Gå til innhold

Oppførsel jente 6 år. Hvordan høres dette ut? Bekymret.


Anbefalte innlegg

Ekstreme svingninger i humøret.

Går i vranglås for den minste ting. Fks. fargen på tøyet vi har plukket ut sammen. At det står en liten merkeskrift på en genser.

Etter å ha blitt enige om hva hun skal ha på seg, glemmer/endrer hun mening og påstår hun ikke har sagt at ville ha på seg osv.

 

Hun våkner om morgenen og blir rasende når ber henne gå på badet.

Gjentar seg ved leggetid.

Hører ikke etter og sier meget stygge ord og setninger.

Hun sier ting som er så opplagt sårende, som om hun tenker og snakker som en voksen.

 

Hun er sjalu på sitt yngre søsken. Slår, tåler ikke at den minste har egen meninger osv.

Hun skal bestemme hele tiden.

 

Hun reagerer på å bli irettesatt ved å enten bare le av det og løper da rundt i huset som om vi skulle lekt sisten.

Tar det tilsynelatende ikke alvorlig.

Eller hun begynner å hylskrike.

Blir hysterisk som om går helt i vranglås.

 

Time-out fungerer ikke.

 

Hun kan stikke av gårde når vi er ute.

Gjentar selvom blir fortalt at ikke må pga osv.

 

Som reglel etter en stund vil hu sin "unskyld mamma".

Men ting gjentar seg hele tiden uten noen bedring.

 

Hun er superfølsom. Som om har en 6-sans.

Tar seg veldig nær av ting.

Hun er flink "akademisk". Lærer veldig fort.

Evner å sitte stille og konsentrere seg.

 

DEN SISTE TIDEN:

Faren hennes (min x) har nylig gått inn i et nytt forhold.

Han bruker ikke lenger tid alene sammen med vår datter og hennes yngre søsken.

Hun har blitt mye værre i sin oppførsel etter dette.

Hun sier selv at savner faren, dvs kunne bare være sammen med han, uten å måtte dele han hele tiden med hans nye.

Far bryr seg ikke om dette, mener det går seg til og at hun er slik pga meg. !

Han og jeg på helt forskjellig "nivå".( Derfor brudd.)

 

Jeg er alvorlig bekymret for henne.

Noen erfaringer?

 

 

Fortsetter under...

Har hun alltid vært slik du beskriver, eller har dette oppstått etter at faren har gått inn i et nytt forhold osv.? Synes det er helt sentrale opplysninger i forhold til hva det kan være for noe...

 

Min seksåring er og har alltid vært omtrent slik du beskriver, og har nylig fått diagnosene asperger syndrom og adhd. Dersom det du beskriver har vedvart over tid, ville jeg absolutt ha bedt om en henvisning til bup eller barnehabiliteringen for å utrede henne.

Hei, takk for svar :)

Hun har vært slik "hele tiden", men blitt mye værre siden faren gikk inn i hans nye forhold.

Jeg opplever oppførselen hennes for ekstrem.

Kommer liksom ikke innpå henne. Vanskelig å forstå henne pga slik varierende og ufotutsigbare væremåte.

Jeg prater med henne og forsøker ha alenetid med henne, slik at hun skal føle at hun ikke alltid må dele meg med lillesøsteren.

Hun kan bli veldig "myk" å fortelle hva hun føler, men så skifter det og hun blir hysterisk når er nær henne, fks. nattaklem eller skal hjelpe henne med et eller annet.

Spisesituasjoer fungerer ikke. Hun lager masse styr og helt umulig å få henne til å "bare spise".

Jeg kan spørre henne / avtale noe med henne, for så at hun skriker til meg at nei det hadde hun ikke sagt osv.

Småting (for meg) som hun går helt i vranglås over.

Hun fungerer helt normalt på skolen.

Hun er veldig lærenem.

 

Jeg må spørre deg:

Hvor lang tid gikk det før dere fikk denne diagnosen på henne samt hvordan fant de ut hva det var?

