Jeg er overveldet av angst, depresjon og tvangstanker...

[Anonym bruker]

Huff, har slitt noen år med angst, og da spesielt helseangst, men nå etter fødselen (jenten min er 3,5 mnd) har alt blusset opp igjen så utrolig sterkt. Jeg har det rett og slett helt forferdelig for tiden. Tidvis søvnløs, klarer ikke spise. Har masse tvangstanker omkring sykdom (tror stadig at jeg har kreft og kjenner klumper både her og der).

 

Jeg elsker datteren min over alt på jord, og har forferdelig dårlig samvittighet overfor henne når jeg ikke har det bra og er trist og lei. Føler jeg blir frarøvet gleden over å ha blitt mamma pga angst og depresjon henger over meg.

 

Har gått til ulike psykologer tidligere, men føler aldri at vi har kommet noen vei... Prøvde en gang for noen år siden å begynne på Cipralex (når jeg hadde en vondt periode plaget av angst og svimmelhet), men fikk så sterke bivirkninger at det ble med den ene pillen jeg tok. Men, nå vurderer jeg å prøve antidepressiva likevel (men ikke Cipralex) selv om jeg egentlig ikke ønsker å gå på medisiner. Men føler meg helt desperat etter å komme meg ut av dette forferdelige helseangst styret.

 

Noen som har slitt med lignende og kan anbefale meg teknikker for å bli bedre, eller har prøvd medisiner? Jeg er helt rådløs.

 

Skal begynne hos ny psykolog til uken, og har også bestilt time til legen min for å snakke om medisiner eller annen hjelp.

 

Hva er det som skjer med meg, jeg er så sliten av å ikke ha det bra...

[Anonym bruker]

Opplevd å være `hypokonder` i noen år. Hvor jeg trodde at jeg var alvorlig syk. Hadde vondt over alt, og følte meg mistrodd hos leger ol.da svaret de ga var at det ikke var noe galt med meg. Fikk tatt røntgen av hjerne og rygg. Tok alle mulig tester for alle mulige sykdommer. Hadde det svært vondt, var i en vansklig livssituasjon: i et meget dårlig forhold, og han jeg var sammen med hadde til tider alkoholproblemer og var ikke til å stole på. Lite kontakt med familie. Ble sykemeldt pga angst og depresjon. Hvordan jeg kom meg igjennom det var bla med terapi. Og jeg tok antideppressiva i en mnd eller to når jeg hadde det som værst. Mislikte sterkt bivirkningene med antideppressiva så tok det bare som krisemedisin en mnd eller to. Det roet meg ned, og hjalp. Tok valium av og til og. Tok av og til paralgin forte for ryggspenninger. Så begynnte jeg å se på livet mitt: og min egen erfaring med hypokonderiet er for meg en del av at jeg måtte bli flinkere til å ta vare på meg selv, at jeg projisjerte over på kroppen min at det var noe galt, men egentlig var det så mye galt rundt meg og måten jeg lot meg selv behandle på, jeg måtte finne selvrespekten og bli mye tøffere og ta godt vare på meg selv. Dette gjorde jeg gjennom trening, klarte ikke å gå ut av forholdet da men det klaret jeg til slutt noen år senere,. Trening kan virkelig anbefales!!! Se på livet å finne ut hva som gjør en godt, hva føles godt. Gjøre mye av det!!! Finn en lege du stoler på og snakk ut om hypokonderiet. Og gå i terapi. Tren. Yoga er også kjemepbra, kondisjon-topp!!!Masse lykke til!!!! Av egen erfaring så blir man kvitt hypokonderi og sykdomsangst. Tar ofte litt tid er en prosess men det kan du bli kvitt!!!

[Anonym bruker]

Hei!

jeg sliter med akkurat det samme som deg... har slitt med det i 2-3 mnd nå. Min jente er 6mnd. Er fryktelig vanskelig. Jeg er livredd for spesielt kreft, og kjenner etter. I tillegg så har jeg mye angstsymptomer som jeg feiltolker. ond sirkel.. Jeg har tatt kontakt med fastlegen min som skal henvise meg videre til psykolog. Prøvde også lyslampe pga at jeg har tendens til vinterdepresjon til vanlig. Det hjalp meg veldig en stund, men nå er jeg sliten igjen og så kommer symptomene:/ Utrolig krevende dette.. Men søk hjelp, og vær åpen om det. Ikke sitt med tankene for deg selv. Og ikke søk på nettet etter symptomer, det gjør bare ting verrre.

 

 

[Sunnmøringen]

Jeg kjenner meg igjen i store deler av historien din. For meg "tippet det over" da barnet mitt var 6 mnd. Hadde da slitt mye med fysiske plager etter fødsel. Dette utløste en veldig helseangst for meg med hyppige angstanfall. Jeg gikk etter hvert rett i kjelleren med kraftig depresjon. Startet da på Efexor tabletter. Det tok ca 3 uker før jeg merket noe effekt, bivirkningene var mange i starten men ble bedre etter hvert. Har nå brukt Efexor i 1 år, og nå har jeg det bra. Gikk til samtaler ca 6 mnd, og ble gradvis bedre. Jeg syns behandlingen har tatt lang tid, men det er dessverre slik. Skal vurdere å slutte på tabletter om ikke lenge, kjenner at jeg gruer meg litt til det.

 

Jeg anbefaler deg å søke hjelp. Jeg fikk dessverre ikke den hjelpen jeg burde da jeg oppsøkte lege i starten.

Det er ikke noe nederlag å motta hjelp, det viktigste er at du har det bra!

[Anonym bruker]

For det første vil jeg bare sende deg en stor varm klem!

 

Jeg har en jente på 2,5 år og opplevde mye kom til overflaten etter hun ble født. Har hatt en tund tid og går til psykolog nå. Det hjelper mye.

Jeg har blitt anbefalt en bok som skal være veldig bra. Jeg har akkurat bestillt den.

 

Her er link til bokklubb som selger boken.

 

http://www.capris.no/product.aspx?isbn=8282200182

 

Ønsker deg masse lykke til!

[Anonym bruker]

Hei

 

du skriver ikke hvor du er i fra i bergen finnes hypokonder klinikken v ingvar wilhelmsen, jeg gikk til behandling der i 8 mnd, samt at jeg gikk til homopat for min angst og helseangt, dette fungerte for meg utrolig bra ettersom jeg er blitt mye bedre, og ikke minst lært at angst ikke er farlig, bare veldig ubehagelig , samt at jeg har tatt kontroll over meg selv og kroppen min og ikke lar tankene løpe løpsk, og heller tenke realistisk.