Minsten her har lakenskrekk og jeg blir gal snart!! :((( Hva i alle dager kan vi gjøre?

[Anonym bruker]

Ja, han har rett og slett lakenskrekk, og vi begynner å bli ganske frustrerte nå. Han er nå 7,5 mnd og siden han ble født har han hatt et stort nærhetsbehov. Som nyfødt så måtte han ligge i fanget å sove, hvis ikke ble det hylgrining og null søvn. 2,5 mnd lærte han å sove i vugge og vogn, og vi fikk endelig tid til å gjøre noe annet. Da var det ganske bra i 2 mnd, sov for det meste andre plasser enn i fanget vårt. LItt over 4 mnd begynte nattevåken, hylskreik og var helt utrøstelig hver eneste natt. Fant ut at han gikk ned i vekt så vi begynte med grøt, ble litt bedre etter det, men er fortsatt våken 20 ganger om natta, minst. Må bysses, eller aller helst ligge imellom oss, slik at han kan kose med hår og ansiktet vårt. Ja, nå er han altså 7,5 mnd, må bysses til alle dupper og kveld, våkner X antall mange ganger iløpet av kveld og natt. Har ofte ikke rukket å sette oss ned i sofaen før han er våken igjen, så vi løper opp og ned hver sin gang. Og på natta er han ofte utrøstelig. Nå har jeg bukt 3 kvarter på å legge han til første duppen, fordi jeg har nekta å byssa, han må da sovne i vogna når jeg står å triller og rister og synger... JEG ER SÅ SLITEN... vet ikke om innlegget her har noen sammenheng eller om det er forståelig. Jeg er bare så himla sliten av nattevåk, av å løpe opp og ned for å bysse han i søvn om kveldene. I 7, 5 mnd har jeg lagt meg sammen med lilleprinsen her, ikke mannen min. Han har jeg ikke hatt nærkontakt med siden han ble født. Ja, dvs også si sex... Hvorfor er han sånn?

Jeg vet av ferbermetode, men er helt imot, så hva i alle dager kan vi gjøre???? Får pupp 2 ganger om natta enda, har akkurat gått fra 3 til 2 måltider. Kan jo kutte en pupp når han gråter likevell. Skal veie han imorgen for å se om han trenger mer mat, selv om han faktisk får ganske mye.

Er dette virkelig vanlig? Jeg blir snart gal jeg!

MEGA syteinnlegg etter en vanskelig natt og en vanskelig legging til førsteduppen... HUFF, beklager!

 

[elskerpusenmin og lillegutt]

Stakkars, stakkars deg...du har min store medfølelse..

 

Har hatt det sånn snart i 6 mndr og følte jeg hadde prøvd alt. For to uker siden flyttet jeg han på eget rom...og JA han hylskrek og var oppe hver time de første kveldene/nettene. Nå begynner det å bli bedre. Det vi gjorde var at far gikk inn på kvelden og tok han opp når grininga startet. Han holdt ungen tett inntil seg til han sovnet. Noen ganger tok det to min og andre ganger kunne det vare opptil tre kvarter.

 

Om natten har han fra å våkne fra hver time til tre ganger om natten. Jeg har valgt å puppe han i søvn, og lagt han tilbake i sengen. Det virker som det funker på han her i huset.

Jeg kjøpte å sånn sovepose på HM, som også virker som det er beroliger han en del.

 

På dagen har det også blitt litt bedre fra å trille turer for å få han til å sove, til at jeg bare trenger å rugge vogna i fem min på verandaen.

 

Men du må ta litt tak i mannen din og si at han hvertfall får ta han på kvelden, så får du prøve å gjøre som meg: Stenge igjen ørene når det står på som verst.

 

Jeg vet ikke om dette var gode råd, jeg håper virkelig at noe hjelper deg med dette.

Svigermor fortalte at hun slet med mannen min da han var 9 mndr med akkurat det samme. Hun overlot tilslutt leggingen av han til en tante av henne...og ja: Han hadde skreket seg i søvn i nesten en uke, men etter det ble alt bedre. Men det var på 70-tallet da...