Jeg gir opp!

[Lykkeliten *På overtid*]

Uff her kommer mitt syteinnlegg...

 

Hele tiden har jeg fått høre av jordmødre og leger at jeg kommer til å føde før termin. Da har det blitt til at jeg har innstilt meg på det da.. Nå er jeg 2 dager på overtid og ingen tegn til at noe skal skje heller..

 

Også er jeg så kje fordi jeg var på sjekk på føden på onsdag (termin) og fikk da en vaginal undersøkelse. Den viste at det ikke er noe særlig modent i det hele tatt...

Dette til tross for at jeg har gått til modningsakupunktur 2 ganger i uka i flere uker, jeg har spist bringebærkapsler i flere uker, jeg har hatt sex med sambo HVER DAG i 2 uker, og jeg har stimulert brystvortene til dem omtrent har falt av, men INGENTING har skjedd?!

 

Det er ingen tegn til at fødselen skal starte heller.. Ingen slimpropp har gått, ikke noe blod, ingenting.. Jeg blir så kje altså..

 

Jeg er tung, jeg sover vondt, har ganske kraftig bekkenløsning, liten energi og veldig kort lunte for tiden... Jeg orker ikke mer.. Jeg vil føde NÅÅÅÅ!

 

Flere på overtid her?

[nr 4 i magen på overtid]

Uff, stakkar, dette hørtes tungt ut.... Håper virkelig at du snart er i gang, det er virkelig pyton å gå over. Masse masse lykke til, og varme klemmer kommer fra meg:) God helg:)

[Lykkeliten *På overtid*]

Takk takk

Er veldig greit og ha et slikt sted som BIM å kunne syte og klage fra seg litt.. Hjelper litt i allefall, også regner jeg vel med at sambo blir litt kje av å høre på klaginga mi hele tiden

 

[Frkkaos]

Det er lov å klage litt:)

Men det er jo en trøst at ut skal jo ungen uansett...

Har termin i dag, men har instillt meg på å gå over, JM har sagt til meg hele tiden at jeg ikke kommer til å gå over...men har finni ut at jeg må vere instillt på noe annet, eller så blir jeg nok GØRR lei....

HÅPER du får føde en a di neste dagene, masse lykke til:)

[Lillemamsn]

Jeg er i akkurat samme situiasjon som deg. Hadde termin mandag 8. november. Fikk forespeilet en tidligere fødsel både av JM og lege og div andre erfarne, mye på grunnlag av at min førstefødte er født 14. dager før termin. Dermed innstilte man seg jo på at denne babyen også skulle komme før termin. Men det gjorde den altså ikke... Å gud for en følelse det er å da gå over termindato. Hver dag blir en evig berg og dalbane i håp og nederlag... hehehehe... Man er like skuffet hver dag det ikke skjer forandringer.

 

Selv har jeg vært i strålende form igjennom hele svangerskapet (sett bort fra ekstrem kvalme i starten). Tilogmed min samboer uttrykket sine tanker om dette her for ett par uker siden, at jeg ikke hadde klaget noe under hele svangerskapet og fortsatt gikk lange turer med hundene i skog og mark, tok meg av alt av husarbeid, ungene, klatret opp og ned stiger, var i stallen og alle andre aktiviteter jeg hadde lyst til og sprang opp trappene istede for å gå dem. Men hvor lenge var mannen min i paradis.. Jepp, til nøyaktig termindag og overgått termindag... Hehehe... Da fikk han det igjen. Formen er absolutt upåklagelig, jeg har rett og slett vært fantastisk heldig der og føler egentlig at jeg ikke har klagerett, men den følelsen å gå på overtid og starte dagene som evig optimist å legge seg i en stor skuffelse, dog med ett håp om at kaaaaanskje skjer det noe i natt... så skuffelse igjen og deretter optimist, og slik går dagene... (Man er jo så nyskjerrig og spent på den lille i magen...)

Også har man alle disse menneskene som da ringer og lurer på om noe har skjedd... Å man gang på gang må si at, nei... den trives tydeligvis altfor godt der inne til å ville komme ut... Familie og venner og kollegaer og tilogmed på butikken kan man ikke gå i fred før folk spørr om hvordan det går, når babyen kommer osv... Gid den som hadde visst det...

 

Jeg har ikke kjent noen ting til at det er fødsel på gang i det heltatt. Kynnere har for meg i dette svangerskapet vært ett fremmedord... Hadde det ikke vært for magen og mye aktivitet så hadde jeg ikke trodd jeg var gravid... Men i går skjedde det en forandring, out of the blue... Babyen var mye mindre aktiv, dog med god hjertelyd og ect. og var "festet" ifølge lege, noe den ikke har vært tidligere. På kvelden kom slimproppen... Men fortsatt i dag kjenner jeg ingenting... Noe skjer tydeligvis, men man får ikke gjort annet enn å vente... Kan jo enda ta dagesvis... Jeg trodde jeg også hadde gitt opp å håpe på at baby skulle komme, men plutselig var håpet tilbake i en fei... og sikkert skuffelsen igjen når jeg våkner i morgen... Men, men... sånn er livet...

 

Ønsker deg lykke til Lykkeliten

[Fru.Antonsen]

Jeg er ikke på overtid men jeg er klar som et egg for fødsel nå jeg og

I tillegg så drikker jeg kaffe latte m kanel på, spiser grøt m kanel på. Tar boblebad, massasje stol... Gjør alt mulig for å fremskynde saker og ting her

[Hermelina]

Termin i morgen. Har ønsket så sterkt at babyen kom før termin, men ingenting skjer... Og Junior ble født 11 dager på overtid, så prøver å tenke at det kan ta noen dager enda. Men er så lei! Sover så dårlig og har diverse vondter. Og idag sitter tårene omtrent utenpå. Tror jeg skal unngå å snakke med folk i dag...

Har også hatt 2 runder med modningsakupunktur og en stripping hos jordmor. Var litt modning og litt åpning, så hadde liksom et lite håp for at noe skulle skje, men sitter da her fortsatt...

[fitnessmamman]

Har termin i dag og har vel egentlig gått og ventet på at noe skulle skje i flere uker alt, siden pappa'n hans var så tidlig ute da han kom til verden. Men ingenting...! Har trent regelmessig relativt tungt frem til for 2 uker siden da de enorme nedpress smertene kom snikende. Tenkte da at det var greit å kaste inn håndkle for å samle krefter og trodde at NÅ snart ville det skje...men fortsatt ingenting!

 

Kjenner meg utrolig igjen i noen av kommentarene over...hver dag blir en skuffelse, man våkner flere ganger om natten og om morgenen og lurer og kjenner etter om noe er på gang...håper at dette er dagen..og går skuffet til sengs igjen om kvelden. Er så GØRLEI at jeg nesten stanger hodet i veggen!

 

Sender gode tanker til mine medsøstre i samme situasjon og håper noen drysser litt magisk fødestøv over oss i dag!

 

[Lykkeliten *På overtid*]

Godt å høre at vi er flere! Her er jeg altså på fjerde dagen på overtid, og jeg har ikke tålmodighet, energi og humør til å prate med noen. Hjelper ikke at vi driver å pusser opp da så jeg må være alene med toåringen som jo har startet trassalderen for fullt nå. Er så sliten og lei og vil bare ha han ut.. Har hatt masse lurerier og blir like skuffa hver gang...

[juliogjuleprinsesse]

Jeg kjenner jeg blir så skrekkelig redd når jeg leser slik som dette.... Min første kom 10 dager før termin, dog på min menstermin, men skrekk og gru... Hva om neste mann "aldri" kommer??? Jeg vil jo så gjerne ha henne her nå... Ha det oversått så man vet at alt går bra....

[Noe vakkert i vente:)]

Hei

Både flott og takk for syte innlegg! Jeg henger meg på denne tråden Samme her, både jm og sykehuset sa til meg for 14 dager siden at fødselen var rett rundt hjørne, og naiv førstegangsfødende som jeg er slukte jeg det rått. Sitter her nå 4 dager på overtid, skikkelig deppa (uten grunn ), sliten, trett og engstelig for babyen i magen. Er ikke komfertabel med å ha tulla i magen så mange dager til på overtid. Nesten 14 dager nå med veldig lite søvn pga maseri og murringer i 4-6 t på natten = energi lik null.

 

Så godt å kunne syte her inne! Prøver overfor mannen min å være blid og glad, men litt usikker på hvor velykket overbevisningen fra min side er...