Stemor, men har det vanskelig... Kan noen se her??

[Anonym bruker]

Kanskje den stakkars jenta gruet seg til å legge seg hun også`?? Alt kan ikke bli snudd opp ned fordi du flytta inn. Joda 6 mnd siden, men barn kan bruke laaang tid på tillvenning. Beklager, men jeg har ingen sympati for deg. Det eneste jeg synes er ille er at du ikke er voksen nok til å forstå barnet her. Og i tillegg setter du din kjæres behov opp mot datteren hans. Ofte er det slik i et forhold at hvis den ene er "snill" og den andre er "streng" kan det bli til at den snille blir veeeldig snill og den strenge bli mere streng fordi det er så ulikt det man står for.

 

Dette barnet trenger kanskje å markere at ingen kan ta fra henne pappan sin, eller kanskje det er andre ting som plager henne. Kanskje greit å begynne på barnets nivå, lek med henne så hun styrer leken. Gjennom positivitet, skryt og lek så kan det hende det blir lettere for henne å "slippe" pappan sin. Har du feks snakket med henne om at det er bare hennes pappa? Og at du ikke skal ta fra henne pappan sin? Og at hvis hun trenger å sove sammen dere i sengen er hun velkommen til det?

 

uansett mener jeg at hvis det blir mye krøll pga din egoisme så flytt ut!

[Anonym bruker]

Kanskje er det nødvendig å la datteren sove der litt til, men far må her ta litt konsekvenser, han også. Jeg hadde overhodet ikke likt å ha et barn sovende i sengen til meg og en ny partner - idet sex er viktig for meg, og kosen utover det. Man har jo ikke sex i en seng hvor man samtidig har et sovende barn.

 

Så da hadde jeg sagt at det fikk være opp til ham hvor lenge hun skal sove der, men at jeg da fant et annet sted å sove i mellomtiden. På den måten sover man bedre (jeg sover veldig dårlig med barn i sengen selv), og så får han se hvor lenge han orker å gå uten sex. Jeg ville sagt at jeg ikke er i humør til å ha sex når man ikke får den nærheten og kosen som man har i sengen om natten.

 

Hvor har dere sex?! I stuen mens hun sover på soverommet deres? Virker veldig, veldig tungvint........

[Anonym bruker]

Hipp hurra for en stemor som setter eget behov for sex og sengekos fremfor følelsene til et barn på 4 år!

 

Hun er faktisk BARE 4 ÅR!

[Anonym bruker]

Det er da ingen som sier at barnets behov ikke skal dekkes, men inget barn har behov for å sove i foreldrenes seng.

Her må far faktisk finne andre måter å dekke barnets behov for nærhet og trygghet.

Det er faktisk viktig at barn så tidelig som mulig lærer å føle seg trygge alene og i eget rom/seng. Dette har noe med å utvikle selvstendighet og trygghet i seg selv.

 

Selvfølgelig er det naturlig at barnet kommer å sover med pappa når det har mareritt eller er sykt men å legge barnet i sengen fra starten av er faktisk ikke til det beste for barnet heller.

Og barnet har ikke behov for å sove i pappas seng.

 

I mine øyne burde far ha vendt henne til å sove i egen seng selv før stemor flyttet inn slik at denne overgangen ikke hadde blitt et problem.

 

Jeg hadde aldri valgt å flytte inn hos noen som lot barnet sove i sin seng hver natt. I et nytt forhold er faktisk sex og nærhet /kos mellom de voksene viktig for at det skal være en sjangse for at det skal funke. Dette er ikke tilstedeværende om man sover med et barn i sengen.

Dette er jo forsovidt viktig når det er et felles barn og man har vært sammen lenge også.

Man sover heller ikke like godt med et barn i sengen. De fleste barn turner rundt når de sover.