 

Alt det du skriver kjenner jeg meg dessverre igjen i. Jeg kommer heller ikke inn på datteren min, blir ikke kjent med henne på en måte, og hun er fullstendig uforutsigbar - kan fungere veldig godt innimellom, og være som en et-toåring andre ganger (hun gjør seg ikke til, altså, det er bare at reaksjonsmønstret i forhold til følelser osv. er så umodent). Min blir også gjerne hysterisk av nærkontakt, sitter ikke på fanget mer enn noen sekunder (og da klarer hun ikke å sitte rolig), kos er kun når hun tar initiativ til det og andre være-nær-situasjoner som tannpuss osv. må jeg passe på at jeg er på en armlengdes avstand, ellers blir det for tett for henne. Det med spisesituasjonen er som jeg skulle sagt det selv... Min har armer og ben overalt, klarer ikke sitte rolig, søler på bordet, seg selv, velter glass og tallerkner ved hvert måltid og hopper rundt på gulvet, danser, løper en runde på stua, alt mens hun prater som en foss...

 

I forhold til avtaler, så vet jeg at min datter kan si ja, være enig med meg, love osv., men hun skjønner ikke rekkevidden av det eller glemmer det, og holder aldri det hun lover, så hun er overhodet ikke til å stole på på noen områder. - Og ja, hun går i vranglås noe så vanvittig...

 

Min fungerer også normalt på skolen - sier lærerne - men jeg tror at de kun ser at hun er faglig flink, og ikke ser umodenheten og problemene ellers, fordi hun er en av de flinkeste i klassen - faglig... Sosialt sliter hun fordi hun ikke skjønner de vanlige spillereglene i lek, hun leker sin egen lek og leker med de andre bare når de følger hennes innspill. Andres innspill avviser hun... Hun leker best med yngre barn (som hun kan styre) eller barn som er litt "svake" og godtar å bli dominert...

 

Vi skjønte at noe var galt veldig tidlig, så vi kom tidlig til BUP. De skjønte imidlertid ikke hva det var, for asperger syndrom er veldig vanskelig å diagnostisere hos jenter når de er så små - hvis man ikke er ekspert på det. Jeg hadde en veldig sterk mistanke om at det var det, fordi jeg kjenner en del til det fra før, så jeg klarte å overtale dem om å viderehenvise henne til barnehabiliteringen, som klarte å sette diagnosen på to dager... (Dette var jo selvsagt da basert på en del av arbeidet som BUP hadde gjort). Det tok nesten 4 1/2 år fra vi var hos BUP første gang til hun fikk diagnosen, så det har vært en lang og krevende vei å gå...

 

Jeg anbefaler deg å be fastlegen om en henvisning til de som utreder autismespekterdiagnoser der dere bor, og passe på at den som utreder bruker en standardisert test for autismespekterdiagnoser. Det gjorde ikke BUP hos oss, for hadde de gjort det, hadde de sett at hun scorte høyt innenfor autismespektret. Bup hos oss så bare hvor flink hun var, hvor godt språk hun hadde osv... Heldigvis brukte barnehab. standardiserte tester...

 

Det kan selvsagt hende at det ikke er asperger syndrom din datter har, at det er ADHD, noe helt annet eller ingenting... Synes likevel det du forteller stemmer veldig godt med asperger syndrom, så jeg ville valgt å starte der (men det er det ikke sikkert du får velge selv, da...)

 

Bare spør hvis det er noe mer du lurer på - og lykke til!

Annonse

synes det høres ut som du bør gå videre me det.

Men tenk litt på disse tingene:

-får du øyekontakt

-er hun følsom for berøring(lav smerteterskel)

-var for høye lyder

-var for forandringer

-steriotyp og repiterende adferd

-sære interresser

-hvordan er hun i sosiale samenhenger

Hei du som har sendt meg pm :)

 

Av en eller annen grunn får jeg en feilmelding når trykker Send-knappen på pm...??

Du er ikke tilfeldigvis også på nybaktmamma-forumet?

Skule gjerne ha hatt en videre dialog med deg, men blir litt "offentlig" å fortsette her.

 

Noen forslag?

Hilsen meg :)

Nei, jeg er ikke på nybakt mamma forumet. Jeg vet at det bare er plass til en ny melding i postkassa mi. Jeg kan prøve å slette noen flere og se om det går an å sende en da. Skal slette nå...

Hei :)

Tusen takk for svar fra deg.

Av en eller annen grunn får jeg ikke sendt pm...???

Om du har enn yahoo mail, eller annen evnt?

Inntil videre dette:

 

Hvor gammel var din datter da dere begynte utredningen av henne?

Hva fikk dere til å ta valget med å utrede henne?

Visste du/dere at det var ADHD og/eller Aspergers dere ville hun skulle utredes for, eller bare at dere merket at det var "noe"?

 

Du nevnte også at du kjente til Aspergers fra før, hadde du lest om det?

