Stemor, men har det vanskelig... Kan noen se her??

[Anonym bruker]

flyttet sammen for ca 6 mnd siden og bf sier jeg har " kastet" dattern ut av både det ene og det andre, jeg vil ha sengen vår for oss selv, vil ikke at hun skal sove der.

Hun er snart 5 år.

 

Og får bare høre hvor mye feil jeg gjør og hvor lite jeg tar hennsyn til henne.

Jeg vil ikke ha henne i vår seng der det er eneste plassen jeg og sambo kan kose oss alene.

 

Er jeg virkelig så psyco og stygg som bf sier??

 

 

Trenger noen svar her altså...

[Anonym bruker]

Om du er psyko og stygg blir nok vanskelig for oss å vite noe om.

Hva mener han med at du kaster henne ut av det ene og det andre? Du nevner kun sengen.

Hva mener han at du gjør feil og hvorfor mener han at du tar lite hensyn til henne?

Du nevner kun at du vil ha sengen for deg selv og kjæresten.

Har du også barn?

Du må nok uttdype deg litt mer for at man skal kunne gi deg et svar du kan bruke til noe.

[Anonym bruker]

Nei har ikke barn, han mener jeg er psyco fordi jeg ikke vil ha henne i sengen med oss om natten.

 

Vi hadde en krangel hvor dattern hanns hørte på å så sa hun da får ikke hun (meg) være med..

 

Å når jeg er borte får hun være oppe til 9 halv 10 og sove i sengen..

Han lærer henne at når stemor er borte kan vi kose oss.

Da blir jeg såret og da mener han at jeg ikke tar hennsyn til henne..

 

 

[Anonym bruker]

Nei har ikke barn, han mener jeg er psyco fordi jeg ikke vil ha henne i sengen med oss om natten.

 

Vi hadde en krangel hvor dattern hanns hørte på å så sa hun da får ikke hun (meg) være med..

 

Å når jeg er borte får hun være oppe til 9 halv 10 og sove i sengen..

Han lærer henne at når stemor er borte kan vi kose oss.

Da blir jeg såret og da mener han at jeg ikke tar hennsyn til henne..

 

 

[Anonym bruker]

Finn deg for all del en mann uten barn. Du passer nok ikke som stemor. Det hadde ikke jeg heller gjort. Hadde ikke passet meg i det hele tatt.

[Anonym bruker]

Hvorfor mener du jeg ikke passer som stemor??

 

HI

[Anonym bruker]

Det var ikke meg som skrev det, men du virker litt ung og umoden.

[Anonym bruker]

Nå er jeg ikke stemor bare mamma, men min 3 åring og 2 åring får ikke sove i sengen min. Kommer de om natten så prøver jeg å følge de tilbake i sin egen seng. Om de har hatt mareritt og er vanskelig å roe får de ligge på madrass på gulvet inne på mitt rom.

Jeg er singel og har stor seng så det er ikke pga plassmangel men fordi jeg vil lære de å sove i egene senger og føle seg trygg alene.

Men også med tanke på at en dag har jeg karnsje en ny samboer og sengen blir i mine øyne enda mer privat da.

Eneste gangene jeg har gått bort fra denne reglen er når barna har vært veldig syke med høy feber. (kaster de opp legger jeg meg på gulvet inne hos de for jeg vil ikke ha spy i senga mi.

 

Å forlange at en 5 åring sover i egen seng er naturlig syntes jeg om foreldrene er sammen eller skillt. Et så stort barn bør fint kunne sove i sin egen seng.

Hun har muligens et større behov for kos med far og far med henne siden de ikke ser hverandre hver dag, men det kan de ta igjen med å finne på ting i de våkene timene. Om ho vil sitte på fanget når de ser på tv også videre er noe helt annet, men om natta sover man og hun har ikke det behovet for å være nær han.

Det er også veldig vanskelig å se på senga som et fristed og kjærlighetsted når man har barn som ofte sover i senga.

