Dere med tre barn (eller flere!)

[Anonym bruker]

Skulle så inderlig gjerne hørt litt om hvordan hverdagen og livet deres arter seg... Når dere har tre, fire (fem og seks!) barn, hvordan får dere det hele til å gå opp? Klarer dere å pleie kjærligheten midt oppi husvask og klesvask, merking av klær, middagslaging og planlegging...? Jobber dere? Hel- eller deltid? Får dere hørt på radio, lest aviser og bøker, pleid dere selv? Eller blir det rett og slett mest familie?

 

Vi har selv bare to barn - en på fire og en på ett år. Selv skulle jeg gjerne fått et barn til, men har så langt ikke turt å spørre samboer. Vi har begge gode jobber og har (i hvert fall tidligere) vært opptatt av å gjøre karriere, reist mye, fulgt godt med i samfunnet rundt oss, lest mye, gått mye på kino osv. Alt dette blir det naturlig nok mindre (lite...knapt noen) tid til med små i huset. Og jeg merker at samboer (spesielt) savner disse tingene. Selv kjenner jeg at lykken for meg har vært å få en familie. Selv når jeg er mest sliten og trøtt kjenner jeg en dyp takknemlighet over å ha vært så heldig å få disse små englene. Derfor ville jeg så fryktelig gjerne ha en til.

 

Men jeg er redd samboer synes at to er nok. Jeg skjønner ham jo - men samtidig synes jeg det er verdt å investere i dette nå - man vil jo ha igjen for det resten av livet! Derfor er jeg interessert i å høre hvordan dere andre kjenner det - går det greit med 3 (4,5,6...) i huset? Tror egentlig jeg er på leting etter argumenter for å kunne få et barn til...At overgangen ikke er så stor?

 

Hadde satt stor pris på svar!

[Anonym bruker]

Hei du. Jeg har 3 barn. Mine er nå 12, 10 og 5 år. Mulig jeg har nr 4 på vei nå. Er 6 dager på overtid men har ikke testet enda. Har ikke planlagt flere barn men selfølgelig vist jeg er gravid nå er barne velkommen. Jeg er hjemmeværende pga sykdom og har søkt uføre nå pga helsen. Samboeren er i fast jobb. Jeg er hjemme med barna på dagtid for det meste men benytter meg av og til av at samboeren skal få sitte hjemme med barna litt også. Han er jo stross alt far så han har vell like mye ansvar. Jeg ser ikke noe problemer i å få et barn til ivertfall, og det gjorde heller ikke gubben da jeg fortalte han at jeg var på overtid. Kanskje må vi flytte til noe større pga plassmangel men det gjør meg heller ingenting. Jeg kan vaske huset, men barna er også veldig flink til å hjelpe til. Ukelønn vettu... hehe Har også av og til hjelp fra gubben men ytterst skjelden. Jeg og samboer har også av og til tid for oss selv. Heldigvis stiller både besteforeldre og tantet, onkler opp for å være barnevakt. Selv om man får barn skal man ikke glemme hverandre. Men selfølgelig blir det ikke like ofte som tidligere. Men vi har i den siste tiden prioritert å ta barna med oss. Vi drar på handlerunder sammens, spiser ute, drar i svømmehall og kino. Noen ganger sender jeg far men barna alene også for å få litt fri selv. Men vi storkoser oss som regel sammens da. Ønsker deg lykketil videre. Håper du får et lite nurk til.

[Anastasia_ønsker3]

Jeg er akkurat i samme situasjon som deg. Jeg ønsker så gjerne at vi får den tredje. Men jeg har tatt det opp m mannen, og ham synes det er nok m 2. Men jeg leter liksom etter grunner for at han skal se at det blir en glede og ikke bare negativt. Negativt i forhold til å ha tid til å følge opp, penger ++. Det har blitt sånn at jeg går og tenker på det hele tiden. Vel, vel, vi får se hvilken vei det går.

 

Ihvertfall lykke til.

[Anonym bruker]

Hei:)

 

Vi har 3 barn (12,10 og 2 år),Vi venter nå vårt 4 barn..dette går veldig fint,jeg jobber 80 % og min mann jobber i nordsjøen.(så han har jo 4 uker fri når han er hjemme).

 

Har en kollega som sa til meg (den gang eg hadde 2 små):Tenk om du mister det ene barnet enten i ulykke eller sykdom da var det "bare "ett barn igjen..........og det ene barnet som var igjen hadde ikke lenger noen søsken......

 

syntes det var noen kloke ord i forhold til å velge 2 eller 3....

 

Lykke til:)

[Anastasia_ønsker3]

Nå har faktiske det utrolige skjedd. Gjort det klart for mannen at jeg kunne ønske flere barn i det siste. Han har hele tiden sagt at han ikke ønsker fler enn de 2 vi har. Men så kom han i går og sa at hadde begynt å tenke positivt på det:-). Vi skal snakke om det i kveld. Greier ikke å stoppe og smile.

[Millsie]

Ser man det! Gratulerer! Det var hyggelig å høre. Da ønsker jeg dere lykke til i fortsettelsen

[Anonym bruker]

Ser man det! Gratulerer! Det var hyggelig å høre. Da ønsker jeg dere lykke til i fortsettelsen

[Anonym bruker]

Gratulerer med kanskje å få en til:)

 

Jeg har tre små. (4,2,1) Kan si litt om hverdagen min. Den er nok ikke sånn superspennende, bruker mesteparten av energien min på unger. Får ikke så masse hjelp av mannen. Er jeg som gjør det meste da han ikke har helse til å være 100% far. Har en til i magen - helt ferskt og hemmelig enda:) Er litt skremt selv pga de er jo veldig tett og sånn (ikke planlagt), men det skal nok gå bra det også.

 

Jeg jobber egentlig 100 %, men har vært sm en god stund nå. Ble sliten av å passe på mannen, ikke ungene. Han har hatt en skikkelig nedperiode, så det sa bare stopp. Men utover det så er hverdagen slik: står opp ca 1 1/2time før vi skal ut av døra. Steller minsta og prøver å motivere de to andre til å kle på seg selv. (de greier det selv, men må mase litt, er tusen andre ting de heller vil gjøre;)

 

Henter ungene utpå ettermiddagen, lager middag mens de leker seg, evt ser TV. spiser sammen. Rydder av bordet og nå på vinteren blir det mest innendørs leking/bordaktiviteter. På våren, sommeren og høsten går vi som regel ut en tur etter middagen. Minsta blir fort trøtt, så steller henne og legger henne halv sju-sju. De andre er som regel opp til 20.

 

Innimellom får vi besøk eller vi drar på besøk på ettermiddagene, men det er sjeldent, for syns det blir sånn kluss med søvn når de sovner i bilen. Tror også ungene har godt av å slappe av etter en lang dag i bhg.

 

Men prøver å gjøre mer ut av helgene. Da går vi gjerne ut, drar på besøk, innimellom en tur på lekeland, svømmehall, bibliotek etc. Ellers baker vi som regel på søndags formiddag når minsta sover duppen sin.

 

Jeg er ikke så flink til å ta vare på meg selv. Hender jeg tar en tur ut etter ungene har lagt seg. Eller en bytur en sjelden gang (ikke nå som jeg er gravid og nesten sovner til barne-tv da:).

 

Jeg mener det i det store og hele ikke er så mye mer arbeid med 3 iforhold til 2. Jeg tok fag på universitetet mens jeg var i perm med minsta også. Men mannen er ikke enig. Han syns det er stor forskjell. Han glemmer nok aldri den gangen det var streik i bhg og babyen hadde time på helsestasjonen. Han tok med seg alle tre (3,1 og 0 år) til timen. Hun på ett hadde slått seg totalt i vranglås og hylte visst hele veien dit. Ble visst temmelig hett til toppen hos far, hehe:) Jeg har tatt med meg alle tre i svømmehallen alene et par ganger og har gått greit det også. Jeg savner å ha alenetid med en og en. Blir sjeldent siden pappaen ikke har det bra, og jeg stort sett må ta meg av alt selv.

 

Men jeg ser ungene har veldig glede av hverandre. Og det betyr masse for meg:) Hadde ikke søsken selv. Noe jeg savnet masse.

 

Vil også gjerne høre fra dere med 4 barn hvordan hverdagen deres er.

[Anonym bruker]

Vi har tre barn, og venter ett til. Synes i utgangspunktet ikke det er den helt store forskjellen med tre og to. Det jeg synes er en stor forskjell er om vi har barn under 3 år eller ikke. Det handler jo litt om det å kunne be barn om å vente, at de er litt fleksible i forhold til spise og sovetider, kan snakke og gå litt osv.

 

Det er klart at livet vårt er mye barn, men opplever at det er begrenset hvor lenge det er så intenst. Et nytt barn vil jo kreve sitt av nattevåk, mating, dagsoving osv osv., men det er tross alt ikke så lenge. Og så er det som en over sier at det blir mindre tid med hvert barn, men samtidig har de et utrolig flott samspill seg imellom. Har lest noen undersøkelser hvor man finner at barn med så og så mange søsken er lykkeligere. Det blir en utrolig koselig stemning av mere enn to barn i alle fall. Litt mer en flokk.

 

Lykke til. Håper mannen kan tenke seg en til!

 

 

 

 

 

[Millsie]

Hei! Tusen takk for utfyllende svar! Du høres ut som en veldig flink, omtenksom og aktiv mor Kjenner meg litt igjen i arbeidsfordelingen, selv om mannen min ikke er syk. Han er et skikkelig B-menneske, og jeg et A-menneske - så det blir til at jeg tar de fleste morgenene. Syns det er hyggelig, så for meg gjør det ikke noe. Jeg er nok primus motor også i andre sammenhenger, ikke bare om morgenene. Selv om han gjør mye han også. Hadde det plaget meg, ville jeg helt klart krevd likere fordeling. Men så langt går det fint.

 

Er imponert over at du har tatt med alle tre i svømmehallen!

 

Problemet for mange er nok at mannen syns det er (for) mye arbeid og mas - og at man derfor stopper på to. Det virker hvert fall slik. Vi får se hvor forelsket samboeren min blir i minstemann etter 11 uker pappaperm nå snart - kanksje det vekker lysten i ham etter å få enda en

 

Lykke til med en fjerde!

 

[Millsie]

Veldig godt poeng dette med om barna er under 3 eller ikke. Det er klart det gjør en stor forskjell!

 

Tror så gjerne barn med flere søsken har det godt. I hvert fall i det lange løp. Det er jo trygt, hyggelig og sosialt - hvert fall så lenge de er så heldige å ha et godt søskenforhold

 

Jeg skulle veldig veldig gjerne vært del av en større familie.

 

Lykke til med den 4. dere også! Utrolig flott!

[♥Mammsen&3prinsesser♥]

Vi har to barn på 6 og 1 år å venter et nytt vidunder nå i mars å der det er hjerterom er det husrom.....

Med tanke på hvordan det blir med 3 istedefor to har jeg ikke tenkt så mye på da jeg bare er overlykkeliiiiiiiig åsså er det fint for minsta å få en søster eller bror som ikke er så mange årene mindre )

Maaaange fordeler å jeg elsker barn:)

Herremannen her jobber åsså på nordsjøen

[Anonym bruker]

Vi har 4 barn, og venter nr 5.

Han jobber fullt, jeg jobber deltid og studerer deltid. Funker veldig bra.

 

Det er hektiske dager, og krever litt planlegging og struktur. Men jammen er det gøy, og en får SÅ mye igjen av barna

Barna er veldig glad i hverandre. krangler selvfølgelig som søsken flest, men er også veldig omtenksomme, hjelpsomme og tar vare på hverandre. Ungene ble kjempe glade da vi fortalte at de skulle få ett nytt søsken, så de har ikke tatt helt skrekken hehe.

Men jeg er optatt av at barna skal få ha de samme opplevelsene og "tingene" som andre barn, og det koster både økonomisk og av oss selv.

 

Jeg tenker at en skal ikke få flere barn en det en kan takle alene. Dersom en ikke kan være alene med alle barna på ting, og hjemme bør man ikke få mange barn. F.eks så tar jeg med alle på handling, turer osv uten min mann, og han gjør det samme.

Deteneste jeg ikke gjør, er å dra i svømmehallen alene med 4 barn, det er uansvarlig synst jeg. Kommer selvfølgelig ann på alderen på barna.

 

Angående husarbeid så vasker jeg 2-3 maskiner hver dag som skal henges opp og brettes, oppvaskemaskinen går to ganger for dagen, og de eldste skal kjøres hit og dit og hjelpes med lekser. Ellers er det vell som hos alle andre

 

Det blir lite alenetid for meg og mannen. Siste unge er i seng i 21-21.30 tiden, så vi har ett par timer sammen da. Men det er helt greit for oss, vi funker bra som ett team og tar godt vare på hverandre. Vi er ett vellsmurt maskineri hehe.

 

Kort oppsumert: mange barn er travelt, menn akk så morsomt og givende

[piamiss]

vi har 5, venter nr.6 i juni. Travelt og "går i ett", men kunne ikke tenkt oss noe annet. MEN, dette hadde aldri gått særlig godt dersom jeg ikke hadde hatt en enestående mann som "hjelper til". Synes det er litt trist mange skriver "hjelper til", det kalles da vel ikke å hjelpe til i egen heim med egne barn? sier dere det om dere selv? at dere "hjelper til hjemme"? Håper mennene deres tar et realt oppgjør med seg selv og tar ansvar "som en mann". Min mann har også tatt med tre stk i svømmehallen....jeg syntes det var noe uforsvarlig, men han sa han har kontroll, og da må man jo stole på hverandre! Han jobber fulltid, i en stilling med mye overtid, som ikke lar seg lett kombinere med jobb fra min side, selv med "velutdanning" og sikker inntekt dersom jeg hadde vært i jobb... Men med mange barn er også noen nødt til å være en god del hjemme (jeg tar sykepleiervakter når det passer meg/oss). Men tenker dette er en livsfase! det er travelt nå, og jeg setter meg selv litt "på vent" med både jobb og "egentid"... men det er ikke noe offer! Er kjempeheldige i alt vårt kaos! man angrer ikke når man får mange barn!!! Det er herlig og gøy og alltid barn og andres barn, og liv og røre her. Men kjærestetiden lider..absolutt. Men dette er vi klar over, og er på "samme frekvens" her, heldigvis. Det blir nok vår tur engang, tenker vi, og planlegger sydentur om x antall år....

Håper du og dere som ønsker dere flere barn bare "setter igang", og at dere lykkes med det, samt at mennene ikke er så redde for å ta ansvar og gi slipp på egentiden... Her bretter vi klesvask foran tvn dersom det er noe vi vil se, men tv er noe det blir fint lite tid til..Men vi gjør mye sammen hele familien, ute på tur, mye hobbygreier, baking, hage (så og plante og grave i jord), fritidsaktiviteter m ungene.

Man får også et fantastisk stor nettverk m mange barn! andre foreldre og naboer og søsken, via skole, bhg, fritidsaktiviteter osv. Så det er virkelig et pluss. (vi har ingen hjelp av familie og slekt, da de bor laaangt unna).

Men jeg må innrømme...vi ønsker oss til tider vaskehjelp, au-pair eller besteforeldre som på eget initiativ inviterer barna på feriebesøk en uke, slik at vi kunne fått litt tid for oss selv.... men sjansen for at dette sjer er minimal, desverre. Men vaskehjelp, det kan nok gå.

Ønsker alle lykke til med svangerskap og baby! Man angrer seg nok bare om man IKKE får flere, dersom man ønsker seg fler. Søsken har det fantastisk fint sammen, og vil alltid være en støtte og rikdom for hverandre livet ut!

[Rosaglede]

Dette var kjekt lesing

 

Jeg har selv 2 stk gutter på 2 og 4 år, venter nr3 i mai...som blir mest sannsyndlig blir en gutt

 

Kjempe praktisk med tanke på arvetøy selv om dette barnet kommer på en annen årstid enn de 2 andre

 

Har selv 4 yngre søsken og ser nå mer og mer hvor kjekt det er at vi er flere søsken(jeg er eldst og den eneste som har fått barn enda..)

 

Sambo er stortsett han som tar ungene når de våkner om natten og når de er tidlig oppe om morgen, spesielt når som jeg er gravid lar han meg sove lengre og om natten som jeg som en stein så da skal det mye til for å vekke meg...

 

Han tar dem med på handleturer, gjerne bare en av dem men likevel, lager middag de dagene jeg jobber seint og jeg ikke har rukket å lage noe til han kommer hjem, vaske og henger opp tøy...

 

Litt husarbeid tar han også, støvsuging og vasking av gulv...jeg må ta badene og vinduer + kjøkken, en helt grei fordeling

 

Så kunne virkelig tenkt meg enda et barn etter den som nå er i magen

 

 

Han jobber 100% i kommunen her vi bor, jeg har 42% stilling i en ferskvaredisk på en butikk, skulle ønske jeg jobbet mer...men er på kveld og helg

 

På sikt skal jeg ut i 100% jobb, men har prioritert å være hjemme med barna,og trives med det

[piamiss]

Huff. ser på innlegget mitt her tidligere at jeg har glemt å sette inn noen mellomrom.

 

ser ut som jeg har det supertravelt og snakker kjempefort, både på utpust og innpust, uten pause!! litt masete å lese det da...

 

Men mener fortsatt.... mange barn er flott og gøy!! selv om de siste dagene har vært litt travle med mann og fire av fem barn med omgangssyke og spy og feber....

 

Håper alle dere som ønsker seg flere barn, ikke nøler, men får flere! Men tror nok absolutt det er best om begge er enige...og absolutt at forholdet er godt!

 

har du funnet den mannen du vet du skal og vil leve med, som er verdens beste og støtter fullt opp, og står opp om natten når katten jamrer og en smårolling vil ha drikke og en annen har mista dyna si på gulvet....ja da klarer dere alt og det er ingen ting å lure på. Tror man vet hvis man har et slikt godt fundament å bygge på.... da er man trygg på at det er det rette, og det føles bare riktig og koselig å få flere.

 

Men nr 6 hos oss nå kom som et lite sjokk.... vi skulle ikke ha flere enn 5, men jammen skjedde det likevel. etter sjokket har lagt seg omsider, og noen runder med meg selv, blir det nå en familie på 8, og det blir spennende og koselig... og kanskje litt vemodig at dette nå er siste gang..

 

lykke til alle!!

 

og ja, man kan kjenne liv i uke 12, det er jeg helt sikker på.

liker ihvertfall å tro at det jeg kjenner er en liten knøttasmed armer og ben, og ikke en fis.

 

[Anonym bruker]

Har 3 barn under skolealder, venter nr 4. Både jeg og mannen jobber 100%, mannens jobb medfører en del reising. Synes det går greit i hverdagen, men man må planlegge, dersom jeg er sløv noen dager kommer jeg veldig på etterskudd med rydding, klesvask, renhold, brødbakst osv. Mye vanskeligere å ta seg inn på sånne ting når man har mange barn.

 

Ellers så tror jeg det hjelper veldig dersom man ikke er fullstendig kontroll-freak, da blir det enormt slitsomt med mange barn. Man må kunne tåle litt rot og kaos.

 

Når det gjelder hobbyer, så er det liten tid til det. Jeg leser lokalavisen daglig, men er sjelden til frisør, på kino. Treffer venninner jevnlig om kveldene etter barna har lagt seg. Men det blir helt klart mest familie.

 

Til nå har vi prioriert årlig sydenferie, usikkert om økonomien tillater det når nr 4 kommer. Vi må jo investere i større bil, og en Caravelle koster....

[Shiny84]

jeg har tre stk, på 7,6 og 2.. hverdagen går greit den, jeg studerer nå fulltid (dagtid).. de to elste går på skole og minsta i bhg.. så det fugerer greit, mannen jobber mye borte, så blir perioder hvor jeg så å si er alene med unga. det går veldig fint, men ettersom jeg er så gla i å sove om morran smører jeg matpakker på kvelden å sånn, det er rutine, rutine, rutie.. så går det så fint så...