De "ekspertene" som gir råd angående forhold mener jo at man skal ha barnefri sone på soverrommet, slik at man ikke alltid er mamma pappa men noen ganger bare er kjærester. Dette for å fremme forholdet.

Sex er viktig for at man ikke skal vokse fra hverandre og miste kjærligheten. Når man hele tiden er i mamma/pappa sonen blir sexlivet dårligere. Og sjangsen for brudd større.

 

De "ekspertene" som gir råd om barneoppdragelse sier at barn bør læres til å sove i sin egen seng. Dette er en del av trygghetsfølelsen og mestringfølelese for barnet.

 

Om en 4-5 åring føler at det har et behov betyr ikke det at det er et reelt behov. og det er de voksenes jobb til å faktisk skille barnets ønsker fra barnets behov. Det er ikke alltid det beste for barnet å gi etter for deres ønske.

 

Jeg skal vedde på at om Hi hadde skrevet at det var hennes barn og ikke sagt at hun var stemor så hadde 99% av de som har svart negativt vært enig med henne at barnet trenger å sove i egen seng og at det er viktig for mor og far med sengekos og sex..............

Så fort ordet Ste blir nevnt er det noen som skal dømme dem nedover og hjem samme hva saken er.

 

Jeg har ikke stebarn bare egene barn og jeg kunne aldri tenkt meg at de skulle få sove i min seng annet om de våkner om natten fordi de har mareritt de har vanskelig å roe seg ned etter eller fordi de er syke. Datteren min er 3 år og jeg setter denne grensen da syntes jeg faktisk man helt klart kan sette denne grensen for en som er nesten 5.

 

Om barnet føler et større behov for pappan pga at stemor har entret banen så må far finne andre sitvasjoner hvor hun får oppmerksomhet og kos. Det er jo faktisk ikke sånn at hun får oppmerksomhet og kos når de begge sover. Så det vil ikke gjøre noen nytte i hennes følelseliv. Det hele handler nok heller om at hun er vant til å sove i sengen. og far ikke gidder å ta den jobben det er med å endre på dette.

 

Jeg tenker nok litt at far egentlig ikke var klar for å ta en ny person inn i livet sitt og huset sitt. For det handler om å legge til rette for at ting skal bli b est mulig både for han ,datteren og kjæresten, og det høres ikke ut som han er villig til dette.

 

 

 

[Anonym bruker]

En unge som snart er fem bør vel kunne sove i egen seng? Og jeg må si jeg lurer på hva faren hennes tenker når han på ene siden skal finne seg ny dame, og på andre siden forventer at hun skal forstå at de skal sove med et barn i sengen. Hvis datteren er så hjelpeløs at hun må sove i far sin seng hver natt for å ikke bli varig traumatisert, så betyr vel det også at han ikke har plass i verken livet sitt eller sengen sin til ny dame.

 

Støtter forslaget om sexnekt frem til dere har sengen for dere selv.

[Anonym bruker]

10.08: Det er vel nettopp ordet ste- som er poenget i innlegget her. Du kan ikke sammenlikne et barn som bor med begge foreldrene med et barn som er vant til å bo med pappaen sin og som plutselig får en ny person inn i huset.

 

Hvis du ser det fra barnets synspunkt (som dessverre ofte er mangelvare her inne) så har hun altså tidligere bodd alene med pappaen sin og har allerede opplevd at moren har forsvunnet ut av livet hennes og at hun derfor mangler en mamma slik som alle de andre barna har (hun mangler i hvert fall en mamma i hverdagen, det skriver ikke HI noe om). Så pappa er den eneste hun har. Så kommer det en ny dame inn i livet til pappa. Pappa blir forelsket og vil gjerne tilbringe tid med henne. Selvsagt ser jenta på det som en trussel for hennes eget forhold til pappaen, hun er bare 4 år!

 

Så kan vi vel alle være enige i at pappaen har gjort seg selv en bjørnetjeneste som har vennet datteren sin til å sove sammen med ham. Det var dumt, han skulle selvsagt sluttet med dette tidligere. Men gjort er gjort.

