Ang det å sette seg opp..

[*LillaMeg*]

Driver babyen å trener seg før han klarer å sette seg opp med "situps"? Eller gjør han det for andre grunner? Kommer balansen samtidig som de setter seg opp, eller må man regne med knall og fall?

 

Min tar masse sit ups, og derfor lurer jeg på om det er et steg i utviklingen..

 

 

Og jeg og den eldre garde (bestemødre, gamle tanter) er ikke helt enige. De mener vi må trene med han, dra han opp i sittende stilling etter armene, og når han tar disse sit upsa så er det liksom ett tegn på at vi må gjøre dette emd han, og at vi ikke har vært flinke nok til å trene med han.. Vi har nemlig ikke dratt han opp etter armene enda.. Jeg trodde nemlig at dette var noe de burde finne uta selv.. Men vet jo ikke om situpsa har noe med det å sette seg opp da..

 

[Puddingmama]

Tror barna er nokså ulike på rekkefølgen de lærer ting. Vår gutt satte seg opp fra krabbeposisjon, og ikke fra ryggleie. Tror ikke det er så uvanlig, i så fall hjelper ikke rådene fra gamle tanter. Når det gjelder fysisk uttvikling tror jeg vi har endra syn på svært mye siden den eldre garde hadde småbarn...

[Vandrende Melkemaskin]

Her begynte han med situps veldig tidlig, husker ikke nøyaktig når, men ca 1,5 måned.. Tror det den som vil.. Da han var 4 måneder kunne han sette seg opp i bagdelen av vogna ved å bruke magemuskler og hendene til å dra seg opp... Jeg fikk sjokk! Ja, alle barn er forskjellige, men dette var skummelt, for jeg kunne ikke la han sove i vogna uten ordentlig tilsyn lengre..

 

Balansen etter at han knakk "sette seg opp koden" ? Haha, den første uka velta han bakover gang etter gang, han slo seg sikkert 20-30 ganger om dagen. Var nesten så jeg fant en hjelm.. hehe... Så det kan være du må regne med knall og fall, ja..

 

Nå har han nettopp begynt å reise seg opp ved hjelp av møbler.. Men det han også har begynt med er å gå rundt møbler.. og det er han absolutt ikke klar til.. han faller hele tiden Eier jo ikke balanse.

 

Men, men .. Hva kan jeg gjøre? jeg har absolutt ikke " lært" han alt dette. Dette har han funnet ut av selv, mye tidligere enn det jeg trodde var vanlig.

[*LillaMeg*]

Nei, heldgvis så har verden forandret seg masse siden de hadde barn, er mye som er bedre idag..

 

 

Min er "heldigvis" midt på treet når det gjelder sånne ting, har fått slappet litt av hvertfall.. Han har akkurat begynt å dra seg etter kanten på vognen, syns det er skummelt nok..

[NostraStoria]

Tenk bare at ungen blir sterk ved de sit upsene!

 

Heldigvis vet vi mer i dag enn det de gjorde før tiden...ikke dra opp ungen - han finner ut selv hvordan han gjør og gjør det når han er klar for det. Balansen øver de på etterpå, så må regne at det blir en del knall og fall. Etter han har lært seg å sitte så vil han etterhvert prøve å reise seg opp etter bord osv, så det betyr en mye mer travel hverdag for mor

 

Jeg får helt sjokk over de "tipsene" jeg har fått fra min egen mor, hun mente at jeg ikke måtte la ungen stå selv (når han gjorde det selv) for han var jo ALTFOR LITEN til å gjøre noe sånt! Herregud, jeg kommer ikke til å bremse utviklingen til ungen min. Så ta disse rådene med en klype sealt og forhold deg heller til den kunnskapen vi sitter med i dag.

 

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

De fleste setter seg vel opp selv fra mageleie, så tviler på at sit-upsene har noe å si på akkurat det. Og nei, man skal ikke "trene" ved å dra dem etter armene, det er bare vranglære fra den eldre garde;)

[abella]

Når babyen begynner med situps er det ofte et tegn på at de vil få med seg litt mer. Man kan da la babyen sitte med støtte på fanget ble vi fortalt på helsestasjonen. Men man skal ikke dra de opp etter armene.

 

De fleste babyer setter seg opp fra krabbeposisjon. Så her begynte han både å krabbe og reise seg opp før han satte seg opp på gulvet.

 

Jeg leser stadig om mange babyer med mye knall og fall her inne, men hos oss har balansen kommet ganske likt med hver ny ting han har lært seg. Han er ganske flink til å vite akkurat hva han kan og hva kan ikke kan. Så her har det blitt lite knall og fall. Kan nesten ikke huske en eneste gang han har falt fra sittende. Så lenge de får utvikle seg i sitt eget tempo og finne ut av ting selv går det ikke an å gjøre noe galt.

