Prøver å være positiv, men det er visst også galt...:(:(

[Gjest]

 

Vi sliter litt md en kald stue i huset på natten/morgenen. Og gravide har jo en tendens til å fryse adskillig mer enn "normale" folk. Jeg er i alle fall en av de som fryser mye. Jeg sa til mannen min at det er iskaldt i stua og at det bør være unødvendig at hele familien skal gå med ullklær når vi står opp?! Eller?

Han reagerte skikkelig negativt og bare feide meg bort som jeg var en irriterende flue.

Nå har vi fått varmeovn i stua, vi hadde ingen paneler fra før, og idag vinklet det jeg svært positivt og sa at jeg syntes det var varmt og deilig i stua, men også det var galt. Han reagerte negativt og sa at, vi kjøper jo den varmen, også snudde han seg bort. Nå skjelver jeg av sinne...arrrghh!!

Jeg føler at jeg har blitt et irriterende element for han, og snart tørr jeg ikke åpne kjeften lenger. Han tåler jo ikke kritikk som ikke er rettet mot han engang...

[d+t=baby <3]

så kjedelig at han reagerer på den måten:(

du skal selfølgelig ikke fryse i ditt eget hus!

du er gravid og han er nødt til å ta hensyn til deg...du er jo ikke akkurat gravid for alltid,det er bare en liten periode i livet deres!!

han må bare skjerpe seg..!!

håper dere får løst det:))

ha en fin dag!

klem ))

[Ella78 m/ A&M]

Hm, han har visst fått litt gravidhormoner han også.... Hehe.... Ja, jeg kjenner meg litt igjen, så jeg vet ikke om jeg har så mye å trøste med, men... Det går vel over etter hvert... Jeg sier til meg selv at jeg er nok litt oversensitiv nå for tiden (for det er jeg virkelig) og jeg legger det meste av irritasjon vekk så raskt som mulig. Men litt kjefting blir det jo.... :-) Vi er i hvert fall flere i samme båt! :-)

[bokormamma]

Æsj, kjenner igjen den der. Jeg lurer seriøst på om det er smittsomt med hormoner;-) Min kjære er egentlig en fantastisk mann, men i det siste har han begynt å gjøre store nummer ut av ting han må gjøre for meg pga bekkenet osv. Han gjør det liksom som tull, men det ender med at jeg sitter igjen med en følelse av å være en byrde. Selv om jeg har sagt til ham at dette er vanskelig for meg, for jeg liker ikke å ikke kunne gjøre alt jeg vil ha gjort selv, og synes det er vanskelig å være en man må ta hensyn til, så fortsetter han bare... Men jeg trøster meg med at det vel er hans måte å takle svangerskapet på. En liten trøst, men like fullt en trøst. Så tømmer jeg frustrasjonene mine her innimellom.