 

Når så den nye personen kommer inn i pappas liv er det ikke nok med at oppmerksomheten må deles og alle de omveltningene det medfører. Hun flytter faktisk inn og det gjør mye med hverdagen til en liten 4-åring. Og så skal hun i tillegg fratas den faste sengeplassen hun har delt med pappaen?

 

Hva om det var din mann som plutselig flyttet en ny kvinne inn i huset og etter en stund annonserte at nå fikk du begynne å sove på et annet rom for han ville ha senga for seg selv? (Ja selvfølgelig et dumt eksempel, men det er faktisk sånn hun føler det)

 

Det er vel ikke opp til oss å definere hvor lang tid hun trenger på denne omstillingen? Det må hun faktisk få gjøre selv i sitt eget tempo.

 

Jeg er sjokkert over manglende evne til å se det fra barnas side her inne. Ikke bare i dette innlegget, men generelt. Jeg synes ikke det er greit å tråkke på barns såre følelser bare fordi vi voksne vil ha vår "strukturerte" og ryddige hverdag.

[Anonym bruker]

10.32: Du spør hva om dette var ditt barn. Jeg er skilt, og far til barna har fått ny kjæreste. Om mine barn skulle sovet i sengen sammen med ham og stemor, ville jeg syntes det var litt ekkelt, faktisk. Jeg ville ikke likt tanken på barnet/barna mine som lå mellom far og ny stemor, i det hele tatt. Problemet her er vel far, som ikke har avvent henne med dette før stemor flyttet inn.

 

Hva med at far gjør henne trygg ved at han ligger på rommet hennes, sammen med henne, i noen netter? Og deretter ligger med henne til hun sovner, før man gradvis gjør henne vant til å sovne alene. Evt la henne sovne i deres seng, men bære henne inn i sin egen seng når dere skal legge dere. Det der er en uholdbar situasjon, og at ingen skjønner stemor her, er typisk dib.

 

Jeg skjønner også barnet. For all del. Det er beintøft for et barn å få et nytt menneske som skal flytte inn i hjemmet til barnet. Og derfor må man være forsiktig når man nå skal endre rutinene. Men at rutinene må endres sier seg jo selv, det går ikke an å ha et samliv hvis man skal sove i samme seng som barna.

[Anonym bruker]

Du kan ikke sammenligne at en far får samboer med en mann skulle dra en ny dame inn i huset hvor hans kone også bor. Er en stor forkjell på å være datter og kone da det er nå to helt forkjellige ting tross allt.

 

Og om du leser det jeg skrev igjen så sier jeg at far må finne andre måter å ta igjen dette med barnet å gi henne trygghet og kos hun trenger. Ikke bare kutte at hun skal sove i sengen. og når de nå har bodd sammen i 6 mnd så burde denne overgangen ha begynt å skje for lenge siden.Sier heller ikke at man skal bare kaste henne ut av senga en dag og ikke gjøre noe mer. Hun må selvfølgelig forberedes, snakkes med og ikke minst finne andre ting som er hennes og pappans.

 

Desutten legger du masse følelser til 4 åringen uten at du har noen mulighet til å vite hva hun føler.

Du vet ikke om moren har gått ut av livet hennes eller om hun noen gang har verdt der.

Mine barn mangler en pappa i livet deres, men han har aldri vært der så de har ingen anelse om hvordan ting er i forhold til å a en.

 

Men det er klart hun nok føler på at noen tar fra henne pappan på en måte og dette må de i såfall jobbe med. Akkurat slik som man gjør når barn får småsøsken. man jobber med barnet og får det til å forstå at jeg elsker deg ikke mindre selv om det er en ny person i huset vårt/livet vårt. Og for å få barnet til å se at det er noe posetivt med å ha mere mennesker rundt seg ikke negativt.

