Da er spenningen over... Hcg steget fra 3300 (27 DPO) til usle 4100 (32 DPO)...

[Lillesøster/bror til tulla?]

Fikk akkurat resultatet på siste Hcg måling selv. Den var nå nede på 54000, så da bekrefter det hva vi så på UL...

[2barnsmor-2012♥♥?]

Ja, sånn gikk det, dessverre... Blir kanskje en lettelse for deg når du er ferdig med dette og kan tenke fremover igjen? Uff, ikke greit dette her...!

 

Jeg er veldig lei meg og usikker nå. Leser at 15-20 % av gravide har slow rising hcg levels. Men mine var jo så fine litt tidligere... og plitselig går hastigheten veeldig ned, ikke noe godt tegn, akkurat... Samme hva gynekologen sier...!

[Lillesøster/bror til tulla?]

Ja, egentlig er det en lettelse når det først er galt. Hvis det ikke hadde synket vet jeg ikke hva jeg hadde trodd. Har jo gått å grublet på det i hele dag...

 

Nå vil jeg bare få det så fort mulig ut av kroppen, slik kroppen kan komme i normal lage igjen...for så å prøve igjen. Har også bestemt meg for å fortsette med akupunktur. Hvem vet, kanskje det var akkurat det som gjorde at spiren satt.

 

Jeg skjønner at du er lei deg og usikker, men ikke gi deg før det motsatte er bevist. Men som sagt, jeg vet hvordan det gnager med usikkerheten hengende over én. Jeg hadde veldig dårlige netter i den perioden, og i natt var faktisk den beste natten jeg hadde hatt på lenge. Men, jeg fortsetter å krysse fingrene for at alt er bra for deg!!

[2barnsmor-2012♥♥?]

Hvordan gikk det med deg i dag, Lillesøster/bror til tulla?? Håper alt gikk bra!!

[Lillesøster/bror til tulla?]

Joda det gikk bra. De er så snille og omtenksomme der inne, føler virkelig at jeg blir tatt godt vare på, men uansett føler man seg tom på flere måter etter et slikt inngrep. Vi tok en siste UL bare for å være 120% sikre, og det var en helt tom fostersekk, så det var ingen tvil. Jeg begynte jo å tenke alle mulige tanker om at det er jo kanskje normalt at Hcg'en synker så langt som jeg var kommet, jeg var jo på 11+0 igår, og når jeg ser på grafen du har lagt ut, så ja, det stemmer jo, så da er det ekstra betryggende at vi tok den siste UL, slik at jeg vet at det ikke var noen tvil. Skal tilbake til en samtale i desember med overlegen som jeg har gått til for å snakke om veien videre - vi fortalte at vi ville prøve litt til. Vi snakket litt om pergotime, men vi kunne ikke snakke så lenge for hun måtte til en annen avtale, så derfor fikk jeg en time istedet. Hun støttet oss ihvertfall 100% å fortsette å prøve, og det er en fin følelse. Hun har fulgt oss helt siden vi mistet aller første gang etter halvgått svangerskap.

 

Tenker fortsatt på deg, og er veldig spent på å høre hvordan det går på tirsdag. Hvordan går det med deg? Hvordan passer kurven du la ut for deg?

[2barnsmor-2012♥♥?]