Man trenger faktisk et fristed fra barna slik at man kan ha et optimalt sexliv.

Og ikke minst så blir ofte kvaliteten på søvn dårligere når man har barn i senga, både for store og små.

 

Høres ut som samboern din vil gjøre deg til den store stygge ulven forann jenta slik at han blir den som er ekstra snill og kos.

Vanligvis er det jo mamma som blir dette i forhold til en samværsfar. Mamma holder alle regler og rutiner og far er "den snille" som lar de bryte dem. Høres ut som om din samboer har tatt det et steg videre og overført det til deg.

 

Jeg ville tatt en alvorlig samtale med han (når jenta ikke er der) og sagt at slik kan man ikke ha det. Dere må bli enige om spillereglene og begge må holde seg til de.

Det er vanskelig nok å komme inn i et barns liv og bli godtatt som stemor om ikke far skal sette ungen opp mot deg også.

Og om dere ikke kan komme fram til regler dere begge kan akseptere så ville jeg nok ha forlatt forholdet, nå før dere har felles barn i bildet. For om dere ikke er enige så så blir det 100 ganger værre når dere får barn.

Jeg ville aldri vært sammen en som kalte meg psyco heller jeg da. Sånn snakk godtar jeg ikke.

 

[Anonym bruker]

For meg så høres det mer ut som om far er utrolig barnslig og umoden.

 

Men Hi snakk med han , bli enig om regler og rutiner. Begge må kunne være enige, begge må kunne gjennomføre. Om dere ikke kan bli enige nå så blir det ikke bedre når dere får felles barn heller.

[Anonym bruker]

Hva med og ta dette opp med barnets mor? Tviler på at hun syns at det er helt ok at datteren hennes er oppe til langt på kveld bare pga av at det er helg. Leggerutiner er nemmlig svært viktig for barn.

 

Jeg hadde heller ikke satt stor pris på og hatt en 5 åring liggende mellom oss om natten og jeg er mamma. Men når hun er så stor som 5 år så bør hun da klare og sove på eget rom i egen seng.

 

Hadde nok tatt en prat med moren ja. Men denne mannen høres jo dum og lite moden ut, sikkert en grunn til at han ikke er sammen med moren til jenta...

[Anonym bruker]

HI her.

Er bf som har hele omsorgen for jenta. men dette er veldig vanskelig for meg. kjenner meg veldig tilsidesatt.. :-(

Mulig JEG er barnslig eller umoden men sånn er det..

[Anonym bruker]

Å la en femåring sove sammen med pappa er da helt vanlig/naturlig. Hun bor tydeligvis ikke fast hos dere, så du mp da kunne "holde ut" de få nettene det er snakk om.

 

Må innrømme at jeg lar sønnen min på ti få sove i "storsenga" av og til når vi er alene...

[Anonym bruker]

Hun skriver jo at det er faren som har hele omsorgen for jenta. Er ikke snakk om bare noen netter da vet du.

[Anonym bruker]

Synes det er helt greitt at barn får komme inn og sove mellom meg og stefar når det er sykdom, mareritt eller noe annet spesiellt...

Men ungene bør legge seg i sin egen seng i utgangspunktet.

Her får ingen lov å ligge i vår seng fra kvelden av bare for kosens skyld sånn uten videre...

[Anonym bruker]

Hvis det kun er snakk om dette er du overhodet ikke psyko!

 

Mannen min ville klikket i vinkel hvis lillemann alltid skulle sovet imellom oss! Tenk paa hva det gjör med forholdet!?

 

Du maa nok bare ta det opp igjen med din samboer. Det hender jo at foreldre har daarlig samvittighet etc som förer til at barna vokser opp uten grenser. Dette er jo selvfölgelig ikke bra!

 

Du maa nok se paa hva du kan si av positive ting om jenta, saann at du kan gjöre det meste annet rosenrödt.