 

Man skal selvfølgelig ta hensyn til barntes følelser men man skal ikke la barnet styre. Barn trenger klare grenser og struktur for å føle seg trygg.

 

barn som får styre som de selv vil og kontrollere vokser ofte opp å føler at de ikke var/er elsket av foreldrene. At de ikke bryr deg.

[Anonym bruker]

Godt sagt.

men vil påpeke at det er mange som skjønner Hi her om du leser alle postene da.

[Anonym bruker]

Blir du såret fordi du ikke får styre hva de gjør når du er borte? Ja, da er jeg enig med BF. Du er psyko...

[Anonym bruker]

Barn trenger ikke klare grenser og struktur for å føle seg trygge.

 

Barn trenger ubetinget kjærlighet og omsorg og at noen tar dem på alvor, for å føle seg trygge. Da føler de seg også elsket.

 

Når de voksne har vært så dumme at de har gjort en feil (å lage denne uvanen) så får det også være de voksnes ansvar å finne en god måte å løse dette på. Ingenting løses ved å "sette klare grenser" eller sexnekt - som jo bare eskalerer konflikten.

[Anonym bruker]

Hvis jeg hadde vært sammen med en mann som har barn fra tidligere, hadde jeg nektet barna hans å sove i VÅR seng! Jeg nekter jo mine egne barn å sove i vår seng! Synes samboeren din burde ta hensyn til deg der.

 

Men nå vet jo ikke vi hvordan du ellers er som stemor da.

 

Ville bare svare på det med senga...

[Anonym bruker]

"Han lærer henne at når stemor er borte kan vi kose oss"

 

jeg har flere venninner som lar barna sove i deres seng når mannen er ute på jobbreiser o.l. Barna tar ingen skade av det, og det setter ikke faren i noe dårlig lys!!

 

Dere har bodd sammen i 6 mnd, personlig syns jeg det er for tidlig å ta på seg noe stemorrolle.

 

Du sier først at det er andre steder du heller ikek vil ha henne så jeg er ganske sikker på at du ikke forteller alt her.

[Anonym bruker]

11.17 - ja, det er de voksne som må ta ansvar og rydde opp ift denne uvanen far har tillatt barnet å utvikle, og at sexnekt bare er dumt. Men hvordan skal dette løses når far overhodet ikke ser problemet med at datteren sover med dem? Når han mener at stemor har problemer som ikke skjønner at datteren må få sove med dem?

 

Når far nekter å gjøre noe med situasjonen synes jeg det er helt ok at han må bære litt konsekvens. Så jeg hadde virkelig nektet å ha sex med ham. Så lenge forholdene ikke ligger til rette for sex (altså at et barn okkuperer sengen), så får man godta å ikke ha sex, eller man må gjøre noe med situasjonen.

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært Hi her hadde det blitt lite sex ihvertfall, ikke fordi jeg tenker sexnekt. men for min del så er mye kos og nærhet viktig for at jeg i hele tatt skulle ha sex. Og det stedet hvor kos og nærhet mest forekommer er vel sengen. Så om det ble fjernet som mulighet for kos og nærhet så ville også mulighetene for at jeg ønsket sex blitt mye mye mindre. Greit å ha sex andre steder innimellom men å aldri ha mulighet til sex i sengen er jo håpløst.

 

Og med at forholdet er nytt og de ikke har barn sammen ville jeg anta at dette i det store og hele ender med brudd, for de blir jo trekt fra hverandre.

Tviler vel på at det gagner jenta at en person hun sikkert har knyttet seg til forsvinner ut av livet (om det ikke er grunner gjør Hi til en uegnet stemor og en dårlig person å ha i livet.)

og far vil igjen begynne å date andre og så fortsetter det.

 

Det finnes jo måter å løse dette på uten at barnet skal føle seg mindre elsket eller kastet ut, så her bør far faktisk ta tak i ting.