Erfaring med raske fødsler - gode råd?

[Anonym bruker]

Jeg har født en gang og det gikk unna på seks timer. Ikke akkurat styrtfødsel, men det kan jo gå enda raskere neste gang. Er snart 6 mnd på vei. Jeg bor bare 25 minutt unna sykehuset så er ikke bekymret på den måten, men er ute etter litt tips til hvordan dere takler fødselen når det går kjapt.

 

Jeg kjenner meg i alle fall ikke igjen i beskrivelsene av en "vanlig" fødsel der man får tid til alt mulig rart som å høre på musikk, gå seg en tur, steke vafler (?), prøve ut diverse stillinger, ta en dusj eller to, sove litt mellom riene osv..

Jeg følte bare at det gikk slag i slag, det var veldig slitsomt og hardt hele veien. Lå med lystgass en stund før utdrivinga og fødte liggende på sida. Jeg hadde ikke orket å bevege meg så mye rundt, det er sikkert. Jeg ble ganske redd til tider da det var så hardt at jeg nesten ikke "orket", men alt gikk egentlig veldig bra og jeg var på beina igjen etter et par timer.

Brukte bare lystgass og er ikke interessert i noe særlig mer smertelindring i utgangspunktet. Opplevde bare at det var så utrolig hardt. Jeg er ikke så veldig godt trent, men syns det er vanskelig da jeg lett får mye kynnere av å bevege meg.

Egentlig var jeg veldig heldig med min fødsel, men kunne ønske å takle det noe bedre neste gang.

Noen gode råd?

 

[Herkules]

Som om jeg skulle skrevet det selv mye av det.

 

Hadde en 6 timers fødsel fra start til slutt med første. Kjenner meg heller ikke igjen i dette med å vaske hus osv når man har rier ???? Gå en tur liksom he he

 

Den eneste turen jeg gikk var inn på fødestuen og det var forsåvidt en lang spasertur med rier . Må ha hatt hyppige rier for avstanden var vel egentlig en tur som skulle gått mellom to "vanlige" rier og i alle fall etter to rier. Jeg brukte en evighet.

 

Ha ha her gikk det rett og slett slag islag når fødselen strartet og hverken muskikk eller tanke om dusjing og bading falt meg inn.

 

JM tok meg nok ikke helt på alvor siden det gikk fortere enn vanlig førstegangs(var innlagt da det hele begynte)

 

Jeg har ingen råd eller tips MEN jeg kan fortelle deg at jeg fødte på 45 min med nestemann, så hadde jeg hatt 25 min til sykehuset så hadde jeg ikke født på sykehuset :::

 

Så mitt råd er i alle fall lå reise så fort du merker noe!

Da er det bedre å reise enn ikke reise når man kjenner noe tenker jeg.

 

 

Får du en raskere fødsel neste gang så kan jeg også glede deg med at det sannsynligvis blir mindre hardt. Du har født før og kroppen din er kanksje bedre forberedt og pressinga pleier å gå kjappere

 

Det var heftig å føde på under en time, det er ubeskrivelig og tok tid å lande etter fødselen

[Anonym bruker]

Jeg fødte på 6 timer, men var satt igang. Er også bekymra for hvordan neste fødsel skal bli, er ikke gravid nå, men ønsker tette barn.

 

Å føde på under èn time er skrekken for meg.....! Heftig nok med 6 synes jeg også!

 

Lykke til er alt jeg kan si! :-) Ønsker det beste for oss alle! :-)

[sent-men-godt]

Jeg har to fødsler bak meg, og begge to har vært det de kaller styrtfødsler. Med førstemann begynte noen murringer på vei hjem fra kino kl. 23:30, og ved midnatt var jeg på sykehuset. Hadde to cm åpning bare, så de smilte rolig...men babyen skulle ut! Så kl 02 var han i armene mine:) Jeg kjenner absolutt igjen det du sier, at man ikke får tenkt seg om nesten, at alt bare raser avgårde! Før den neste fødselen var jeg bekymret...sikkert litt slik du er nå. Jordmor sa jeg bare måtte forberede meg på rask fødsel igjen, så det gjorde jeg. Når fødselen startet med at vannet bare plutselig gikk kl 10 var sannelig også den i full gang på sekundet, og babyen i armene mine etter to timer, kl12 preseis. MEN: poenget er at jeg opplevde den første fødselen som kaotisk og den andre fødselen som vakker! Hvis man innfinner seg med at man har en kropp som jobber veldig effektivt så kan man forberede seg på det, og dermed lære seg å like det, mener jeg. Når andre fødsel startet gikk jeg løs på riene med et smil om munnen faktisk, jeg visste at NÅ er det kort tid til jeg får holde babyen i armene mine, jeg visste at selv om smertene er sterke så er de flyktige. Mine råd til deg er: forberede deg godt mentalt nå på at en rask fødsel er flott, fokuser på det som er herlig, nemlig en premie som kommer timesvis tidligere til deg enn til kvinnen som jobber i rommet ved siden av. Og hvis du er forberedt KAN du bytte stillinger osv, jeg rakk både å bade meg gjennom åpningsriene, og etterpå prøve litt ulike stillinger og sakkosekk som jeg syntes var best. Smertelindring kan vi jo bare glemme når vi føder så raskt, men kroppen din takler det! Jeg syns du skal glede deg over at du sannsynligvis slipper timesvis med rier og riestopp og alt av bekymring som kan komme av en baby i press over veldig lang tid. Jeg har termin om 35 dager og gleder meg til 'et maraton' jeg vinner førstepremien i, uansett forløp!!!