 

Selv hadde jeg kost meg villt som 11 aaring hvis jeg kunne skvise stemor ut til siden og faatt pappas fulle oppmerksomhet ;-)

[Anonym bruker]

Vi har en på fem. Han får sove i senga vår fra han våkner på natta. Men han blir lagt i sin seng. Han er også i seng før klokka 8 om kvelden, særlig nå på vinteren. Fine sommerkvelder hender det at det blir seinere i seng, men ikke særlig etter klokka åtte!

[Anonym bruker]

Hvis 5åringen alltid har fått lov til å sove i pappas seng, så kan jeg skjønne at han ikke vil nekte henne det med en gang du flytter inn. Det er en stor forandring for henne allerede at du har flyttet inn og hvis hun samtidig skal bli "kastet ut" av senga til faren, så syns sikkert faren det blir alt for mye på en gang. Jeg ville latt henne komme inn til dere en periode og så etterhvert lært henne å sove i egen seng, men ikke akkurat når du har flyttet inn.

[Anonym bruker]

Om barnet bor der fast så er det jo enda viktigere at dere har regler og rutiner som er til det beste både for barnet og dere.

og med at du ikke bare er stemor annenhver helg men faktisk den morsfiguren som er der i hverdagen for barnet er det viktig at du blir hørt og har bestemmelserett også. Det skal tross allt være ditt hjem også.

 

Dere burde selvsagt ha snakket om dette før dere flyttet sammen, men gjort er gjort. Kan ikke samboern din se hva som er best både for barnet og deg om dere skal fungere som en familie. og han atpåtil velger å bruke slike ord på deg så hadde jeg faktisk gått om jeg var deg, vær ihvertfall forsiktig så du ikke blir gravid med det første, før du ser om ting får seg til eller ikke. Er lettere å gå uten barn i bilde. Og som andre har sagt, om det er rot i forholdet angående barneoppdragelse og rutiner så blir det ikke bedre når det kommer et barn til i bildet.

Spesielt ikke når det er mine, våre barn.

 

Jeg er selv alene med 2 barn og den dagen jeg skulle få meg samboer igjen så skal vi ha snakket om regler og rutiner og være enige om slike ting. For mine barn bor hos meg 100% og vil derfor ha en eventuelt stefar som eneste ordentlige farsfigur.

Om ikke manhar samme syn på slike ting så går det rett og slett ikke. Det vil skape allt for mye krangler og deretter mistrivsel for den ene eller begge. Samt barna.

 

Min søster har gått in rollen som stemor, der var det stedatteren som drev huset for å si det slik, hun fikk det som hun ville i allt. Og egentlig var hun ganske ufyrselig (syntes jeg) hun var 10 når de flyttet sammen, ikke en lett alder å snu ting ihvertfall ikke som stemor. Men min søster og mannen hennes har vært fullstendig samkjørte med barneoppdragelsen av alle barn fra de flyttet inn og nå fungerer familien opptimalt med mine og dine barn. ingen ville gjettet at barna er stesøsken og de tenker ikke på hverandre som noe annet en fullverdige søsken. Utrolig lite konflikter i forhold til stemor/stefar sitvasjonen.

Så det kan funke men man må være enige og jobbe sammen så ikke en person blir den store stygge ulven. Og det er jo stort sett ste foreldren som blir dette.

 

jeg skal inrømme at jeg møtte en mann jeg ble veldig glad i men jeg valgte å kutte fordi vi sto så langt fra hverandre i barneoppdragelse. Han hadde bare hatt helge samvær med barna sine fra de var ganske så små og var av typen vi trenger ikke regler.

Mens jeg er heltids foreldre og veldig nøye med rutiner og regler da dette faktisk er det beste for barna. Og når han begynte å fortelle meg at jeg var allt for streng som mente at min 3 åring skulle gå å legge seg i sin vanlige sengetid selv på fredag og lørdag. Og ikke ville hlre på hva mine grunner var så visste jeg at det her funker ikke. (Vi hadde holdt på en stund men ikke møtt barna til hverandre ennå.) Om man ikke engang skal kunne diskutere grensesetting og si sin mening så er det overhode ikke en sjangse for at det funker i mine øyne.

