Underveis --> Skrevet 8. november 2010 #1 Skrevet 8. november 2010 Tok ut spiralen for et par måneder siden, men har ikke akkurat stått på for å bi gravide, men denne pp får vi klemme på. Er noe usikkerhet ang jobb og slikt som gjør at jeg nøler litt ekstra, men nå er jeg ikke av de yngre mødrene, så det er vel bare å kjøre på om Jr. skal få seg noen søsken. Utrolig hvor lite stresset man kan være med det nå, når man var så ekstremt opptatt av det forrige gang! Flere her som har problemer med å "stresse nok" med å bli gravide? Er jo ikke akkurat som om jeg lengter etter å gå gravid :-P
kei80 Skrevet 8. november 2010 #2 Skrevet 8. november 2010 du og jeg er på samme lag nok engang hehe.. Nesten så jeg håper jeg ikke blir gravid i tanke på mat i dryp og hvite sykehusvegger og sist men ikke minst speilbilde i doskåla Lykke til Underveis
Underveis --> Skrevet 9. november 2010 Forfatter #3 Skrevet 9. november 2010 Hi hi hi Ja, du sverget nå på at du aldr iskulle gjøre dette igjen. Det er som jeg sier: Dette er verdensmesterskap i dårlig hukommelse! Bekkenløsning, trøtt og slapp, kvalme, tett i nesa, sover dårlig, ikke få barbert høna... 8-) Og etter alt det skal man jaggu føde også! Hva skjedde med Storken???
Gjest Skrevet 9. november 2010 #4 Skrevet 9. november 2010 Jeg hadde et fantastisk fint svangerskap og fødsel. Så det gleder jeg meg til. Men jag har ikke vært fullt så engasjert som jeg kanskje hadde trodd jeg skulle bli. Reagerte på det når jeg ikke ble skuffet når mensen kom de to første pp, og jeg synes egentlig vi har det så fint nå. For all del, jeg ønsker virkelig flere barn men akkurat nå?! Nesten så jeg får dårlig samvittighet ovenfor den som en gang blir. Tar liksom så lett på det. Men nå viser deg seg at ikke alt er som det skal med syklusene mine. Og jeg har visst cyster på eggstokkene. Så det er liksom det som er min store "kampsak" nå. Finne ut av kroppen og få den på rett kjøl, så blir det baby når det skjer.
Underveis --> Skrevet 9. november 2010 Forfatter #5 Skrevet 9. november 2010 He he he Ja, tenker også at jeg burde vært mer engasjert. Tror nok også alle tenker på hvordan forholdet blir til førstemann når det kommer en ny baby også. Blir jo en til å dele oppmerksomheten med, men enebarn ville jeg aldri vært selv, så flere barn blir det! Får vi håpe i alle fall! Derav større engasjement fra nu!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå