Er så inni H....... TRØTT!!!

[bitthen]

Uuurgh.. Joda, poden sover på dagen han, mellom 20 og 30 minutter i slengen. Sover på natta og, mellom 1 og 3 timer i slengen. Joda har mann også, som sover heeeele natta. Nå er han på jbb da, og jobber 12- timer-skift dag/natt. Men han har fri halve mnd. 2 uker jobb og 2 uker fri. Joda, han kan ta han en og annen morgen. Men da blir det max en time lengre soving på meg, da poden begynner gråte, og min kjøre tolker det som pupp. Er poden trøtt, greier han ikke få han til å sove. Dette er selvsagt pissprat, han hadde greid det hadde han prøvd.

 

Alltid er det noe han skal, ut og fikse ditt og datt. Kjenner jeg egentlig blir litt sur. Han skal gjerne ha poden, men når det passer HAN. Han kan ta han om morgenene 2- 3 ganger på fridagene dine. En dag sist da jeg spurte sa han "nå igjen, jeg tok han jo i forgårs". Fy faen altså. Jeg har forresten ansvar for ALT husarbeidet også - det glemte jeg å si. Rydding, vasking, klesvask, matlaging osv. Han er håpløs på det området.

 

Men han er flink å pusle ute da. Veldig flink, men ikke så flink å rydde etter seg.

 

Kjenner jeg blir litt urven på de som beklager seg over at deres mann som jobber 9-4 ikke orker stå opp en dag i helgene, og gjør lite husarbeid.... Joda, men deres har ikke fri i 2 jævla uker!!!

 

Måtte bare få det ut. Nå var helvtimen over og poden er klar for siste runde på lekematter, babygym og sang og reglekos med mor før nattstellet.

 

Så vanker her husvask og middagslaging i kveld etter dette.

 

Baaah

[2010 Mammaen]

Huff! Ikke noe særlig hyggelig!

 

Kan du ikke bare stikke av litt? Få noen timer for deg selv? Gi flaske og baby til mannen og si at det er ditt barn også, så finn ut hvordan han virker? Du har jo behov for tid for deg selv, og det er jaggu godt og kan gi litt energi å bare stikke ut og handle alene, ta en kopp kaffe på en kafè eller besøke en venninne. Eventuelt kan du jo sove en natt borte hvis du virkelig vil at han skal få prøve seg og hvis du får slappet av da?

[gulterkult]

uff, skjønner deg så godt!

har ikke mann som er to uker på og av, men en som jobber mye....+nattvakter og helg, så jeg skjønner du blir frustrert.

Værste de kan si er jo "nå igjen?" da......

Så står man der og har lyst til å klikke, men prøver på en pedagogisk måte å forklare at "du kan GODT ta ungen nå"....haha!!!!!

 

signerer den over her...tar ungen flaske?

jeg klarte ikke å stikke av så mye, men om jeg sov m øreproper og overlot ansvaret, så hjalp det litt hvertfall....

 

lykke til!

[LittLykkelig]

Åh stakkars deg. Føler virkelig med deg. Hadde det sånn tidligere jeg også. Min kjære er langtidssykemeldt og har ikke jobbet fulle dager i det hele tatt etter vi fikk barn. Likevel er det en selvfølge at jeg har våkenettene og står opp tidlig + gjør husarbeid, er med å trille tur, tar alle besøk på helsestasjonen osv. Og det lille han faktisk gjør selv trenger han hjelp til av meg. Dessuten er det utrolig demotiverende å slite med alt når man ser på den andre som enten sover, ser på TV eller spiller data. Synes da faktisk det er bedre når han ikke er hjemme...

 

Mitt råd til deg (som har reddet vår hverdag) er å ta en alvorlig prat med han. Forklar at du er kjempesliten og at det ikke er noe morsommere eller lettere for deg med huslige sysler og ansvar. Det er ikke noe som kommer automatisk fordi man er kvinne. Da jeg sa dette var det som om det gikk et lys opp for samboer. Helt sykt, jeg vet, men han er vokst opp med en mor som gjør alt. Så jeg sa et uttrykk fra facebook "behind every bitch is a man that made her that way". Hehe. Om han ville ha ei sur bitch så kunne han fortsette å gi alt ansvaret til meg.

 

Setter han i sving nå, har innført annenhver dag med å stå opp med lillingen (det er HERLIG!!), annenhver dag å bade han, gi grøt osv. Det fungerer faktisk. Jo mer tid han er sammen med den lille, jo bedre kjent blir de, han forstår babyens behov mer og blir tryggere på å at ansvar. Nå har jeg en drømmemann i forhold. Klart, han er tung å be av og til, men jeg gir meg ikke. Skulle jo tro det var til hans beste at jeg hadde det bra sammen med han. Og når du er sliten, send dem ut en times tid, skru av lyset og tlf og bare NYYYT å ikke gjøre noen ting. Å ikke høre babygråt i bakgrunnen. Sov eller bare ligg under dyna og vær til. Gjorde det idag og følte meg som et nytt menneske. Lykke til! Og husk at menn ikke er tankelesere..

[LittLykkelig]

Åh stakkars deg. Føler virkelig med deg. Hadde det sånn tidligere jeg også. Min kjære er langtidssykemeldt og har ikke jobbet fulle dager i det hele tatt etter vi fikk barn. Likevel er det en selvfølge at jeg har våkenettene og står opp tidlig + gjør husarbeid, er med å trille tur, tar alle besøk på helsestasjonen osv. Og det lille han faktisk gjør selv trenger han hjelp til av meg. Dessuten er det utrolig demotiverende å slite med alt når man ser på den andre som enten sover, ser på TV eller spiller data. Synes da faktisk det er bedre når han ikke er hjemme...

 

Mitt råd til deg (som har reddet vår hverdag) er å ta en alvorlig prat med han. Forklar at du er kjempesliten og at det ikke er noe morsommere eller lettere for deg med huslige sysler og ansvar. Det er ikke noe som kommer automatisk fordi man er kvinne. Da jeg sa dette var det som om det gikk et lys opp for samboer. Helt sykt, jeg vet, men han er vokst opp med en mor som gjør alt. Så jeg sa et uttrykk fra facebook "behind every bitch is a man that made her that way". Hehe. Om han ville ha ei sur bitch så kunne han fortsette å gi alt ansvaret til meg.

 

Setter han i sving nå, har innført annenhver dag med å stå opp med lillingen (det er HERLIG!!), annenhver dag å bade han, gi grøt osv. Det fungerer faktisk. Jo mer tid han er sammen med den lille, jo bedre kjent blir de, han forstår babyens behov mer og blir tryggere på å at ansvar. Nå har jeg en drømmemann i forhold. Klart, han er tung å be av og til, men jeg gir meg ikke. Skulle jo tro det var til hans beste at jeg hadde det bra sammen med han. Og når du er sliten, send dem ut en times tid, skru av lyset og tlf og bare NYYYT å ikke gjøre noen ting. Å ikke høre babygråt i bakgrunnen. Sov eller bare ligg under dyna og vær til. Gjorde det idag og følte meg som et nytt menneske. Lykke til! Og husk at menn ikke er tankelesere, man må forklare dem det meste..

[Canari]

At du orker! Her er det sånn at min kjære støvsuger når han ikke orker mere støv. Er ikke bare gutta som kan ha "is i magen" :-) Jeg er for tiden så sliten at det er lite husarbeid jeg orker. Jeg klarer ofte ikke å sovneigjen etter at lillegull har vekket meg. Og selv om pappan står opp med barna i helgene, er det ikke alltid mitt dårlige sovehjerte hjelper meg i søvn igjen. Oh når man er sjelven av søvnunderskudd er det lite man orker av fysiske "utskeielser".

Er begge hjemme trodde jeg det naturlige var at man hadde like mye arbeid og fritid. Hva om du sier at nå er det du som vil ordne ute, så får han ta seg av inne. Jeg polerte bilen her om dagen i nydelig vær - godt med litt avveksling og slippe sitte inne med baby hele tiden.

 

[bitthen]

Det er nok nå. Når han har fri denne gangen skal han få lov til å leke med mini hele dagen, samt han skal i allefall ta han EN natt så jeg får sove. Han lurte på hva jeg ønska meg til jul i dag.. En hel natts søvn svarte jeg bare.

 

Han er håpløs på husarbeid. Jeg har latt det flyte, men der er ingen reaksjon

 

Jeg har vel vært "for snill". Ikke vært tydelig nok. Og han lurer på hvorfor jeg er sur. Det er faktisk slik at vil han ha blid jente i hus, så kan han ta i et tak han også. Han lurer på hvorfor jeg er så sur for tiden.

 

Tror han skal få styre litt inne jeg, så kan jeg få malt den kommoden som har irritert meg så lenge.

 

Må ta en skikkelig prat med han, det går ikke an at det skal være slik... Han har ikke tatt han en eneste natt siden han ble født for nesten 5 mnd siden

 

[mammaløve]

Føyer meg inn i rekka. Har egentlig ikke lyst til å klage, for jeg har en flott mann som både er ansvarsbevisst og flink. Men HVORFOR er det automatisk sånn at dama skal ha ALT ansvaret?????? Jeg er så innmari lei av å ta diskusjonen gang på gang på gang på gang. Føler meg som en sytekjerring på repeat. Her har også mannen fri en uke i slengen, men det har aldri vært vurdert at han kunne ta en natt så jeg fikk sove. Han har vært "barnevakt" to kvelder så jeg kunne gå på besøk uten småen (jepp, han kaller det barnevakt) og et par ganger har jeg bare forlangt at han passer småen når jeg har fått nok til langt opp over ørene og ville gå på trening. Sist presterte han å bli småsur. Da hadde jeg kokt flaska klar, og satt fram utpumpet MM, foret og skiftet på småen, så det skulle egentlig ikke gjøres noe før jeg kom tilbake fra spinning.

 

Trodde virkelig ikke at det skulle bli slik. Som han så fint sa i en av våre mange samtaler om temaet "Jeg skjønner ingenting, jeg er jo akkurat den samme som før, men du har jo liksom forandra deg sånn." Hadde liksom regna med at begge kom til å forandre seg litt jeg da. Men han må jo for guds skyld få holde på med hobbyene sine som før, mens jeg vandrer rundt som et lik og kjefter på alt fra bussjåfører til folk i køen på butikken fordi jeg er så sliten at det føles som om jeg kommer til å falle om.

 

Puh...ut med frustasjonen. Ting blir selfølgelig svartere i perioder som dette når småen bestemmer seg for at han vil spise hver time, og stå opp klokka 4 på natta (sitter her enda med han, klokka 7.30, og må snart vekke storesøsteren som skal på skolen) Og jeg trur faktisk ikke det er mannen sin feil. Jeg tror mange mannfolk blir så j**** bortskjemte i oppveksten, og lært opp til at det er kvinnene som skal gjøre alt, at de ikke engang registrerer hva vi faktisk sitter med. Og nå skal det sies at jeg kunne ha gjort hva som helst, jeg hadde sikkert fått vaska rundt huset på èn dag, om jeg bare kunne få en dag eller en natt pause fra småen. Men nå har det vært slik i snart 4 måneder, til tross for uendelig mange samtaler, så tror bare jeg gir opp den drømmen med det første.

[bitthen]

Min man er også en bra mann, herre, kan ikke klage. Jeg kunne gjort det LAANGT værre i livet enn dette her. Jeg føler meg jo jevnt over lykkelig, men søvnmangelen gjør meg til en tikkende bombe. De er bortskjemt ja. Svigermor har tatt på seg ansvaret for dette, men det hjelper ikke meg Han er flink å styre ute, men som han sier selv; han skal ut og leke seg. Han sitter ikke å spiller playatation hele dagen. Men jeg hadde gjerne sett at han hadde tatt poden en natt - gjerne på eget initiativ. Han ser jo hvor trøtt og sliten jeg er av å aldri få sove sammenhengende. Tror en natts søvn hadde gjort meg og klar for nedvask. Men det blir det nok ikke i år for å si det slik hehe..

 

Jeg bruker å smelle i han at "du kan ikke forventeat ting er slik som før vi fikk barn". Da blir han snurt og sier at det vet han jo. Likvevel gjør han akkurat de samme tingene, og gjør det han synes er lystbetont med poden. Men han er en flink pappa, og er dødsforelska i sønnen sin. Kanskje han bare er usikker? Vi må ta oss en liten oppvask på dette. Neste friperiode SKAL han ha han en hel natt. Får jeg sove en natt, skal jeg kunne ta han i mange uker framover igjen

 

Men de er bortskjemt fra mammaene sine ja. Veldig vanskelig å snu det der. Jeg tror faktisk at jeg etter 10 år har gitt opp å få han husrein Desverre egentlig.

 

Grugleder meg litt til han skal ha pappaperm. Da MÅ han gjøre disse tingene. Men det hadde jo vært typisk at poden er ferdig med natteuroen til den tid Men det vil betale seg at han ikke er mer aktiv nå, og da får han bare ta konsekvensen når det blir.

 

 

 

 

[mammaløve]

Huff, ja, kjenner meg litt igjen i det noen skriver lengre oppe her at det nesten hadde vært lettere å være aleinamor. Da hadde mn i allefall hatt kontroll på det som skal skje, og kun hatt mitt eget rot å forholde meg til. Og ikke hatt noen å fovente noe av. Men nå har man i tillegg en sur fyr som skal sove etter nattevakt, og som man føler man maser på hele tiden. Dårlig samvittighet er alltid kjærkomment etter gjennomsnittlig èn time søvn sammenhengende den siste måneden.

 

Jeg har laget et slags mantra som jeg går og messer for meg selv, og det går ut på at dette bare er en liten del av livet, og at jeg sikkert kommer til å savne det en dag. Og at vi trossalt har en smilende og blid liten gutt som er frisk og rask og nydelig. Det er nok så absolutt vedt det. Er vel gjerne skuffelsen over sprekkene i det "perfekte" familielivet som er verst. Vi skulle jo være en sånn moderne familie som delte på ansvaret...

 

(Et par gode eksempler på at menn ikke engang ser at de ikke prøver engang; typen har vært med på bading av småen èn gang i småens fire måneder lange liv. Han nekter å gjøre det selv. Om vi er hjemme begge to, og småen begynner å grine, kan han grine til han blir blå, for mannen går ikke å tar han opp før jeg spør han om han kan gjøre det. Brystpumpen min og to tåteflasker måtte kastes fordi mannen lot dem ligge å råtne mens jeg og småen var hos familien min i to uker. Da jeg spurte han hvorfor i alle dager han ikke hadde vasket dem, siden jeg hadde spurt om han kunne gjøre det, svarte han at han ikke hadde visst hvordan han skulle gjøre det. Mannfolk....)

[Canari]

Huff.Mye slit ja! Jeg har på noen områder gjort meg litt "hjelpesløs", f.eks. slik at jeg liksom sukker at pappan er myyye bedre på å få småen til å spise grøt og til å snakke/smile enn meg etc., og at han klart er pappagutt, og da blir han selvf smigret, og går på med stor innsats. Han tar nesten all grøt i helgene, samt nesten alle kvelder. Og han er den som ordner mest med lillegull om ettermiddagene. Så kan ikke klage på mannen. Men er trtt og sliten likevel, for nettene må nesten jeg med puppen ta. Og pappan har enda litt styr med storesøster om natta, samt han står opp med henne og leverer i bhg :-)