Bør surrogati diskuteres i Norge?

[Anonym bruker]

Jeg er bifil jente og i et forhold med en annen jente, hvilket betyr at denne problemstillingen ikke angår meg direkte. Etter at jeg innså at det er meget mulig jeg vil tilbringe resten av mitt liv med en jente, slo det meg også hvor lykkelig jeg er for at vi lever i 2010, og derfor kan få barn. Samtidig begynte jeg å tenke på alle de homofile mennene som ønsker seg barn, men som står overfor vanvittige utgifter og utenlandsreiser dersom de skal kunne skaffe seg barn. På et merkelig vis er den nye ekteskapsloven på grensen til å bli en smule diskriminerende, ettersom det at vi har egen livmor gjør det mindre kontroversielt å få barn - alt vi trenger er noen små celler. Misforstå meg rett, jeg er lykkelig og glad for at situasjonen (og loven) er som den er, men jeg mener det er viktig og nødvendig og i det minste åpne debatten om surrogati i Norge. Jeg er ikke i utgangspunktet noen tilhenger, men jeg tror debatten er viktig.

 

Henrik Asheim (leder, Unge Høyre) og Eskil Pedersen (leder, AUF), begge homofile, ble spurt om deres synspunkt, og svarte tvert nei. Begrunnelsen var at surrogati i andre land har ført til at fattige kvinner ser dette som en kjapp inntekt. Dette er SVÆRT uheldig. Jeg er redd vi risikerer å få en generasjon av østeuropeiske kvinner som sliter ut kroppen og psyken for homofile menn som ønsker seg familie, fordi det er øknomisk gunstig. Dette er en situasjon vi for all del må unngå. Mitt poeng er at det ikke nødvendigvis er slik at vi MÅ ha en modell som alle andre land har. Hva om utvelgelsesprosessen er streng? Hva om vi har retningslinjer som gjør at vi forsikrer oss om at kvinnene gjør det av idealistiske årsaker, og ikke primært økonomiske? Hva om vi setter et tak for hvor mye en betaler, slik at det ikke blir FOR økonomisk fordelaktig? JA, ventetiden vil bli lang, men er det en begynnelse? Jeg mener det er viktig å tørre å snakke om kontroversielle temaer som dette, og jeg gjør her et forsøk på åpne debatten blant folk som kanskje har reflektert litt over temaet allerede. Hva mener dere? Beklager at dette ble litt langt.

[Anonym bruker]

Jeg er for surrogati, men at det helt klart bør være noen retningslinjer å følge om dette skal åpnes for i Norge.

Selv skulle jeg gjerne bært frem barn for andre, når jeg selv er ferdig med å få barn, så sant mine svangerskap og fødsler har gått bra.

 

Synes ikke surrogati er noe en bør tjene penger på. Men at de blivende foreldre betaler for legetimer, og evt. tapt arbeidstid. På den måten vil man jo slippe problemet med at fattige damer bærer frem barn etter barn for andre, for å tjene penger.

Ønske om å gi må være genuint, mener nå jeg, og ikke noe man gjør for å tjene penger.

 

Det bør gjerne også være en grense på hvor mange ganger en har lov til å være surrogat.

 

En surrogat må jo også screenes, og gjennomgå psykologiske tester, før hun blir godkjent. Man bærer jo på et barn, som man etter 9 måneder skal gi fra seg. Dette må surrogaten være i stand til å gjøre, uten å bli for følelsesmessig involvert i barnet.

 

Det burde også være en lov som sier at surrogatmor ikke kan etter fødsel nekte å gi fra seg barnet, til de hun bærer frem for.

Dette har jo hendt i USA, og må være en utrolig trist situasjon å komme opp i.

[Anonym bruker]

Personlig tror jeg min emosjonelle tilknytning til et barn jeg har båret fram ville blitt for stor til at jeg kunne taklet det, og jeg har enorm respekt for de som klarer det. Ellers er dette nøyaktig mitt poeng. Argumentene MOT surrogati er i bunn og grunn tuftet på manglende debatt og manglende utredning! Alternativene er (som du påpeker) absolutt tilstede! Dessuten mener jeg at nettopp på grunn av endringer av vilkår for lesbiske kvinner og innføringen av ekteskapsloven, så er dette en debatt som er langt på overtid. Ja, det er kontroversielt, og situasjonen er selvfølgelig (rent anatomisk) annerledes for kvinner - det er opplagt. MEN det å ikke ta debatten offentlig er en forskjellsbehandling som ikke hører noe sted hjemme i dagens Norge.

 

HI

[Anonym bruker]

JA!

Også diskusjonen rundt ed!!

[Anonym bruker]

Samt inseminasjon med donor for single!

 

Skal gjerne betale for det her hjemme også, trenger ikke noe støtte fra staten til det. Bare det å slippe å dra ut av landet er nok for meg!

[Anonym bruker]

Selvfølgelig! Jeg tenker at den ligger implisitt her. Godt poeng.

 

HI

[tingeling71]

Enig i den. Betaler gjerne det samme som i Danmark og trenger ikke noen støtte fra staten. Det som er kostbart er jo helst selve reisen opp og ned. Dette kunne godt vært diskutert på høyere politisk nivå i Norge.