Ikke halshugg meg nå: Men etter å ha prøvd alle "metoder", ser det ut som vi må gå for färber...Noen med erfaring?

[elskerpusenmin og lillegutt]

Mannen min ser nå seg lei på at jeg er dønn sliten hele tiden, dattera mi på tre får en del frustrasjon fra min side og baby på 6 mndr er av og på med søvn annenhver time døgnet rundt siden fødsel.

Min fastlege har anbefalt at jeg nå kjører knallhardt på "skrikekur" da ingen har funnet noe "galt" med lillegutt.

 

Det jeg etterspør er:

Er det noen som har tatt denne metoden og kan dele dette med meg? Jeg føler meg rådvill og synes dette er vanskelig..

[Hanna30]

Hvis legen anbefaler en slik kur på en så liten baby, så bør han kunne gi deg gode råd om hvordan den skal gjennomføres, og hvorfor han vil gjøre det til tross for at denne kuren ikke burde brukes før barnet er gammel nok til å forstå hva man sier til det.

 

Synes ikke det er riktig å få synsing fra folk her inne om noe sånt.

 

Mener det ikke som halshugging, men en lege/psykolog bør være de som svarer i en slik situasjon.

[mamma til tre nydelige jenter]

vi prøvde denne kuren på de elste da de var 6-7mnd. Men etter 3 uker så kapitulerte jeg. Da hadde vi om mulig sovet enda mindre enn tidligere. hadde heller gått for å prøve flaske med nattamelk eller lignende. (velling). Når jenta mi ikke spiser nok iløpet av dagen gir jeg henne en flaske med natta melk på sengekanten. Det gjør susen og om du ammer kan det være lurt å la far ta nattevåken et par dager slik at barnet ikke lukter deg og melka. mange som da klarer å få barnet til å sove bedre.

 

[Gjest ibla]

Jeg ville ikke latt et såpass lite barn skrike lenge. Han forstår ikke enda at du er der selvom han ikke ser deg. Jeg har brukt "gå til og fra og trøste"-metoden på begge mine eldste men da har de nærmet seg året. Når han er så liten som han er ville jeg heller hatt fokus på om han får nok mat? Om han har vondt noe sted? Om han har blitt vant til å sovne hos deg? Vil anbefale deg en bok som heter "The no-cry sleep solution" av Elizabeth Pantley. Den leste jeg en del i med min mellomste. Mange gode råd. Ellers kan det vel også være en god start å få til gode søvnrutiner på dagen, søvn avler søvn i denne alderen.. Trille deg en lang tur til faste tider hver dag feks. Og legge ham til fast tid om kvelden.

 

Det er grusomt når det står på, men han kommer til å sove etterhvert! Min eldste sov ikke en eneste natt før hun var halvannet år, nå må jeg dra henne opp av sengen om morgenen

 

Har dere kanskje noen som kan avlaste dere litt?

 

Klem

[bitthen]

Du skal vel ikke ta for gitt hva legene alltid sier heller, jeg samarbeider mye med den gjengen og kan med hånda på hjertet si at de er ikke Guder (Selv om noen gjerne vil tro det ) Forstår du er kjempefrustrert, og i tillegg har dere ei lita tuppe til som ikke synes dette er noe ok. Jeg har bare han ene på 5 mnd, og han holder det gående hver 1- 2 timer om natten. Kjempeslitsomt, men Ferber hadde aldri falt meg inn. Ikke i denne alderen i allefall, synes 6 mnd er litt lite, de er ikke kognitivt nok utviklet og har vel ikke forutsetninger for å skjønne hva du vil med det. Det blir bare frustrerende for dere alle sammen.

 

Helt enig i hva ibla sier, er du sikker på han får nok mat etc.?

 

Har du vært inne på sov lille baby? Kanskje det finnes noe dere kan prøve der?

http://www.sovlillebaby.com/

 

Skal Ferber forsøkes, så bør du i høyeste grad som nevnt over her ha veiledning fra noen som kan dette.