[Hanna30]

Min tar også situps hele tiden. Han blir ofte sint når han ligger, og vil sitte opp og se! Har aldri hørt at det da er feil å hjelpe dem opp og la dem få sitte litt for å se? Tydelig at det er det gutten min vil, så jeg gør det iallefall:)

 

De trenger jo stimuli for å komme videre! Hvis alt skal "komme av seg selv" så trenger man jo heller ikke legge dem på magen for å trene, ikke støtte dem i begynnelsen når de lærer å sitte osv. for å sette det på spissen. De lærer ikke alt av seg selv (eller jo, men da tar det laang tid. Faren min lærte ikke å gå før han var to år f.eks, fordi foreldrene drev butikk og ikke hadde tid til ham, så han lå alene omtrent hele dagene de første årene). Jeg trener iallefall med min, og hjelper ham videre når jeg ser at det er noe nytt han har lyst til!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jeg trente aldri noe med størstejenta mi (bortsett fra mageleie i starten), men likevel var hun tidlig ute med ting- så aktiv trening er ikke nødvendig i det hele tatt, ei heller anbefalt alltid..

[*LillaMeg*]

At han vil opp å se tviler jeg ikke på.. Han vil det, jeg er egentlig for at man prøver å la de ordne seg selv.. Til ett visst punkt. Nå er jo bare min 6mnd, og ikke sent ute med sitting sånn sett. Haster ikke enda..

 

Vi måtte "hjelpe" litt med rulling, der var han treg, så vi måtte hjelpe med å legge ting tilrette for han, men det var etter tips fra fysio.. Så noen ganger trenger de ett dytt på veien hvertfall, men tror ikke min trenger det enda når det gjelder sitting.. Er bare nysgjerrig jeg..

[NostraStoria]

Er ikke enig med hun over her som sier man må trene dem opp - men er enig med deg HI som legger det til rette for barnet. Dvs, la dem ligge i mageleie, skal han bli flinkere til å snu seg mot f.eks venstre (istedet for bare høyre) så kan det jo være fordel å legge leker på den siden du vil han skal nsu seg mot.

Å ligge på magen er viktig for den motoriske utviklingen, resten kommer av seg selv. Min lille gutt har jeg aldri presset til noe som helst ei heller satt ham opp og han satte seg selv opp da han var 6 mnder og er tidlig ute når det gjelder motorisk utvikling.

Men alle er forskjellige og de gjør ting når de er klar for det og har "knekt koden".

Noen har mer balanse enn andre osv osv.

 

[Hanna30]

Jeg har sikkert utrykt meg uklart, hvis det virker som om jeg presser babyen til nye ting:) Jeg hjelper ham når jeg ser han er klar for noe nytt! Når han gir tegn tip å ville opp, så hjelper og støtter jeg ham litt så han greier det. Når han sirrer på fanget og støtter seg måt magen min (sånn at han ligger bakover), så setter han seg opp selv. Da støtter jeg ham på siden så han ikke faller. Når han ligger på ryggen og tar sit-ups hjelper jeg ham ofte opp, slik at han får opp og se som han da viser tegn til at han har lyst til!

 

Jeg presser selvfølgelig ikke til noe han ikke vil, bare gir stimuli og motivasjon for ham! Han blir også kjempesint om han vil opp og ikke får det til, og da synes jeg det er helt rett å hjelpe ham. Hvis ikke vlle han jo også blitt veldig passiv.

 

Det var dette jeg mente er riktig! At de ikke bare skal ligge der til de greer alt selv. Synes det er helt naturlig med stimuli og hjelp jeg, men er tydeligvis alene om det!

[Hanna30]

Må legge til en ting til også, jeg stresser absolutt ikke med at ting skal gå framover når det gjelder det han ikke er klar for, han har treig til enkelte ting, som å ligge på magen. Han liker det ikke, og da stresser jeg ikke med at han skal få det til. Men jeg legger ham på magen et par ganger om dagen så han får trent på det. Og så stimulerer jeg mer det som han har lyst til, slik at han synes det er gøy!

 

Synes også det er feil å stresse med å være først ute til ting de skal lære seg, alle har jo sitt tempo, og det tar jeg heelt med ro. Men det var jo ikke det det var snakk om fra trådstarter, der kan det jo virke som om babyen vil noe den ikke får til, og da synes jeg det er greit (og rett) å hjelpe dem videre!