[Gjest]

Min første kom 2,5 timer etter at stormriene begyndte. Var intenst og uten å gå mer inn på det grunnen til at jeg datt inn på dette forumet..

 

Min andre fødsel beguyndte tidlig om morgenen med vannavgang. Jeg fikk jo totalt panikk for å føde før jeg kom til sykehuset som bare er 20 min unna og vi reiste inn med en gang. Hadde på forhånd fått beskjed om at denne fødselen kom til å gå lynraskt så jeg måtte komme inn med minste tein til fødsel.

 

Fødselen tok lenger tid enn første om jeg reiner tiden fra vannet gikk som begynnelsen (9 t), men jeg fikk ikke ordentlige sterke rier før noen timer før snuppa ble født (fikk sterke rier i halv4 tiden og tror snuppa er født like etter 4)så om ikke vannet hadde gått om morgenen vet jeg ikke om jeg hadde komt meg til sykehuset. Med første gikk ikke vannet før under fødselen så da var jeg ikke sikker på at jeg var i fødsel før stormriene kom.

 

Jeg forberedte meg på rask fødsel med å ha en fødselsplan på forhånd som var gått gjennom med jordmødre der jeg skulle føde (gjaldt jo fødselsangsten og da)

 

Hadde bagen pakket noen uker før og kjørte til sykehuset med en gang vannet var gått og jeg skjønte hva som skjedde.

[Anonym bruker]

Det er fler med styrtfødsel som faktisk har en eller annen grad av tegn i forkant,

 

Det er mange som snakker om murringer, kynnere svake rier også videre.

Vannavgang er på en måte ikke nødvendig starten på en styrtfødsel eller fødsel. Likevel er det nok nærliggende å regne med at har man en rask fødsel bak seg så er det bare å reise om vannet går.

 

 

Med min første fødsel gikk vannet det var jo greit nok. Når riene kom derimot så var det som kastet på.

 

Md andre fødsel så var dagen akkurat som alle andre dager, det var ingen signaler overhode annet enn at jeg var langt på overtid da. som tilsa at det skulle bli fødsel, det er det mest skremmende for min del. Jeg lurer på hva jeg hadde gjort om jeg bodde lenger unna.

 

Jeg tenker i ettertid at jeg ved en nr 3 om jeg bor lenger unna enn 15 min kjøring så må jeg planlegge at det kan bli hjemmefødsel

 

 

Det skremmer meg ikke, men syns det er greit å ha i bakhodet

[Anonym bruker]

Har hatt raske fødsler, men som en sier over her, kjent litt mensmurringer el litt i forkant. Ikke sånn at jeg kan si at det blir i dag, men sånn at jeg vet at jeg ikke går alene i skogen el.

 

På de to siste har vi reist på sykehuset på første ri (er heldige som har gode naboer i huset), på sistemann kom jeg inn, de så på meg og så en ikke avflatet cervix og ingen åpning. Men siden de kjente meg (fødsel nr 3) og jeg sa at jeg føder, var det helt greit og fikk komme inn. 30 min senere var babyen ute. Det var faktisk min fineste fødsel. Vannvittig rikjør men jeg visste hva det var og følte at jeg skjønte hva som skjedde.

 

Denne gangen venter jeg tvillinger og jeg har snakket med sykehuset som sier at det er aktuelt at de sender ambulanse for å møte oss for å unngå transportfødsel, det er litt mer komplekst når det er en til som skal ut.

 

Men generelt i forhold til å forberede seg tror jeg at jeg ville pakket varmt teppe og evt en saks (men det haster ikke med å klippe navlesnoren) i bagen og lagret telefonnr på mobilen til mannen og en selv og andre som evt skal følge til sykehuset. Det varme teppet har sykehuset rådet meg til nå og dekke til hodet hvis fødsel. Normalt rekker man jo frem, men greit å ha forberedt seg i fall man ikke gjør det.

[Desemberbarn09 :)]

Har bar en fødsel bak meg, men det var en veldig rask en!

 

Jeg våknet kl 3 på natten av at jeg hadde litt sterkere kynnere enn vanlig. Tenkte ikke noe mer på det, før jeg merket at jeg blødde. Vi bor 10 min fra sykehuset, så vi gikk dit så slapp vi parkering.

Hadde 8 cm åpning da jeg kom inn og kl 0545 var han ute.

Drømmefødsel!

Slik har det vært med min mor, mormor og min oldemor også. Jeg var min mammas nr 2 og hun fødte meg på 30 min i ambulansen.

 

Tenk at du er heldig som sannsynligvis får en rask fødsel neste gang også, men vær obs og kom deg raskt på sykehuset

[AlmaN]

Takk for alle svarene! Jeg hadde igangsatt fødsel langt over termin, det glemte jeg å skrive. Men det var bare med modningspiller og jeg fikk etterhvert egne rier, så den var relativt naturlig.

Har hatt masse kynnere i det siste, og jeg har fortsatt to mnd til termin. Har vært mye redd for å føde for tidlig denne gangen pga kynnerne, men det er ingen fare for det egentlig.

Klart jeg styrter til sykehuset ved tegn på fødsel, særlig om vannet går ja. Er det antydning til rier ringer jeg sikkert føden.

En ting er å rekke fram, det andre er kjøret med tette rier og små/ ingen pauser. Jeg må ta det rolig nå for ikke å få for mye kynnere, da blir jeg jo i dårlig form. