Farsdagsgave eller ikke?!

[Verbena]

Klarer ikke å bestemme meg her altså.

 

Greia er at jeg og faren til ungene bor ikke sammen og siden han aldri brydde seg om sånne dager så fikk han aldri noen farsdagsgaver. Og jeg fikk heler aldri noen morsdagsgaver mens vi bodde sammen. Så han føler jeg ikke at det er noen vits i å ordne noe til. Ungene ser han også veldig sjeldent, så jeg har vel egentlig bestemt meg for å passe på at de ringer han på bursdagen hans + ordne julegave til han fra de frem til de er store nok til å ordne alt selv.

 

MEN... Jeg har ny samboer. Som er helt fantastisk. Stiller opp for ungene som en sikkelig pappa og er alltid der for de. Ungene har til å med kommentert at det er som at det er han som er den ordentlige pappan. Og jeg fikk en oppmerksomhet til morsdagen som han og ungene hadde ordnet. Så nå sitter jeg her å vingler, i det ene øyeblikket har jeg bestemt meg for å ordne noe til han og i det neste så tenker jeg at jeg ikke skal...

 

Hva ville DU gjort?!

[Gjest]

Du kan ikke ordne noe til han uten å samtidig ordne noe til deres biologiske far, det sender feil signaler til ungene.

[Gjest]

Jeg hadde helt garantert gidd han en STEfarsdagsgave!

Han virker jo helt toppers mot dere jo. Så han fortjener det!

[Verbena]

Kan du si meg hva slags signaler du mener det sender til ungene overlord?!

 

De har jo allerede vært med stefaren å funnet morsdagsgave til meg. Noe de aldri har gjort med faren. Og de vet også at faren synes sånt er noe tull.

[Gjest]

Barn er lojale mot sine foreldre, og jeg tenker at de vil lure på hvorfor de skal kjøpe gaver til sin stefar, men ikke til sin biologiske far.

[Gjest]

Jeg ville ordnet med gaver (dvs. tegninger eller noe som ungene kan lage til pappa og til stefar) til begge to

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg ville tatt med barna og funnet gave til stefar. det er dere som er en familie nå og den biologiske pappaen har vel familie som kan ta ansvar om det betyr noe for han (med mindre barna utrykker at de ønsker å gi til far også)

 

jeg ville følt at det var veldig rart om jeg skulle tatt med småen og kjøpt farsdagsgave til faren til småen. vi er jo ikke sammen mer og han har jo egen familie. så vi har aldri gjort noe sånt, men pappaen min tar med småen og fikser morsdagsgave til meg. og jeg antar at pappaen til småen tar med småen og sine andre barn og fikser morsdagsgave til stemor.

 

 

[Maud]

Jeg tenker det samme!

[Trultemora er presseklar!!]

Om ungene betegner han som den "riktige" pappan deres så hadde jeg kjøpt gave til han ja! Ste-pappaer trenger og litt oppmerksomhet!

[Mamma83 ♥♀08♂10♥]

Min stefar får farsdagsgave, men ikke min biologiske far. Den første tiden med stefar fikk begge gave, men etter noen år ble det bare stefar som fikk. Rett og slett fordi det er han som alltid stilte opp, og som fortjente gave og oppmerksomhet på dagen.

[Helverine]

Det må i så bli en STEfarsdagsgave.

[Mamman til Joachim]

Måtte henge meg på med et svar.

 

Jeg er selv stemor og kan se dilemmaet ditt.

 

Før vi fikk vår sønn sammen så valgte vi å ikke feire disse dagene. Det fordi han ikke var så opptatt av det. De siste årene har datteren hans tegnet tegning når dagen faller på vår helg.

 

I år tenkte jeg at jeg skulle kjøpe en liten ting fra vår felles sønn. Han gjorde det når jeg hadde morsdag. Blir lettere å feire den dagen nå som vi har felles barn. Datteren tegner vel en tegning håper jeg.

[Tøysetipp]

Jeg ville gitt til begge. Barnefar og jeg er heller ikke sammen lenger, men arvingen har da alltid kjøpt gave på farsdagen til ham. På morsdagen får jeg gave av min nye samboer og arvingen.

[solstråle69]

Enig med Overlord!

 

Tenk deg omvendt situasjon - barna gir morsdagsgave til sin nye stemor, og ikke til deg?!?!?

 

Spiller ingen rolle om dagen ikke har betydd/betyr noe, enkelte ting gjør man jo bare ikke..

[Fire småtroll]

Du trenger jo ikke kjøpe gave for å gjøre stas på han.

 

Hva med en tegning, lage en god middag og bake noe godt til barne-TV den kvelden. Sånn feirer vi farsdag. Gjør liksom litt ekstra ut av det, dekker bordet med fine servietter, stetteglass og levende lys. Ungene synes det er kjempegøy, og det er for pappa sin skyld

 

Et kort eller en tegning kan de jo sende til sin egentlige pappa også, da har det ikke blitt gjort forskjell. Middagen og kveldskosen er det ikke naturlig at andre enn stefar får likevel, dere bor jo sammen.

