Trenger egentlig en side for barn eldre enn 3 år, men kanskje her er noen likevel som kan kome med tips og råd?

[Nice2Bmom]

Hei!! Skriver her, for jeg er litt oppgitt og gåen for tiden. Har to skjønne barn, der den yngste tilhører denne kategorien. Men barnet jeg nå skal beskrive er 6 år. Håper at noen her inne kan gi meg tips og råd, og konstruktiv tilbakemelding.

 

Problemstillingen er at mitt eldste barn er ALTFOR aktivt. Noen vil sikkert le, og syns at jeg bør vere takknemlig. OG det er jeg jo også, til en viss grad. Min datter kan aldri sitte stille, hun kjeder seg lett, og hun maser hele tiden. Hun skal alltid leke med noen andre, hun skal alltid ha besøk, helst av flere samtidig. Men hun vil ikke dra på besøk til andre, selv om jeg sier at jeg både skal følge henne og hente henne (vi bor i byggefelt, og har mange i samme alder innen kort rekkevidde, og de andre barna kommer alene). Ofte maser hun allerede når jeg henter henne på SFO, jeg prøver å forklare at vi først skal spise middag, så kan vi ringe senere. Flere ganger har hun løpt inn, og allerede ringt før jeg har kommet inn døren. (For hun har lett for å lære, og kan noen tlf nummer utenatt allerede)

 

Hun er med på flere organiserte aktiviteter i uken, da hun selv hadde lyst, og jeg tenkte at det er greit, kanskje hun da roer seg litt. Neida, hun vil helst vere sammen med noen også etter de aktivitetene. Når vi bare er hjemme, og hun ikke har venner på besøk må jeg aktivisere henne hele tiden. Hun kan ikke sitte lenge stille med en aktivitet, maser hele tiden på noe nytt. Huset ser bombet ut hver kveld, da hun leker som en virvelvind fra det ene til det andre. Helgene er aller verst! Helst bør jeg kvelden før planlagd hva vi skal gjøre, for det er det første hun spør om når hun våkner. Om jeg sier feks at vi skal på badeland, så er responsen ofte: JIPPI!!! - men hva skal vi gjøre når vi kommer hjem mamma??

 

I tillegg er hun veldig masete og klengete, spesielt på meg. Hun skal hele tiden kreve oppmerksomhet, samtidig som hun ikke liker direkte oppmerksomhet rettet mot henne selv. Hun skal ha oppmerksomhet rundt de tingene hun gjør, ikke seg selv. Hun blir ofte oppfattet som sur og tverr i møte med andre, da hun kan nekte å svare eller hun reser rundt hele stuen og støyer og bråker slik at andre ikke får prate.

 

Til tross for høyt aktivitetsnivå gjennom hele dagen, er hun ikke trøtt om kvelden. Men sover godt når hun først sovner.

 

I motsetning til de "travle" sidene hennes er hun flink på skolen, hun leser og regner. Får tilbakemelding om at hun er konsentrert på skolen, hun er snill og hjelpsom mot de andre barna, og hun får lett venner. Hun har også en meget god kroppsbeherskelse, og var tidlig ute med å gå (9 mnd) og hun snakket også tidlig. Snakketøyet har hun i meget god stand også pr i dag, og kan argumentere en voksen trill rundt.

 

Desverre er det slik at hun ikke aksepterer at feks jeg skal drikke en kopp kaffe, eller slappe av pittelitt etter jobb. Kan feks si til henne at nå skal mamma ha 10 min alene med avisen og en kopp kaffe, så kan vi leke etterpå. I de 10 min prater hun ustanselig om hva vi skal gjøre etterpå, hvem hun kan ringe til, eller hva vi skal gjøre i morgen.

 

Dersom lillesøster er med på hennes viltre lek, kan de to leke en stund, uten at jeg må vere involvert. Men føler ofte at min eldste datters energi-overskudd og aktivitetsnivå går ut over minstemann, da hun er en langt roligere type som gjerne sitter i en krok for seg selv med dukkene sine eller en bok.

 

Før jeg avslutter må jeg si at eldstemann har alltid vert slik, har alltid likt de voldomme lekene, aldri sittet stille, aldri likt å sitte på fang, aldri hatt behov for søvn. Da hun var baby sov hun kanskje 20 min på dagtid, og hun ville IKKE ligge i vogn. Tror ikke det er adhd pga læringsevne og viser konsentrasjon på skolen.

[Herkules]

Wow ja det var hektisk bare å lese

 

Høres ut som en fantastisk jente, men kan skjønne det går noe rundt i hode ditt

 

Hva har du snakket med Helsestasjon eller lege om når det gjelder aktivitetsnivået. Ser de noe av dette på skolen selv om hun er skoleflink, i gym eller noe?

 

Har ingen råd for har ingen er faring selv

[Anonym bruker]

Jeg må smile litt av påstanden om at dette ikke kan være adhd pga læringsevne og konsentrasjon.

Ja ja, du får se når hun kommer i tenårene.

Har selv en jente som ikke har vist halvparten av symptomene du beskriver, men kan konsentrere seg og er blandt de beste i klassen faglig.

Vi har levd med henne i 12 år uten og ha snev av mistanke

Hun fikk diagnosen adhd som 13 åring.

Ta deg en tur på bokstavbarna så kan du få litt råd.

[Nice2Bmom]

Takk til begge som har gitt dere tid til å lese innlegget mitt:)

 

Har ofte lest om adhd, da tanken min har streifet innom dette tema lenge. Men når jeg leser om det, må jeg innrømme at det ikke treffer meg noe særlig, føler ikke at jeg kjenner igjen jenta mi noe særlig i det som jeg leser. Har også en kollega på jobb, som har en datter med adhd, og hun forteller om aggresitivitet, sinneutbrudd, ol i ulike situasjoner. Dette er absolutt noe min datter ikke har. Selfølgelig er hun sint og trassig, men ikke noe mer enn jeg ser hennes veninner er. Men en skal aldri si aldri, og jeg er åpen for alle innspill.

 

 

[Ranveig R]

Har ikkje råd til deg her og no, men legg ut innlegget ditt her og: http://www.dinbaby.com/forum/messagelist/4920

 

Det er ikkje mykje igjen av forumet for oss med barn mellom 3 og 12 år her, men skravlesida vår har vi i det minste fått beholde (ikkje at det er SÅ mykje aktivitet der, men det er i alle fall nokre damer med eldre barn der) )

[Galskapens overhode]

Jeg har selv ei datter på 7 år som jeg har tenkt å få utredet nå. Etter jeg selv ble åpen med andre om at jeg mistenker det er noe med henne, så er det flere som sier de har stilt spørsmål ved det samme. Læreren hennes er ikke enig.

 

DU kan selv ringe PPT i din kommune for å slå av en prat og evt avtale et møte, og for å få kontakt med BUP så må du få en henvisning fra fastlegen hennes.

 

Hun er derimot ikke så aktiv som din datter. Hun sliter VELDIG med konsentrasjonen, vanskelig for å føre en samtale, lar seg lett distrahere, klarer ikke sitte rolig på stoler/faller av stoler, plukker ikke opp sosiale normer..

 

Etter en utredning kan det jo hende man får beskjed om at barnet er normalt, og ikke noe er bedre enn det.. MEn da har man i hvertfall fått ro i mammahjertet..

 

[Nice2Bmom]

Tusen takk til alle som har gitt en tilbakemelding:)

[Herkules]

jeg har bare litt erfaring fra to adhd barn, bare som bekjent av foreldre, men dette er to barn som ikke viser noen form for aggresjon

 

Han ene hadde store konsentrasjonsproblemer, men var verdens mest omgjengelige og har levd på sjarmen bestandig.

 

Det andre er en jente som ikke kan sitte rolig, men jeg vet ikke om læringsevnene hennes er normale eller gode, Hun er uansett veldig omgjengelig men det må skje noe hele tiden.

[Anonym bruker]

Jeg har skrevet oppgave om ad/hd og kjenner igjen mye av det du skriver, og det er jo vanskelig å si om hun kan ha det. Men jeg tenker kanskje at det er noen evner som hun er spesialisert seg på f.eks skole, samt aktiviteter der hun får oppmerksomhet, men at hun har noen sider der hun ikke fungerer optimalt (egen aktivering).

 

Men jeg har en liten teori om at dette blir mer og mer normalt, fordi barn blir vant til 24-7 aktivering i dag (foruten når de sover). Til en visst grad så lærer ikke barn å kjede seg og bruke fantasien så mye som før, de er i bhg, så skole, sfo og så er jo vi foreldre veldig flinke med å "være pedagogisk" og finne på riktige ting og aktiviteter med barna hele tiden. Jeg vet ikke, men jeg tenker at det er mange som sliter med det samme som du beskriver . Jeg har selv små barn og "alle" jeg kjenner er rundt på noe hele tiden, "hvis ikke kjeder barna seg, kan jo ikke sitte inne en hel dag"..

 

Jeg har desverre ikke noe råd å komme med, men kom til å tenke på om du har vært hos man.ter (for barn) med henne? Jeg vet om noen som i en alder av 15år fikk påvist kiss/kidd og hadde tilsvarende problemer som du beskriver.. dette pga låsninger i nakke etc. som gjorde at barnet overkompenserte andre evner og ikke brukte andre fullt ut.. dette har visst med det nevrologiske systemet som ikke fungerer 100% mht sende signaler til hjernen (via nakken), da pga låsning der! Er kanskje verdt å sjekke ut. Bor du i Oslo kan du jo ta en telefon til Balderklinikken (DeDecker) og beskrive situasjonen og høre om det kan være noe der. Eventuelt send han en mail og beskriv situasjonen.

[Nice2Bmom]

Hei Anonym!

 

Min datter har faktisk en låsning i nakken, og hun har hatt behandling hos osteopat, og skal tilbake dit nå i månedskiftet. Det vart ikke snakk om noe Kiss/kidd, eller annet. Bare en konstantering av låsning i nakken, og litt trøbbel i bekkenet. Skal spørre Osteopaten litt nærmere om dette ved neste behandling. Takk for svar.

[Anonym bruker]

å herregud som jeg kjenner meg igjen.... gutten min på fem er akkurat likedan. han leker voldsomt, 'krever' hele tida, har armer og bein de luxe... han er veldig voldsom og tar veldig mye plass... men samtidig er han veldig sår... han vil gjerne være tøffest og sterkest og størst... men blir veldig fort lei seg og 'hysterisk' for bittesmå ting.. han vil helst styre all lek og bestemme alt. jeg elsker ham så masse at det gjørt vondt, og jeg blir ofte innmari lei meg fordi jeg ikke 'når inn til ham' han har ikke 'tid' til å prate rolig, eller se på den han prater med... han gjør alltid flere ting på en gang, og blir helt fra seg når det er noe han ikke får til... men ingen får vel alt til på første forsøk... han tar rett og slett mye plass, og kan oppfattes som sur og tverr (jeg oppfatter ham ofte som det selv, og det gjør vondt inni meg) han støter meg og alle andre fra seg på mange måter, fordi han ikke klarer ta imot omsorgen vår.

 

Han lukker seg litt inni seg selv, vil ikke ha klem, vil ikke ha nærhet, vil ikke sitte på fanget, ofte får vi heller ikke ta på ham, han trekker seg vekk, men vil likevel ha fullt fokus på seg selv og alt han sier og gjør hele tida.Det gjør vondt for oss nærmeste også. kjenner det tapper meg veldig for energi.

 

lillebror på tre er en helt annen type, han vil ha kos og nærhet og slikt men er også super flink til å leke alene, og han tåler nei osv på en helt annen måte.

 

Denne femåringen min er samtidig en smart og tenkende gutt, med en vanvittig frodig og levende fantasi... han sover godt på natten, så han får den hvilen han skal ha, men han sliter veldig med å finne ro i seg selv virker det som. kan nesten se ut som han er speeda på sukker hele tida, men vi er veldig flinke med ikke å gi slikt til ham (for da blir han enda mere gira)

 

det er slitsomt og vondt og det tapper oss rundt ham for overskudd. tenker hver dag at ikveld skal vi sette oss i ro og lese og kose oss, men han spinner rundt som en oj oj og klarer ikke sitte i ro.

han tisser mye på seg på dagtid også, for han har ikke tid til å gå på do.. langt mindre tid til å gjløre seg ferdig når han først er der på do.

 

han blir så sint og lei seg at tårene spruter ved minste motstand. jeg skulle så gjerne klart å ha mere ro til å takle sinnet og frustrasjonene hans, men med to andre mindre barn blir det for ofte slik at min tålmodighet med ham blir for kort...

 

har egentlig ikk tenkt på adhd, mere på hvordan jeg kan finne tilbake til ham for jeg elsker ham jo av hele mitt hjerte..... og vil så gjerne nå inn til ham, men det er noe med ham som sier 'hold deg unna' noe jeg ikke gjlør, jeg kommer aldri til å gi opp å finne inn tilham.

burde jeg tenke på adhd?

[Nice2Bmom]

Hei !

 

Du beskriver det så godt.. "Blir helt tappet for energi" For det er jo det som skjer, og så blir det en ond sirkel egentlig. Så har man lite energi til å takle det krevende barnet, å så blir kanskje barnet enda mer krevende for å få mere oppmerksomhet....

 

"han er veldig voldsom og tar veldig mye plass... men samtidig er han veldig sår... han vil gjerne være tøffest og sterkest og størst... men blir veldig fort lei seg og 'hysterisk' for bittesmå ting.. han vil helst styre all lek og bestemme alt. jeg elsker ham så masse at det gjørt vondt, og jeg blir ofte innmari lei meg fordi jeg ikke 'når inn til ham' han har ikke 'tid' til å prate rolig, eller se på den han prater med..."

 

"han tar rett og slett mye plass, og kan oppfattes som sur og tverr (jeg oppfatter ham ofte som det selv, og det gjør vondt inni meg) han støter meg og alle andre fra seg på mange måter, fordi han ikke klarer ta imot omsorgen vår."

 

Hadde du skrevet "hun" istedenfor "han", skulle man tro det var min datter som var beskrevet. Helt utrolig, og nesten litt deilig (misforstå meg rett) at det er andre foreldre som opplever det samme.

 

Du lurer på om du burde tenke på adhd, og som jeg har nemnt i tidligere innlegg har jeg selv vert inne på tanken. MEN der er så mange ting som IKKE stemmer med adhd. Det har også vert nemnt KISS/KIDD, her kan noe stemme, men likevel mye som ikke stemmer. Har vert tipset om å lese om de intelligente barna, og her er det også mye som stemmer, men også ting som ikke stemmer. SÅ det er veldig vankelig å vite hvilken ende man skal begynne i. Evt må man bare akseptere at ens barn er veldig veldig aktive, og prøve å takle dette på beste mulige måte. Sjekk ut denne:

http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/vitenskap/barn/kjennetegn/