 

Men ikke gi opp, det vil gå seg til, det sier jeg til meg selv hver eneste natt!

 

Også min og er utredet på sykehus og greier pga at han skriker sånn, ikke på natta nødvendigvis men når han finner det for godt. Konklusjon: Ingen ting galt, han bare ER slik. En bestemt ung herremann med andre ord. Skulle det blitt prøvd Ferber her, hadde det blit en "kamp" vi alle hadde tapt...

 

Kan du ikke skrive et innlegg på anonym (der det er flest folk) og høre om noen har noen råd å komme med?

[Fifrildi]

Vi har gjort en "ferber ultra-light". Dvs at vi

 

1) Var sikker på at hun var mett.

 

2) Skrikingen var uhm... moderat. Fra hun lagde første knyst til jeg gikk inn tok det 3 minutter. Så 4 minutter og aldri mer enn 5 minutter. Da sa jeg shshshshs, strøk på henne, ga smokk og gikk ut igjen. Passet på å aldri ha øyekontakt eller andre ting som kunne indikere at det var leketid på natten.

 

3) Jeg føler det ikke riktig i meg selv å la en liten baby gråte veldig mye og føler derfor at dette med å ikke indikere at det er mulighet for moro har vært det viktigste. De bitene med å la henne gråte litt har mer vært for å gi henne sjansen til å skjønne dette med innsovningen selv.

 

4) Terskelen for å gå inn med smokk om natten har vært mye mindre enn når jeg har vært våken og hun skulle lære seg å sovne på kvelden. Ingen nyter godt av en lys våken gråtende baby (føler jeg).

 

5) Hvis gråten eskalerte så jeg hørte hun var lei seg, usikker, redd etc gikk jeg inn umiddelbart uavhengig av tidsperiode siden hun begynte å gråte.

 

For meg blir det litt forskjell på en hardcore ferber kur og det å la barnet gråte litt. Man hører om barnet sutre-gråter eller rett og slett har behov for at noen kommer inn og gir trøst. Det man sier med at barn ikke har godt av å gråte er jo ikke basert på noen få minutter i en trygg omgivelse med moderat gråt. Hysterisk gråt er noe annet (og noe som er viktig å huske i en gråte-debatt med mange mødre som er livredde for å gjøre noe galt, og fordi vi er menneskelige ser vi fort i svart/hvitt og man stort sett baserer seg på halvgode korte artikler på internett...).

 

For oss fungerte dette kjempebra. Det tok noen uker hvor det ble stadig bedre. Nå våkner hun fortsatt et par ganger på natta, men det er fordi hun vil ha smokken sin og ikke klarer å finne den selv (hun mangler på 6 mnd fullstendig motorikken, da hun er motorisk treg) og egentlig gråter i søvne for at noen skal komme og gi henne smokk. Hun er dessverre helt ute av stand til å sovne igjen uten den smokken

 

Det viktigste for oss har vært å være konsekvente på dette. Aldri plukket henne opp for kos. All kosing, stryking etc har foregått mens hun har ligget i sengen sin. Ikke snakket med henne, bare shshshhs'et og sånt.

 

Selvsagt gjør vi det annerledes når hun er syk, får tenner etc. Da må vi gjerne søvntrene henne en 3-5 dager når hun er frisk før hun kommer inn i en jevn soverytme igjen.

 

Hun er 7 mnd nå.

[Tuvabaluba]

Du sier du har prøvd alle metoder, hva er det du har prøvd? Vi fikk beskjed av helsesøster om å "lære" lillemann å sove. Hvordan hadde hun ikke noe tips om. Ganske håpløst, men hun mente i allefall han sov for lite i løpet av dagen. Han har forsåvidt skjønt at natt er natt, men våkner ofte i løpet av natta for smokken, har avvent seg selv nattmaten, så den er heldigvis grei. Kan ha det gående ei stund på natta, og da har vi funnet ut at vi bare må la han skrike litt. Men da aldri alene, vi har senga vår rett ved hans, og jeg eller pappan ligger da å stryker på han. Vi unngår i det lengste å ta han opp. Enkelte netter er jeg derimot veldig svak, og han havner i senga vår, roer seg da, men blir ikke god søvn på noen av oss.

 

Vi har jobba veldig med dagsovinga også, har ikke funnet et sovested han trives med. Har blitt noen runder med skriking på dagtid også, der vi har gått til og fra. Han har aldri skreket alene lenger enn ett minutt. Etter knallhard jobbing noen uker nå virker det som han har skjønt tegninga. Selv om han virker "avhengig" av å skrike seg i søvn. Når han legger seg for natta derimot er han glad, og virker skikkelig happy for å komme i senga si. Rart det der...

 

Tror ikke babyer som er så gamle som din tar skade av å skrike litt så lenge de ikke ligger lenge uten kontakt.

[sillyfilly og Olivia]

Vi har brukt å sette på en cd med barne musikk når hun skal legge seg. Vi har problemer med sovingen periodevis. Før hun fikk tenner ordnet det seg med at hun fikk en flaske i senga, men det kuttet vi ut når tennene kom og vi begynte å pusse de. Men da var det jo vanskelig å få henne til å sovne. Hun sutter på fingrene sine når hun sovner så vi har ikke hatt bruk for smokk.

Har dere prøvd å sitte inne hos han når han skal sove? Og si til han med rolig stemme; Nå skal jeg sitte her til du sovner trygt og godt flere ganger.

Det har også fungert i en vanskelig soveperiode. Vi har prøvd litt forskjellig fordi ungen er utspekulert og det som funker en gang funker ikke neste gang.

[Gjest]

Vi plukker aldri gutten vår opp om han skal sove, fks natta om han ligger å sutrer.

Da gir vi smokken og legger oss igjen. Slik fortsetter det til han sover.

 

Er forskjell på desperat gråt og "jeg vil opp, finner ikke roen" sutring.

 

Om dette er ferber, så ja. Da har vi til de grader praktisert det!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

huff, jeg skjønner at du er sliten, og jeg har vært akkurat der selv mange ganger jeg også, og man tror jo at man skal gå på veggen tilslutt :/ Men det går nok over snart, og veien dit må så absolutt ikke inneholde slike fæle skrikekurer, tro meg! Og selv om allmennleger vet mye om mangt, er de dessverre ikke eksperter på barn og søvn, de vet egentlig like lite (eller kanskje mindre) om akkurat dette enn det vi selv gjør, så jeg ville nok ikke tatt hans ord for god fisk når det gjelder akkurat dette.

 

Det generelle rådet er ihvertfall at man bør vente med slike skrikekurer til barnet nærmer seg 1 år, og her kan du lese hvorfor:

 

Helsenett anbefaler å ikke benytte Ferber metoden på barn under 1 år. Grunnen er at barna i denne aldersgruppen kan tro at foreldrene er borte for alltid når de forlater rommet. Forståelsen av at de eksisterer også når de ikke er til stede (såkalt objekt-konstans) utvikles mot slutten av de første leveåret.

 

http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&id=15388&Itemid=97

 

 

Har du forresten prøvd samsoving? Det kan ofte løse mye nattetrøbbel, og gi både mor og barn bedre søvn.

 

[elskerpusenmin og lillegutt]

Jada, vi har samsovet en del og det funker :-) MEEEN så har jeg ei lita ei til på tre som har blitt sjalu og lei seg når hun oppdager dette og vil samsove hun og, eller vekke lillebror. Så den måtte vi gå bort fra.

 

Nei, jeg mente kanskje ikke ferber på den ordenlige måten, men en slags light versjon. Som at han ikke får pupp etter kl 23 om kvelden, og tilbys vann fram til 5-6 tiden om morgenen. Når han våkner og roper, er en av oss der og prøver å roe han ned med stryking, synging og byssing evnt. Til han skjønner etterhvert at han ikke får puppen med en gang det "knirker" i han.

[lykkelig familie på 4:)]

Hei!

Holder på med en versjon av ferber nå jeg på minstemann. Han nekter å ta smokk og flaske, og våkner hver time for pupp (kos). Endte med at vi samsov etter jeg hadde lagt meg. Fikk store problemer med ryggen i og med at han ville ha tilgang til puppen hele natta, samt at jeg ikke sov no godt selv. Ble anbefalt ferber av helsesøster på helsestasjonen, men kunne legge min egen vri på den hvis jeg ville. Har gått 2 netter nå, og det lover bra Jeg har satt tiden til å være 2 min utenfor rommet og ett min inne på rommet, og holdt denne tiden begge dagene. Første kvelden tok det en time med klag/gråt (ikke hysterisk gråt) før han sovnet. Snakket rolig til han og holdte hånda mi på han, og lagde hssssj lyd da jeg var inne på rommet. På natta våknet han vel 3 ganger, og 2 av gangene tok det 5-7 min før han sov igjen, og i mellom der ( 4-tiden) fikk han mat. Da la jeg han ned våken og han pludret 5 min før han sovnet. Andre natta gjorde jeg alt likt, men da tok det bare 10 min før han sovnet første gang og våknet bare 2 ganger på natta. 1 gang for mat og en gang sovnet han iløpet av 5 min Så det har fungert veldig bra for oss, har mer overskudd og bedre humør både jeg og lillegutt allerede

Men tror det er viktig at man er sikker og tydelig overfor barnet, sånn at ikke barnet blir usikkert, og at man er sikker på at dette er det riktige for deg, barnet og deres situasjon før man evt setter i gang.

 

Håper det ordner seg for dere.

[TillaMaria81]

Google "hysj-metoden" + karin naprhaug. Det har funka kjempefint for oss!

[Cornelianelia]

Her var det mange som ikke ville brukt ferber. Vi har brukt den i litt forskjellige varianter til begge våre og det har fungert. Skjønner at man ikke vil bruke metoden hvis man mener det betyr at ungen skriker til hun kaster opp eller sovner helt utmattet. Men jeg er av den oppfatning at det faktisk ikke er farlig om barn skriker litt.

 

Storesøster her i huset var umulig å legge da hun var ca 9 mnd. Vi hadde kommet inn i en dårlig rutine med at vi måtte holde henne i hånda til hun sovnet. Da brukte vi ferber. Vi ventet først noen få minutter med å gå inn da hun begynte å skrike, og for hver gang økte vi tida før vi gikk inn. Tror det tok to eller tre kvelder før hun klarte å sovne av seg selv. Og ingen kvelder trengte vi å gå inn veldig mange ganger.

 

Lillebroren har aldri vært vanskelig å legge, men han insisterte på nattpupp annenhver time veldig, veldig, veldig lenge. Rundt 9 mnd skulle jeg begynne å jobbe. Jeg kunne ikke bli vekket av ham "hundre ganger" hver natt. Etter råd fra helsesøster la jeg meg på stua, mannen min hadde ansvar for ungen. Var vel ikke egentlig ferber, for vi tok ikke tida og gikk fram og tilbake, men det ble jo en skrikekur. Gutten var sinna og hylte. Han fikk smokk og ble strøket på kinnet og holdt i hånda. Det tok dessverre litt flere netter enn vi trodde å få natt-avvent ham, men det gikk til slutt.

 

Tror kanskje at 6 mnd er litt tidlig hvis man skal kjøre knallhard ferber, men det kan være lurt å ikke storme inn til ungen hver gang det kommer et lite knyst.