Veldig godt å høre at inngrepet gikk fint og at du ble møtt med forståelse og medmenneskelighet! Det hjelper alltid i en slik vanskelig situasjon. Jeg skjønner veldig godt at du føler tomhet etterpå, for du har hatt så liten tid på å omstille deg fra liv til ikke liv. Ja, veldig godt at du tok en ekstra ultralyd så dere var helt sikre. Så slipeer du å la slike tanker gnage i deg. Neste gang er det deres tur, da skal alt klaffe! Bra dere skal ha en samtale og gjennomgang med overlegen i desember! Da jeg hadde en SA i sommer, var vi på ferie og hadde derfor en annen gynekolog. Hun var et nyydelig menneske, 42 år fra Georgia, tidligere overlege på Rikshospitalet. Hun fortalte meg da jeg satt der og gråt at i november holdt hun sitt eneste barn i armene, en jente, etter at hun ble født så altfor tidlig i uke 21. Hun døde i armene hennes etter noen sekunder pga. alvorlig genfeil. Hun sa hun fikk kjenne på den fantastiske morsfølelsen i disse sekundene, og jeg sa jeg inderlig håpte hun skulle få bli mama snart. Hun skulle ikke gi seg og de skulle prøve flere IVF-forsøk. Historien hennes fikk meg til å få perspektiv på ting, og hun sa til meg at jeg HAR jo en sønn. Det trøstet meg så mye, og vi ga hverandre en varm og god klem da jeg gikk. Hvis dette går bra skal jeg sende en mail til henne og fortelle henne nyheten. Såå nyydelig og empatisk var hun!

 

Med meg går det opp og ned, vil jeg si. Plottet inn verdiene mine i kurvene, og for meg hjalp det å se visuelt hvordan det ligger an. Har lenge savnet akkurat en slik kurve. Og selvsagt ser jeg hvilken vei det går... men da er jeg forberedt! De første ukene, til 5+6, lå jeg litt ovenfor den 5 %-linjen, men etter dette ligger jeg litt under... Så det er jo klart at jeg skjønner tegningen...! Har jo hatt svært treg stigning siden da, og i det fleste tilfeller er ikke det et bra tegn, nei. men for meg hjelper alltid kunnskap, og jeg har studert masse om "slow to go levels" på nettet. I går kvelde etter at jeg hadde lagt meg, kjentes det ut som jeg skulle våkne til blødning i dag fordi de murret mye mer enn vanlig. Også mer i dag, men ingen blødning ennå. I beste fall er det den lille som vokser...! Men nå er det snart tirsdag og da vil jeg VITE. Skal bli godt å slippe denne uvissheten.

 

Lykke til, Lillesøster/bror til tulla?! Og snart håper jeg du kan sløyfe spørsmåltegnet bak nicket ditt! :-))

[Lillesøster/bror til tulla?]

Å, det du forteller om gynekologen din du hadde i sommer minner meg sånn om den første gangen vi mistet. Det ble oppdaget på 18 ukers ultralyd (som egentlig var litt senere), og det viste seg at fosteret hadde trisomi 18. Det ble oppdaget fordi det var en stor pose utenpå magen hennes, som viste seg å inneholde flere indre organer. Jeg var på Riksen etter det, og der ble det påvist at det ikke fantes noe håp. Det var utrolig tøft, og jeg holdt henne også i armene mine, bare 20 uker gammel. Da hadde jeg ingen andre barn enda, så jeg vet akkurat hvor vondt det er....og det er etter den opplevelsen at vi har fått en veldig sterk oppfølging, og det var veldig betryggende også gjennom svangerskapet med tulla.

 

Uff, jeg skjønner at det går opp og ned for deg. Jeg er akkurat som deg, og søker etter kunnskap på nettet når jeg er i en bestemt situasjon. Det er både på godt og ondt, for man må jo også vite å ta mye man leser med en klype salt.

 

Lykke til du også 2barnsmor-2011♥♥?!. Jeg kommer til å sjekke om det er noe innlegg fra deg på tirsdag. Er veldig spent på dine vegne, og håper at jeg slipper å treffe deg på "prøvere"...og at du også snart kan fjerne spørsmålet ditt! :-))

Varm klem til deg!

[2barnsmor-2012♥♥?]

Det var en utrolig sterk histore du hadde, Lillesøster/bror til tulla?...! Du har virkelig gått igjennom mye, jeg føler virkelig med deg! Du må være veldig sterk som har klart deg gjennom alt dette!! Neste gang ER det din tur!!! :-)

 

Ja, jeg skal holde deg oppdatert på hva som skjer tirsdag! Kjenner mye murrring i går kveld og i dag, og tar det som et tegn på at det er liv der inne?!

 

Ha en trivelig søndagskveld! Jeg har bakt boller i dag til farsdagen, og vi har hatt det koselig her i heimen!

 

Varm klem :-)

[Lillesøster/bror til tulla?]

Takk for det 2barnsmor-2011♥♥?! Håper du har rett :-)

 

Koselig med boller på farsdag. Vi var ikke hjemme igår, så da ble det ikke noe slikt her, men vi koste oss allikevel. Hvor gammel er gutten din?

 

Murring ser jeg som et positivt tegn, som sagt hadde jeg MYE murringer da jeg gikk gravid med tulla. Ønsker deg masse lykke til imorgen!

 

Men...et lite spørsmål. Du sier du går på blodfortynnende. Det gjorde jo jeg også, men jeg begynte da jeg oppdaget at jeg var gravid. Begynte du tidligere? Hele syklusen, eller bare fra el? Blir jo håpløst å finne el for meg denne syklusen, for det vil sikkert ta sin tid før hcg er ute av kroppen, og el-tester reagerer jo også på hcg...

[2barnsmor-2012♥♥?]

I og med at jeg ikke planla å bli gravid da jeg ble det, begynte jeg ikke før 15 DPO med både Albyl-E + Crinone (senere byttet til Progestan). Men hadde det vært planlagt ville jeg ha begynt rett før EL.

 

Ja, i dag skal jeg til ultralyd, og vet du hva jeg drømte i natt? Jeg drømte om noe inntørket abortgreier... Jeg tror underbevisstheten vil fortelle meg noe, forberede meg... Så her er det nok ikke mye håp, nei... Gruer meg veldig... Skal bli godt å få en ende på denne gnagende usikkerheten her...

[Lillesøster/bror til tulla?]

Uff, ekkelt med sånne drømmer. Jeg drømte akkurat omvendt, at når vi skulle ta dobbeltsjekken før utskrapningen at det faktisk var liv. Så, det trenger ikke bety noe. Jeg må jo si at murringene du forteller om hvor det ikke følger noen blødninger høres veldig positivt ut.

 

Men, nå er det ikke lenge igjen å gruble. Jeg tenker på deg, og så håper jeg på en gladmelding fra deg senere idag!

Masse lykke til og en varm klem )

[2barnsmor-2012♥♥?]

Ååå, nå klarte du å trøste og berolige meg litt, Lillesøster/bror til tulla?!! TUSEN TAKK!! :-))

[2barnsmor-2012♥♥?]

En ting til, Lillesøster/bror til tulla?: Du skrev at det sikkert blir vanskelig å finne EL etter utskrapningen. Invister en tusenlapp på en Clearblue fertilitetsmonitor. DU bestiller den på apoteket. Den viser når du har lav, høy og max fertilitet. Da er det veldig enkelt å finne ut når du er fertil, og lett å planlegge utfra den. Jeg vil si at for meg er den gull verdt!!

 

[Lillesøster/bror til tulla?]

Tusen takk for tipset. Det skal jeg jammen ta en titt på...

Ellers glad for at jeg klarte å berolige deg litt. Er så spent på å høre fra deg!!

[Versailles]

Fortalte gynekologen din om sin egen fødsel av et dødt og skadet barn?!

Da hadde jeg blitt fly forbannet, om det var meg som satt der. Noe så uproffesjonelt og anmasende. Jeg ser jo at hun fikk en god tilhører i deg, men det er nok de færreste som ville reagert som deg.

Jeg er fullstendig uinteressert i min leges helsehistorie.

[Anonym bruker]

Synes det var et nydelig beskrevet møte,jeg. Og så lenge hun opplevde det som positivt å høre historien, er jo alt bra. Det er noen som klarer å forholde seg til at et møte med en lege også er et menneskemøte. En sterk historie! Da gutten min skadet armen under en meget dramatisk fødsel, var det bare positivt å oppleve at helsestasjonslegen hadde opplevd det samme med sitt barn, og delte historien med meg. Jeg likte å oppleve legen som en medsøster:)