 

Det jeg lurer på er om det er BUP eller Barnehabiliteringen som tar seg av evnt. utredning med autismespekterdiagnose -tester?

 

Da hun var baby kunne hun begynne skrike pga egentlig ingenting, slik jeg så det. Vranglås, som jeg syns er et beskrivende ord.

Hun er ekstremt sjalu på søsteren.

Hun, 6-åringen, blir sint og lei seg hvis hun leker med barn som er mer "dominerende" og høylytte enn henne.

Hun leker mest med stillere barn som kanskje er mer lik henne.

Hun liker å bestemme i leken, noe jeg merker godt mht lillesøsteren.

Når hun går i vranglås eller klikker, virker det på meg som om hun ikke kan noe for det. Som om alt roter seg til for henne.

Jeg kommer liksom ikke helt innpå henne, eller blir ordentlig kjent med henne, som du også beskrev mht din datter.

I slike vranglås-episoder sier hun ofte "ikke se på meg".

Hun må selv ta initiativ til kos.

Hun har en veldig sterk energi/utstråling slik jeg opplever henne.

Hun tar på seg alle andres følelser, som om grenseløs. Fort lei seg.

Hun har de varmeste og snilleste øynene men jeg når ikke inn til henne på et vis.

Slik jeg opplever henne og kjenner henne er alt det som jeg har beskrevet mer enn trass.

Det er for ekstremt.

Det svinger for mye. Uforutsigbar. Hun blir veldig lett frustrer og sint.

Hun er intens. Katastrofe om ting ikke går helt som hun har tenkt.

Småting. Selv om forklarer henne , at hun kan gjøre senere osv.

Oppførselen hennes er provoserende.

Det er utrolig mye styr med klærne hennes.

Hver eneste morgen lager hun masse styr med hva hun skal ha på seg. Nekter ta på seg tøyet vi har kvelden før blitt enige om skal ha på seg.

Det slik at jeg omtrent “gruer” meg til morgenen pga dette, samt å hente henne på skolen, fordi vet aldri hva slags humør hun er i.

Jeg ofte gjør det slik at henter henne litt tidligere for å dra å gjøre noe hyggelig sammen før vi drar hejm.

Ofte blir dette helt feil for henne…

Hun har alltid vært veldig “for seg”. Tidlig ute med språk, ligget foran de andre i barnehagen og veldig flink på skolen. Tar slike ting veldig lett.

Hun er veldig aktiv. Mye energi som må ut.

 

Hennes far (min x) har som nevnt gått inn i et nytt forhold.

Dette reagerer datteren min på. Dvs det er en stor endring for henne som hun takler dårlig.

 

Alle har jo sin personlighet osv og man takler ulike situasjoner ulikt. Men når det har vedvart over så lang tid.... At dette kun skal være alders-trass synes for ekstermt. ?

 

Ja, hun snakker også som en foss ved matbordet. Vipper på stolen, henger over bordet osv.

Hun trenger en del alenetid, altså uten søsteren eller andre barn, for å ta seg inn virker det som.

Det er vanskelig å forstå seg på henne.

 

Fikk også dette svaret:

synes det høres ut som du bør gå videre me det.

Men tenk litt på disse tingene:

-får du øyekontakt

SVAR: Ja, men ofte kan hun si "ikke se på meg", skriker det ut.

 

-er hun følsom for berøring(lav smerteterskel)

SVAR: "ikke ta på meg" kan hun ofte si.

Fks. når skal hjelpe henne med noe, klær osv.

 

-var for høye lyder

SVAR: Ikke lagt merke til det.

 

-var for forandringer

SVAR: Ja, veldig.

 

-steriotyp og repiterende adferd

SVAR: nei, ikke det jeg lagt merke til.

 

-sære interresser

SVAR: Nei.

 

-hvordan er hun i sosiale samenhenger

SVAR: sosial, men skal bestemme i leken osv.

Kan være sjenert ovenfor folk hun ikke kjenner.

(Mange er jo det da..)

Har vært episoder da hun har slått seg helt vrang i fremmedes påsyn for egentlig ingenting, kun at småting ikke har gått helt som hun ville. Snakket stygt og sparket meg.

 

Dette ble langt og litt hulter til bulter men..

Håper du har mulighet å svare meg på det jeg spurte om, når du har tid :)

 

 

Hei!

 

Jeg skal svare mer utdypende senere på pm (eller se om jeg klarer å opprette en anonym mailadresse), men akkurat nå har jeg ikke tid, og må svare kort.

