Vikinghuldra ♂04♂10♀13 Skrevet 8. november 2010 #1 Skrevet 8. november 2010 En uke etter termin hadde gått. Jeg hadde skiftet mellom å være desperat og utålmodig, sliten og trist, og bare lei slik at det på en måte bare kunne ta den tida det tok – ingenting jeg kunne gjøre fra eller til allikevel. Hadde hatt noen dager tidligere med maserier og kraftige kynnere, så da kynnerne mine på onsdag ettermiddag og kveld var ganske harde og litt hyppigere enn vanlig tenkte jeg egentlig ikke så mye over det. Jeg og mannen min var i stallen på kvelden, jeg møkket og var i fin form, men husker jeg tenkte over kynnerne på vei hjem (i 6-7 tiden) og lurte bittelitt... Utover kvelden fortsatte «kynnerne» altså. Begynte så smått og ta tiden på dem, for å sjekke om det kunne være rier, og jo; de var visst ganske regelmessige. Meeen, jeg tenkte igjen at næh, dette er nok bare tøys og fanteri, de er ikke vonde og de var regelmessige sist jeg hadde maserier også. Det gikk egentlig ikke opp for meg før i tolvtida at dette kanskje var ordentlige rier. For da satte jeg igang med å ta tida på rieteller.no og tror du ikke at de kom hvert 4.-8. min og varte i ett-halvannet min...og jeg tok tida i nesten halvannen time. Ok, jeg var (nesten) overbevist. Jeg vekket mannen min som lå på sofaen og sov, men han trodde det ikke helt heller... Og la inn et innlegg på BiM Jeg gikk da og dusja, for jeg hadde litt hetta for å komme på føden udusja og ubarbert hehe...også tenkte jeg at det ville enten hjelpe riene eller få de til å slutte. Dessuten var jeg litt nervøs og utafor pga den uka på overtid, så jeg trengte å gråte litt og da er dusjen ofte stedet. Mannen min kom straks inn i dusjen med meg og trøstet, så da var alt bra. Riene fortsatte etter dusjen, men var fremdeles svake (kun litt ubehag og stram mage, rompe og underliv). Derfor gikk vi og la oss siden vi begge hadde hatt en lang dag, spesielt ham som hadde vært på jobb osv først, i håp om å få litt søvn før vi måtte dra til føden. Han fikk iallefall sovet endel hehe, men det ble ikke så mye søvn på meg – kanskje en times tid. Og riene ble vonde rundt 4 på natta. Vekket den vordende pappan kl. 06.45 med klar beskjed om at jeg begynte å få vondt og at vi egentlig burde tenkte på å dra snart. Riene var da litt hyppigere og ganske vonde. Og i og med at vi har nesten halvannen time til sykehuset, hadde jeg bittelitt angst om at vi begynte å få dårlig tid! Etterhvert som riene ble enda sterkere, slik at jeg måtte slutte å prate og lene meg på ting, fikk mannen min også ræva i gir og begynte å stresse med ting som skulle være med osv hehe... Men vi kom oss omsider ut i bilen og avgårde kl 8. Vi stoppet på veien og kjøpte et blad og litt proviant, og heldigvis var det ikke lenge til vi var framme da riene virkelig tok seg opp og jeg måtte holde meg fast i bilen og puste konsentrert. Det var enda godt vi ikke dro noe senere, for da var det ikke lenger noe ålreit å sitte i bilen Klokka var ca 9.30 da vi ankom føden, og vi ble møtt av noen blide pleiere med kommentaren «ja, her jobbes det, ser jeg!», idet jeg måtte stoppe og holde meg fast i en åpen dør. Inn på CTG-rommet og på med utstyret – litt kald juice måtte til, for det var lite liv, men det hjalp. Og alt så bra ut. Jeg ble undersøkt (ca kl 10) og da hadde jeg 5 cm åpning! Det var gode nyheter, for jeg var veldig redd for å bli skuffa over framgangen. «Mesteparten av jobben er allerede gjort», sa jordmor fornøyd. Jeg ble også undersøkt pga herpesutbrudd, noe jeg var veldig nervøs for – jeg var livredd for å måtte ta keisersnitt og ville føde naturlig! Men til min store fornøyelse så hun faktisk ikke noe sår, og siden jeg hadde tatt Zovirax fra det brøt ut, så så hun ingen grunn til at jeg ikke kunne føde vanlig. Hurra! Og au. For nå var riene rimelig smertefulle... Jeg fikk satt klyster og gjorde mitt fornødne – noe som var rimelig vanskelig når riene var så sterke. Så bar det inn på føderom og jeg ble umiddelbart beordret i badekaret. Klokka var da 10.30. Jeg syns ikke effekten var så fryktelig god, meeeeen det kan ha