[Verbena]

Jeg hadde faktisk syntes at det var koselig om barna hadde en stemor de var glade i å ville gjøre noe ekstra ut av morsdagen til. Jeg forventer ikke (å har aldri forventet) at faren deres skal ordne noe til morsdagen til meg, ikke mens vi bodde sammen og værtfall ikke etter at vi flyttet fra hverandre. Dette pga at han er veldig klar på hva han synes om slike dager (morsdag, farsdag, valentines, og andre merkedager utover jul og bursdag).

 

Nå har jeg snakket med ungene å de har bestemt at de skal tegne noen tegninger til pappan sin som han skal få på lørdag, siden de skal treffe han da. Også skal jeg kjøpe en liten ting til stefar fra de og de skal tegne kort til han. Og før noen sier at jeg har lagt ord i munnen på dem. Jeg forklarte kort hva farsdag er og at de kan bestemme hvordan de vil gjøre alt, også ble de enige de to!

 

De har også bestemt at de skal ringe bestefar(min papp) å si gratulere med dagen og de skal tegne noe til bonusbestefar (faren til stefar)!

[Kamomille]

Det er vel strengt tatt DU søm bør ringe din far og gratulere han med farsdagen - ikke barnebarna?

[solstråle69]

Jeg synes barn skal slippe å ta slike beslutninger - jeg har vært der selv.

 

Tenk så enkelt du kunne gjort det for alle parter, ved å gjøre det likt for både biofar og stefar?...

[Verbena]

Egentlig hadde jeg skrevet et langt svar nå. Men fant ut at det var like greit å slette det.

 

Forstår at du er uenig med meg. Og det er helt greit. Jeg har unger som er vant til å være med å bestemme ting og jeg kom frem til at dette var noe de kunne få være med å bestemme.

 

Når de da velger ut fra egne erfaringer om hva den enkelte setter pris på, så synes jeg det faktisk er bra. Alt må ikke være likt her i verden og det vil det aldri være heler. Far synes det er nok med noen tegninger og en klem. Stefar blir glad for alt, men er her alltid og trenger kanskje bekreftelsen fra ungene på at han betyr noe for de!

[Verbena]

Selvfølgelig skal JEG ringe pappa å gratulere med farsdagen. Men når ungene VIL gjøre det de også, så skal de selvfølgelig få lov til det.

 

Jeg ringer også mine to bestefedre!

[Gjest]

Syns det blir feil at det er gjennom gaver ungene skal vise at han betyr noe for dem. For meg virker det som om du setter barna i en lojalitetskonflikt når du signaliserer at stefar er viktigere enn biologisk far. Uansett hvor mye du skulle ønske det var han som er den viktigste for barna, så er nok barna klar over at de har en egentlig pappa, og det vil være sårt for dem dersom du gir signal om at han er mindre viktig enn stefar.

[Verbena]

Jeg har spurt om de ville gi faren også gave, men det ville de ikke. Var ikke snakk om engang. Skulle gjerne sett at de gjorde noe ca likt. Så det blir ikke store tingen som blir kjøpt til stefaren, men når ungene ville gi han noe så velger jeg å gjøre som de vil.

 

Kan kanskje ha noe med historien bak her og at de føler seg avvist av faren. De opplever ofte at faren velger å gjøre andre ting enn å treffe de. Det siste var at han laget en avtale med de også plutselig ringte dagen etter det de egentlig hadde avtalt å sa at han skulle dra til oslo (vi bor i trondheim) og viste ikke når han kom tilbake igjen. Han skulle "bare" på besøk til venner å sove på diverse sofaer, så det var ikke slik at han måtte dra og ikke kunne se ungene før han dro.

[solstråle69]

Det er nettopp i slike situasjoner jeg mener det er viktig at barna skal slippe å "velge". De har uansett en konflikt "inne i seg", som ikke blir bedre av dette.

 

Jeg mener ikke noe vondt med dette, men snakker av egen erfaring.

[camilla^]

Her får begge gave, både pappan og ste-pappan. Han har egene barn som bor her også, så det blir gave fra alle utover det de evt lager selv. Mine barn syns det er viktigst å gi ste-pappan gave, det er han som er pappan til de også siden de har minimal kontakt med pappan sin.

 

Jeg får ikke noe oppmerksomhet som pannan har ordnet med til min morsdag, men jeg syns det er litt viktig å vise ungene mine at jeg bryr meg. Det koster meg ikke noe å gi litt, som oftes blir det noe ungene har laget eller vi baker noe. Han får også julegave og bursdagsgave, og det er det ungene som plukker ut. "det mangler pappa"