Noen som har et dikt om verdens flotteste nabo? Eller som kan lage ett for meg? =)

[Anonym bruker]

 

Litt info følger:

(((Ikke korrekte navn.. )))

 

Han er en flott mann. Generøs, omtenksom, snill, morsom, godt humør, hilser alltid. Ca i 50åra.

Tar seg tid til Henrik (sønnen min) og er simpelthen som en bestefar for han.

 

Henrik og Ingar - som han "heter" prater sammen og ler sammen. Innimellom inviterer Ingar Henrik på cola. Det er kun lørdager.. (Men hysj, ikke si noe til Marit! Da blir hun sint. Marit er kona til Ingar.. Innimellom får Henrik på ukedagene også, hvis Henrik f.eks har hjulpet med å vaskebil, traktor, snøscooter ++)

De måker snø sammen, de sitter på et bord ute og finner frem cola. Der sitter de og prater sammen, så herlig å se..

Ingar har kjørt med Henrik på firehjuling (bak på tilhenger - såklart sakte og kun 10m.. Fra vårt til deres hus....)

Henrik blir med inn til de og sitter der og prater med de.. *åh - sukk*

 

Henrik får bli med til låven, til Max (sønnen til Ingar), på trakturer ++

Ingar gleder seg til Henrik blir større og kan bli med elgjakt, båttur og lign.

 

Han passer på meg også, spør hvordan jeg har det og sier fra til samboeren om han mener at jeg har gjort nok. (Som f.eks å passe to bikkjer + hus + 2barn - mens samboeren var borte fra 08-1930 ++ Magne mente at dette var for mye for meg og sa fra til samboeren - på en pen og oppriktig måte såklart Samboeren var veldig enig, men han måtte få en liten prat med naboen for å innse det, heheheee ;o) Da fikk vi kvittet oss med den ene hunden som ikke va vårr - bare på pass.. )

 

(herregud, denne mannen/familien er så flott..)

 

Innimellom kommer datteren til Ingar, som heter Trine.Henrik er veldig glad i henne og. Smiler og løper til Trine og gir henne en varm klem.

Hun burde også fått ett dikt, men ikke så... Stort som Ingar.

 

Er det noen som kan hjelpe? Fant bare "tull" når jeg søkte, virket som om man er mer uvenn med nabo - enn venn.

 

*****

Jeg må bare få frem at vi har spurt (og vi sier fra daglig nesten) at: Si fra hvis det blir for mye! SI fra hvis han er plagsom. Si fra om han ++

 

Men, vi får bare: Neida, Henrik er så morsom og snill. "Kom da Henrikl" roper han så,

Ofte går Henrik ut og sier: Ingar, får jeg komme? (dette har vi lært han til å si altså.. I begynnelsen løp han bare ned, men så fikk vi en gjensidig repsekt som Ingar også setter pris på. Og svarer han nei er det greit for alle sammen.

Syns det er flott jeg da - de kan faktisk svare hva de vil

;o))

Ofte kommer Ingar opp og spør: Kan jeg få ta med Henrik til ***

;o)

 

De er som to kompiser - eller som far/sønn - Bestefar/barnebarn.

 

Jeg er så glad for at vi har flyttet hit - men så urolig for at det kan bli for mye for de. Og det skjønner jeg! Naboens barn kan være plagsomme.

Vi vil vise naboene våre takknmelig og takk for at de er så fantastiske.

 

Vi har mistanke om at Ingar kommer til å kjøpe snowboardbriller og hjelm til Henrik - så han kan få sitte på snøscooteren.

Vi bare må finne på noe kreativt og minneverdig til de flotte naboene vi har.

Vi har samlet et knippe bilder og jeg kommer til å lage en ramme med da..

Dikt i midten + bilder rundt av de to.

[Anonym bruker]

Jeg har litt tid å slå ihjel, så skal gi det et forsøk.

Hvor lenge har dere vært naboer? Husker du hvordan dere først møttes, var det noe spesielt som gav dere den gode samhandlingen dere har idag?

[Himmel og hav]

Den flotteste nabo'n i verden -har vi

med go'glimt i øyet og omsorg og tid

for en liten nysjerrig krabat.

For hva er vel bedre enn noen som kan

se at inni en pjokk er en voksende mann,

og i tillegg har cola'n parat.

 

Den flotteste nabo'n i verden - er deg

En lykke for oss at du krysset vår vei,

med raushet i handling og ord.

Takk blir så smått imot alt du vil gi

til oss alle, og særlig til han som vil bli

sånn som Ingar når han skal bli stor!

[Anonym bruker]

Vært nabo ett år nå.

Flyttet ifjor - første møte var da samboeren måtte gå ned og spørre (finne en eller annen nabo) som kunne hjelpe med å bære tre store ting, da jeg var gravid og absolutt ikke i stand til å løfte slike ting

 

Vi merket oss at han var en humørspreder og at han med engang henvendte seg til Henrik. Han lo og pratet og tullet med han.. =)

Han kom ut igjen til oss neste gang vi kom med et nytt flyttelass, bare for å prate og spørre om vi trengte hjelp.

 

[Anonym bruker]

Jeg tenke rpå Halldis Moren Vesaas' dikt Ord over grind. Det handler vel egentlig om vennskap, men om vennskapet med hun som var naboen hennes.

Du kan jo se om du synes det passer (kanskje ikke?)- det er ihvertfall et nydelig dikt:

 

 

Ord over grind

 

Du går fram til mi inste grind,

og eg går òg fram til di.

Innanfor den er kvar av oss einsam,

og det skal vi alltid bli.

 

Aldri trenge seg lenger fram,

var lova som gjalt oss to.

Anten vi møttest tidt eller sjeldan

var møtet tillit og ro.

 

Står du der ikkje ein dag eg kjem

felle det meg lett å snu

når eg har stått litt og sett mot huset

og tenkt på at der bur du.

 

Så lenge eg veit du vil koma i blant

som no over knastande grus

og smile glad når du ser meg stå her,

skal eg ha ein heim i mitt hus.

[Anonym bruker]

Takk for innspill!

Litt usikker på om det passer - men kanskje. Alltid fint å få innspill fra folk vettu - så kanskje, men bare kanskje kan kreaiviteten min komme til livs også

[Anonym bruker]

"Himmel og hav" - Tusen takk )

Det var fint!

 

 

 

Om det er noen som har flere bidrag vil jeg gjerne høre )

[Anonym bruker]

*dytt*

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

dytter idag og