 

[Anonym bruker]

Signerer NN 16:46

Kloke ord og veldig enig.

Hilsen forhenværende alenemor.

[Anonym bruker]

Hi skriver jo at de har bodd sammen i 6 mnd.

 

Men hvordan får en et forhold til å funke spesielt når det til og med er nytt om senga er opptatt av et barn?

Man vil jo aldri kunne få den nærheten som et par med å ligge tett sammenog kose og prate om ting.

 

Tror egentlig ikke jeg ville vært i et forhold der man aldri kan ha sex i senga for der ligger et barn, hverken om barnet var mitt eller et stebarn.

[Anonym bruker]

tusentakk for svar

HI

[Anonym bruker]

wow så mange flotte svar. Helt enig med 16:46

 

Har faktisk vært i et lignende forhold selv HI.

Den eneste forskjellen var at jeg aldri sa noe på at barnet sov sammen med oss, men det hadde jeg nok gjort om vi hadde hatt henne på full tid.

 

Min eks ble slik når vi fikk fellesbarn.Det begynte i små ting, men ble bare verre og verre. Alt jeg sa og gjorde, gjorde jeg for at jeg ville at vi alle skulle ha det bra sammen, men samme hva jeg gjorde fant han alltid en måte å vri det slik at jeg var den slemme stemoren. Fikk ikke lov å mene noe i mitt eget hjem, ha egene grenser eller noen ting. Han ville helt klart være den snille mens jeg ble den slemme. Blant annet lovet han særkulls flatskjerm på rommet sitt og jeg måtte stå å krangle i butikken med han foran særkulls fordi jeg viste vi ikke hadde penger til det. Hadde han kjøpt den tven hadde vi ikke kunnet betale husleie.. Han umyndiggjorde meg og brukte meg for å være den snille.

 

Ble tilslutt slik at jeg måtte gjøre det slutt på grunn av dette.

 

Som stemor har du rett til å ha følelser, bli respektert og hørt.Det er ikke greit å ilegge andre slemme intensjoner som man ikke har. Blir man ikke det i sitt eget hjem vil man bli ulykkelig og forholdet vil ikke fungere.

[Anonym bruker]

nå la han henne i vår seng.. Gruer meg til dette i kveld igjenn.....

 

HI

[Anonym bruker]

Kan tenke meg at en av de tingene som gjør at det blir problemer er at du flyttet inn i hans hjem. Da er det enda værre å få forandret rutiner og regler han mener at ting skal fortsette som før og du bare skal være der for han som en bonus.

 

Når hun sover så få han til å sette seg ned med deg og ta en skikkelig prat. Forklar han hvordan du ser det.

Om du ikke får rettigheter og bestemme også i det som skal være ditt hjem, vil du mistrives og forholdet vil bli ødelagt.

Et forhold er å gi og ta, og enda mer tilpassning når barn er i bildet. Men du må stå på for det du virkelig føler er viktig for deg. Ellers ryker det.

 

Ser han ikke hva dette gjør med deres forhold?

Og hvorfor skal baret sove i deres seng, hva bruker han som grunn til det?

En ting er om barnet våkner av mareritt eller fordi det er sykt. Men å legge det til å sove der fra kvelden av. Lurer litt på om han bare har bestemt at du ikke skal få bestemme/vinne i saken.

 

Huff jeg kjenner jeg får vondt av deg. Vet med meg selv at jeg nok hadde gått , hadde ikke orket et sånt liv.

[Anonym bruker]

Legg deg et annet sted og forklar han at du ikke får sove med henne i sengen. Det ødelegger s;vnkvaliteten din. Jeg liker ikke å ha unger i senga, og da er det kun mine det er snakk om, for det ødelegger nattesøvnen min.