noe med at jeg var kommet så langt – for det ble ikke mer enn 15 min i karet før jeg fikk pressetrang etter noen rier som var helt uutholdelige. Mannen min fikk sagt ifra til jordmor, som var litt stressa med å få funnet frem alt, og jeg fikk reist meg opp i badekaret. Da sa det «splosj!» og vannet mitt gikk – i vannet «Åh, det var deilig!» fikk jeg utbrutt mellom stønninga. Så med hjelp av min kjære og jordmor fikk jeg stavret meg over gulvet til senga, jordmor tørket kjapt over meg og jeg la meg i senga (kl 10.45) – med pressrier som kom ganske tett. Jeg presset ikke da, så det var ikke godt nei... Jeg fikk lystgassmasken og jordmor sjekket at jeg hadde full åpning, og da måtte jeg presse ja... Jordmor og mannen min hjalp meg med å holde opp bena og da våknet urkvinnen i meg! Jeg tok godt tak i håndtakene og brølte mine tapre fødebrøl (som hjelper!). Presset vel 4 ganger tenker jeg, og på 2. skrudde han seg godt nedover, merkelig følelse. På 3. kom han ganske langt ut, og det var voooondt... Så tok instinktet helt over og jeg brøle-pressa ALT jeg hadde – og «svopp» så var mitt lille vidunder ute på 4. pressria! Klokka var da 10.55 og jeg fikk ham rett opp på brystet. Herlighet for en nydelig liten bylt! Jeg og mannen min var overlykkelige, med tårer i øynene og ja...helt ubeskrivelig. Jordmor lurte på om mannen min ville klippe navlestrengen, men når han ikke ville så gjorde jeg det like godt selv. «Da er du herved en egen, selvstendig person» sa jordmor og jeg følte virkelig som jeg klippet av et sånt rødt silkebånd hehe. Vår «lille» bylt veide 4295 g, var 52 cm lang og målte 37 cm i hodeomkrets. En stor og vakker gutt med mye brunt hår HURRA!!! Morkaka kom etterhvert og jeg måtte sy et par sting. Måtte ta i bruk lystgassen igjen nå, for det var litt vondt dette også...men men – straks ferdig Og da fikk jeg lille Ask på brystet igjen og jeg ammet en liten stund og slappet av, før vi ruslet inn på et annet rom som vi skulle «bo» på. Barsel er kjedelig syns jeg, og senga var usannsynlig vond. Men ammingen kom fort i gang og han sov masse – nesten litt FOR mye, med tanke på ammingen. Stolte storebror var førstemann til å hilse på da vi fikk hele familien på begge sider på besøk samme kvelden som han ble født og jeg var i finfin form. Ask ble sjekket temp og resp på ganske ofte pga herpesutbruddet mitt, men alt var bra. Eneste var endel hormonutslett og en myk kul på hodet (utenpå skallen), lik sånn man egentlig får ved sugekopp, men det var visst ikke noe vi skulle bekymre oss over. Vi ble der i 2 døgn, og da var det godt å komme hjem. Spesielt siden mine snille foreldre hadde gjort oss den herlige (og gammeldagse) tjenesten ved å rydde og vaske hele huset! Så det var bare rett inn og storkose oss. Nå er han lille blitt 4 dager og er verdens beste lille go'ing Helt forelsket er vi, begge to. Sover ganske mye, dog er veldig avhengig av min kroppskontakt, noe som gjorde at vi i går tok i bruk smokken siden ammingen går så bra. Jeg har mengder...med melk. Sprenger skikkelig! Jeg er alt i alt utrolig fornøyd med så rask og ukomplisert fødsel – intens ja, men det gikk jo så greit Veldig kjapt i form igjen også, når det ikke varer så lenge. Mannen min syns også det var bra, for da fikk han ikke noen skrekkopplevelse hehe (er jo hans første). Også merker jeg hvor utrolig deilig det er å være annengangs...ikke no stress eller for store bekymringer, bedre forberedt på alt og ja...bare SÅ mye enklere. Har ikke felt en eneste barseltåre (ennå) annet enn en liten gledeståre i ny og ne. Er så ufattelig lykkelig med mine 3 fantastiske gutter Ønsker dere som venter masse lykke til og puster tonnevis av fødestøv i ALLE retninger sånn at jeg er sikker på at jeg treffer dere alle sammen. For dere rundt termin og spesielt de på overtid: jeg satte Klyx på meg selv dagen før, egentlig for å fikse opp i tarmen min hehe, men det KAN jo ha satt i gang noe. Syns det er rart å ikke skulle være på 3.tri lenger, men jeg håper vi prates på småtroll - kjenner jeg allerede har endel jeg lurer på Stor, lykkeklem fra meg!
