Gå til innhold

Abort eller ikke?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Åh, kjenne æ e fram og tilbake om tanken på abort hele tia. På kvelden når æ legg mæ vil æ ta abort, tenke på alle planan mine som blir ødelagt, d at æ nettopp har fått mæ en jobb! Skal gå et år til på skole også...

Æ vet ikke ka æ skal gjøre, æ føle at d her barnet e helt feil siden æ e gravid me en æ ikke har nå følelsesforhold til. Bare en æ har kjent hele livet liksom, ingenting anna. Ikke har æ nån plass å bo, ikke e min psykiske helse i stand til d her, og tanken på å være aleina me et barn føles helt feil. Æ vil ha barn me min framtidige mann, me en æ elske, en æ har et stabilt, fast og trygt forhold me. Æ vil være lykkelig forelska, da kan vel barnet føles mer rett! Æ vil ikke få et barn på jorda som ikke har foreldra som engang har vært sammen elr nåkka.

Æ hadde planer om å gå helsefagarbeider slik at æ kan få den utdannelsen æ nu har funne ut at æ ønske. Har gått kokk og barn og ungdom, ingen av delan føles rett for mæ, men nu når æ har fått mæ jobb på et sykehjem, så kjenne æ at d e d æ vil drive me, eldreomsorg! Men hvis æ skal ha d her barnet blir alle mine planer ødelagt. Æ hadde også gleda mæ til 20års dagen min, den dagen æ kunne bli me ut me søsknan mine, siden dem ikke vil dra på de her 18års plassan.. Æ hadde gleda mæ til å tjene mine egne penga, kunne dra ut å leve igjen. Har i mange år sotte på de her plassan æ har gått skole, å ikke levd livet mitt. Endelig kan æ d, i samme by som æ har mine kjære søsken. Æ har venta SÅ lenge på d. Men så blei æ gravid. Æ får d sikkert til å høres ut som at æ heller vil feste enn å få et barn. Men d her e et barn som ikke e ønska. Som æ ikke klare å ta vare på. Æ vil ikke gi barnet mitt ei usikker framtid, kanskje innblanda i barnevernet elr nå sånt tull, i og me at æ har slette så mye psykisk de siste 5 åran. Æ har i 5 år sotte å ikke gjort nå me livet mitt, gått skole unødvendig og alt. Men endelig kan æ leve igjen.... Abort elr ikke?

Fortsetter under...

Nei har ikke vurdert d, trur nok ikke d e et alternativ. Tenk når magen veks og æ blir knytta til barnet, da blir æ aldri klare å gi d fra mæ. Og HVIS æ nu sku klare å gi d fra mæ, så kommer æ hele livet sitte der å vite at æ har et barn der ute som ikke e lamme mamman sin. Så nei, æ trur æ droppe d. Nesten enda vanskeligere enn en abort.. hoff

Man kan reise sammen med barn, og oppleve verden sammen barn, men det krever mer planlegging. Det er fullt mulig å studere med barn også - jeg er fulltisstudent ved et større universitet, og det går helt fint å kombinere dette med mammarollen. Faktisk er studenthverdagen mye mer fleksibel, enn om jeg for eksempel skulle på jobb.

 

Har du sjekket hva du har rett på av støtte ? En alenemor får minimum 20 000 kroner i månden + støtte til utdanning osv. Mye ligger til rette for at du og barnet skal klare dere bra, nettopp fordi du er så heldig å bo og føde i Norge.

 

Du må tenke deg grundig om. Husk; Dette barnet kan du aldri få tilbake om du angrer deg - derfor er det veldig viktig at du er hundre prosent sikker på at en abort er det du vil dersom det blir utfallet. Les gjerne innlegget til de som angrer på en abort, slik at du kan kjenne etter om du føler dette er noe som kan ramme deg. Jeg er ingen abortmotstander, men man kan rett og slett ikke ta en abort og håpe på det beste - for dette er et så viktig valg. Selv mener jeg at de aller fleste barn har livets rett.

 

Lykke til med valget - håper du holder oss oppdatert :)

Annonse

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...