 

Jeg kjenner meg igjen i absolutt alt du skriver, med unntak av en ting, og det er det at du sier at hun har de snilleste øynene... Jeg vil si at min datters øyne er akkurat som andre barns, men at når ting skjærer seg, hun får raserianfall osv. så blir hun "svart" i øynene og ser virkelig ut som hun hater en og hele verden. Ellers kunne jeg skrevet alt det du skriver selv. Det stemmer på en prikk...

 

Når det gjelder øyekontakt, så får også jeg øyekontakt med min datter, men det er vesentlig mindre enn ved normale barn. Det du kan prøve å legge merke til er om hun har mindre øyekontakt enn andre barn. Kan hun fortelle deg noe nesten uten å se på deg? Ser hun på deg når du snakker til henne eller streifer blikket hennes bare så vidt ditt før hun igjen ser på noe annet? Kan hun komme bort til deg for å vise deg noe eller prate med deg, for så å gå igjen uten i det hele tatt å ha sett deg inn i øynene/ansiktet? Hvis du ber henne se på deg f.eks. når du pusser tennene hennes, klarer hun å se deg inn i øynene over tid/se på ansiktet ditt? Varer episodene med øyekontakt kortere enn andre barns? Du skrev at hun hadde et søsken, sammenlikn disse to barnas øyekontakt når du prater med dem/viser dem noe/forklarer dem noe. Da vil du forholdsvis fort se dersom det ene barnet har vesentlig mindre øyekontakt enn det andre barnet...

 

 

Annonse

Hei igjen :)

Snilleste øynene osv.. vel, det jeg ikke skrev og ikke tenkte på når skrev, er jo at hun også blir rimelig svart i øynene når hun går i lås osv.

Hatsk blikk. Ubehagelig og vondt å se henne slik.

Sånn uten videre så kan jeg si at jeg har og får mye mer øyenkontakt med hennes yngre søsken. Hun er en helt annen type personlighetsmessig.

Har ikke tenkt noe over henne, mht hvor mye eller lite øyenkontakt.

Foruten at hun kan skrike ut at jeg ikke må se på henne, i de situasjoner det går i lås for henne.

I tillegg gråter hun for den minste lille hendelse som ikke går akkurat slik hun vil.

Hvorfor er dette med øyenkontakt et tegn? og hvorfor er det slik?

Vet du det?

Vi "snakkes" forhåpentligvis et annet sted om litt :)

Oppretter en anonym mail selv.

Har skrevet et langt svar til deg, men får ikke sendt det som pm. Har laget meg en anonym mailadresse: [email protected], så hvis du sender en mail dit, så skal jeg maile deg svaret! :-)

 

Hilsen meg med de lange svarene...

hei

 

jeg har en sønn på 6 år som er akkurat som du nevner. vi er under utredning på bup og har familiekonsulent i bildet i tillegg. bup tok utredning på 6 timer hvorav hjemmesituasjon 4 timer og nesten 2 timer på skolen. sønnen min scoret fullt på skjema ang adhd i hjemmesituasjon og når bup var hjemme hos oss skjønte hun hva vi mente samt at hun lurte på ang adhd her. MEN da hun hadde vært på skolen så så hun ikke noe som antydet dette så hun slo FAST på at det IKKE var adhd plutselig igjen...jaja...

 

asberger mener jeg kanskje min sønn sliter med men både bup og fam.konsulent avfeier dette da sønnen min har nok øyekontakt til å "leve" med samt at han er sosial fikk jeg beskjed om!!

 

så håper det går bedre for deg her. jeg har nå krevd å få sønnen min til habu.

 

siden du er bekymret så bør du ta kontakt med nærmeste bup og få en utredning på barnet ditt. slår dem seg "vrange" derr så henvis til habu. :)

 

jeg sa til folka på møte vi var i at "det er ikke en handleliste jeg har skrevet om sønnen min men en realitet på hverdagen hans og ting han sier om seg selv (rastløs, klør, tanker hele tiden i hodet osv osv)

 

skriv ned punkter på en liste. om så 4 A4 ark (noe jeg hadde) og bruk dette i utredningen. gi dem til alle som kan trenge det...eks lege,fam.konsulent, bup, habu osv osv

 

det ordner seg nok .

 

je gbegynte forresten å lage struktur, ekstra "harde"grenser, rutiner, og noen ganger må jeg bare la han få tider med sine egne premisser for å fungere mer som "normalt"

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...