Lykkeliten *På overtid* Skrevet 8. november 2010 #2 Skrevet 8. november 2010 For en utrolig fin fødselshistorie! Sitter her med tårer i øynene og er egentlig skikkelig missunnelig Selv har jeg to dager til termin og er rimelig klar for å føde, men regner nå med å gå over jeg også, da ingenting virker som er i gang. Lykke til videre med lille Ask, også ses vi på Småtroll
TMFL Skrevet 8. november 2010 #3 Skrevet 8. november 2010 Gratulerer så mye søte du For en fantastisk flott fødselshistorie! tårene triller Kos deg med den lille! selv prøver jeg å knipe igjen frem til januar, men ettersom jeg fødte for tidlig første gang er jeg noe bekymret nå som jeg straks er på dagen han ble født...... i tillegg fikk jeg beskjed om begynnende svangerskapsforgiftning idag...så her ligger jeg. Håper så inderlig at jeg kan få en så flott fødselsopplevelse jeg også. kos deg med Ask og dine 2 andre. klem
Margarita -- Skrevet 8. november 2010 #4 Skrevet 8. november 2010 Gratulerer, har tenkt på deg!! Høres jo ut som drømmefødsel det der! Hvilken avdeling var du på? Kos dere masse, og gratulerer igjen så mye!!
♥Mammsen&3prinsesser♥ Skrevet 8. november 2010 #5 Skrevet 8. november 2010 Såååå rørende en fødselshistorie ))) Å gratulere så utroli mye med den skjønne gutten din
mamma til lillingen Skrevet 8. november 2010 #6 Skrevet 8. november 2010 Gratulerer! Den historien klarte å få fram noen tårer her også )
babymama88 *på overtid* Skrevet 8. november 2010 #8 Skrevet 8. november 2010 så kjekt gratulerer så mye kjempe flott historie
Noe vakkert i vente:) Skrevet 8. november 2010 #9 Skrevet 8. november 2010 Hei Gratulerer! Det var nydelig lesing av din fødselshistorie
Vikinghuldra ♂04♂10♀13 Skrevet 8. november 2010 Forfatter #10 Skrevet 8. november 2010 Takk Vi var på B2, men var på B7 sist og angret egentlig litt på at jeg ikke var der nå også. Ville jo ikke ha annet enn lystgass og badekar uansett, og de sengene på B2 er alt annet enn behagelige. Men helt greit allikevel, avdelingene er egentlig veldig like. Lykke til videre Margarita, håper vi prates på småtroll!
Vikinghuldra ♂04♂10♀13 Skrevet 8. november 2010 Forfatter #11 Skrevet 8. november 2010 Så koselige svar fra dere! :) Må bare legge til en veldig kul detalj!!! Min førstefødte er født den 11.10.04 og Ask kom (på den datoen jeg ønsket meg) altså 04.11.10 - samme tallene! Sprøtt egentlig og veldig kult Igjen, lykke til jenter - masse varme tanker.
nr 4 i magen på overtid Skrevet 8. november 2010 #13 Skrevet 8. november 2010 Nydelig historie:) Gratulerer så masse, kos dere, nyt tida:) Lykke til:) Klem fra meg:)
Baby Bliss Skrevet 8. november 2010 #14 Skrevet 8. november 2010 Gratulerer så uendelig mye!! Kjekt å lese historien din! Lykke til videre! Sees på Småtroll!
lillespire08+10 Skrevet 9. november 2010 #15 Skrevet 9. november 2010 Må gratulerer her også ) Moro å lese historien sin, kjente meg igjen på så mange områder! Vi hadde MANGE like opplevelser! Kanskje det har med at vi begge var andregangs også? Her koser vi oss med lille Vilde, 3dager nå. Kos deg med Ask )
Perle79 gravid med nr 2 Skrevet 10. november 2010 #16 Skrevet 10. november 2010 Gratulerer så mye! For en fantastisk fødsel du må ha hatt! En slik en vil jeg veldig gjerne ha selv! Og bare det å få til å amme med en gang. Kommer melken så fort ungen er ute? Masse lykke til fremover
Voyeur Skrevet 10. november 2010 #17 Skrevet 10. november 2010 Gratulerer med lille Ask;) Bra å se at det ble en fin fødsel! Kos dere masse og lykke til videre:)
Miessi Skrevet 10. november 2010 #18 Skrevet 10. november 2010 Min fødsel var nok litt mer intens en dette. Mine første rier begynte 19.30 onsdagen og lillebror kom ut 08.14. Kos dere masse
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå