Vanligvis la han seg for natta mellom 19 og 20, men flyet vårt gikk altså kl 21. Han var ikke spesielt fornøyd med å forlate huset så sent, men sov seg igjennom hele flyturen. Begynte å skulle ha mat på flytoget og jeg hadde ikke tid til å dra fram puppen da. Det ble en halvtime med intens gråt før jeg kunne amme han og han var fram til da vant med at ting skjedde kjapt. Merket at han gråt høyere og virket mer "hysterisk" noen dager etterpå. Akkurat som om han var redd det skulle ta like lang tid. Men noen dager med forutsigbarhet fikset dette, så nå er han sitt gamle jeg igjen. Det går heldigvis over Tror forresten de tåler litt gråting så lenge det ikke blir timesvis eller det er smerte involvert. Hun har jo opplevd trygghet og forutsigbarhet resten av tiden, så skal vel litt mer enn en episode til før det ødelegges