Syns dere baby på 3 mnd skal være mye med pappa alene?

[Løvinna30]

vi er ikke sammen.

Og han vil gjerne ha barnet hos seg, om natten og ha han faste dager i uken. Og ha med han i bursdager osv til venna hans.

Jeg syns han er litt liten.. en baby på tre mnd skal i mine øyne ikke være så mye fra mammaen sin?

 

HVA syns dere? jeg lurer på om jeg er litt streng..

[mamma til tre nydelige jenter]

syns barnet er litt liten til å være så mye borte, men er jo kjempe flott at far er så interessert! Mange fedre som gir blaffen i barna når dem ikke er sammen med mor. Du må nesten føle litt på det selv, vet ikke om det er spesielle regler heller for dette med samvær for barn under året som du kan forholde deg til heller, om du syns han blir for pågående. Han kan jo starte med å ha han noen timer f.eks 3 timer på en fast dag i uken litt for at han skal føle at han også får litt fastsatt tid til barnet og at han av og til kan ta med barnet i noen tilstelninger, men at dette avtales fra gang til gang.

 

Så kommer jo gjerne dette med grunnen til at dere ikke er sammen lengre, om dere bare enkelt å greit ikke passet sammen, om det var rus eller vold inni bildet. Slike ting er jo viktig å ta med i vurderingen.

[Hanna30]

Jeg synes at babyen trenger mammaen OG pappaen sin så tidlig jeg! Jeg er sammen med barnefaren, men vi bor foreløpig i hver vår by. Jeg er veldig glad når babyen kan være sammen med pappaen sin, så de blir godt kjent fra begynnelsen. Men alt dette blir jo synsing. Man må finne en løsning som alle er nogenlude komfortable med:) Noe helt annet å la babyen være hos ukjente så tidlig, men pappaen er jo pappaen! Som jeg mener er like viktig som mammen fra begynnelsen. Selvfølgelig om babyen kan drikke av flaske da, men det høres jo ikke ut som om det er problemet:)

 

Håper dere finner en fin løsning!

[Hanna30]

Men babyen er jo ikke "borte" når den er sammen med pappa?? Den er vel hjemme både når den er hos mamma og når den er hos pappa?

[Christina06]

Nei, du er ikke streng! Klart baby kan trenge både mor og far, men det blir jo veldig annerledes når mor og far ikke bor sammen. Du er hovedomsorgsgiver for babyen, som er mest knyttet til og avhengig av deg. En så liten baby bør ikke være for lenge borte fra sin hovedomsorgsgiver, som jo er den eneste tryggheten i babyens liv.

[nurket4a]

Hei.

Så flott at pappan ønsker å ha babyen!

Situasjonen kommer jo litt an på om du ammer og om babyen tar flaske. Og grunnen til at dere ikke er sammen, passer ikke sammen eller vold? Hadde jeg vært i din situasjon ville jeg ha avtalt med pappaen at han kunne ha babyen noen timer noen dager i uken, men foreløbig ikke på overnatting. Samt at han noen ganger kan ta babyen med i bursdager.

 

Skjønner at det kan være tøft å være uten babyen, men prøv å slapp av og pleie deg selv litt da :-)

[Aibell]

Familievernkontoret anbefaler hyppige, men korte samvær når babyen er under ett år. Et par timer annenhver dag for eksempel. Overnattinger anbefales ikke før barnet er 1-1,5 år.

[♥Bubble♥]

Så lenge babyen ikke er avhengi av deg for mat så synes jeg far har like mye rett til å være med babyen som du. Du må tenke på hva som er best for babyen og ikke deg. Det er greit nok at den bare er tre mnd. men her skal og far være en omsorgsperson og babyen har like mye rett til å bli kjent med far og hans familie som deg og din familie. (Det er min mening og mener ikkedu skal mene det)

 

Selv om damer synes de har mest rett på babyen pga graviditet og amming må man tenke hvor hadde babyen vært om ikke far fantes. Ingen pappa = ingen baby Damer har alt for lett til å bruke barna sine mot far når mor og far ikke bor sammen, det er ikke bra for barnet liten eller stor.

 

Synes du må sette deg ned og snakke med far om hvordan du tenker du vil ha det og han må få komme med hvordan han vil ha det så får dere finne en løsning på det sammen.

 

Lykke til

[Huldretussa ' en av hver sort']

Må bare signere Christina06!

Klart ungen skal få bli kjendt med pappaen sin. Men så lenge det er du som er hovedomsorgsgiver ER barnet "borte" når det er med pappaen sin. Ville som noen andre nevnte forsøkt å ha hyppige og kortere samvær nå i begynnelsen.. Gjerne annenhver dag om dere får det til. Og hvor lenge dette samværet skal vare er jo litt avhengig av om du fullammer eller ikke. Hadde iallefall ikke gitt opp ammingen bare for at pappa skal få ha lenge økter/ overnattingsbesøk.

Og bare sån at det er sagt, synes jeg IKKE du er for streng..

[EgG]

Jeg tror jeg ville reagert akkurat som deg.

Klart det er bra at pappaen også har han, men den første tiden tror jeg babyen har mest behov for mammaen sin.

Jeg ville iallefall ikke startet med noen overnatting. (har besteforeldre her som vil ha jenta mi på overnatting og hun er 9mnd. Må vel gi etter snart...)

Kan du ikke starte med å la han komme hjem til deg mens du f.eks. handler mat, er hos frisøren etc. Er jo ikke sikkert han synes det er så enkelt når han først sitter med ansvaret alene.

[Fifrildi]

Broren min var i akkurat denne situasjonen med sitt barn, det ble slutt da babyen var en mnd gammel.

 

Da babyen var ca 3 mnd begynte han å ha ham en del timer på dagtid og tok med babyen hjem til moren for å sove. Da babyen var sånn 5-6 mnd begynte de å ha noen overnattinger også. Dette har fungert veldig bra for alle tre - gutten er blid, trygg og godt kjent med både sin mor og far. Nå er han 1,5 år gammel og bor ca 50% hos hver av foreldrene i fleksibel samværsavtale.

 

Broren min sier at for at han faktisk skulle føle på at han har en sønn har det vært viktig for ham med disse samværene alene. Han ble så knust da de ikke kunne bo sammen og han snakket en del om at han skjønner det er lett for fedre som ikke får treffe ungene sine mye alene at de liksom forsvinner ut av barnas liv. Den første tiden er viktig for å knytte bånd alle veier og dette har mye å si for hvordan det blir med samvær resten av barnets liv egentlig.

 

Dette er jo veldig anekdotisk - men jeg mener at det går fint an å få det til hvis man jobber for det. Og at det kan være bra for alle sammen.