100 dager til lille kommer:)

[Mikatta]

Nå føles det plutselig som om tiden har gått fort. Men til tider føles det som om det tar evigheter. Min samboer og jeg har vært sammen i 15 år og lille i magen er veldig etterlengtet og noe vi har drømt om lenge. Så det er vel derfor vi er utålmodige og klarer nesten ikke vente mer til lille kommer. Blir også litt rart når det bare har vært oss to i så mange år, plutselig er det en til som blir en del av oss. Men det er en positiv og gledelig forandring:)

 

Ønsker dere alle lykke til i ferden videre! )

[gulda]

Oi,da begynner det å nærme seg! Så spennende med nummer en. Kan tenke meg det er ekstra stort når det er så etterlengtet, ja! Ikke det at våre (gravid med nummer to nå) ikke var ønsket, men har ikke ventet i nærheten så lenge. Så håper du kan nyte svangerskapet også, tross lengselen etter å møte minien. Og så blir gleden fullkommen når dere får hilse på )

 

Lykke til med de siste 100 dagene! )

[Mikatta]

Tusen takk, gulda:)

 

Gratulerer så mye med nr.2!

Nyter svangerskapet, men må innrømme at nysgjerrigheten og lengselen over å møte lille tar litt overhånd noen ganger. Samboeren min er nok den som nyter mitt svangerskap mer enn meg..hi hi..han elsker magen og blir like overrasket og begeistret hver gang han kjenner spark:) Men det er kjempespennende nå som det er masse liv og røre i magen, beste følelsen jeg noen gang har hatt. Godt det er jul og nyttår i mellomtiden, for da flyr tiden litt fortere:)

 

 

[gulda]

He he, ja, er også glad for at den juletiden snart kommer ;o) Det er vanskelig å tenke på annet når en er gravid enn uker og dager til en kan treffe gullungen. Så kos at faren koser seg så med magen! Det er en rar tid å være gravid -livet står litt på vent, he he. Så deilig å kjenne liv! Gleder meg til det, for det er så stort! )

[Mikatta]

He he...husker jeg syntes venninnene mine som var gravide før jeg skulle ha barn, virket helt tullete da alt de pratet om å tenkte på var babyting og babyprat...og nå er man søren meg havnet i samme fella:o) Er jo som du sier at livet er på vent, mens man er i en slags babyrus. Alt er opp ned, og man får en helt annen tankegang om nesten alt:) Ikke minst alle hormonene som løper løpsk:p

 

Hvor langt du er på vei, gulda? Blir jo så stas for din første å bli storesøster/bror! Så gøy:)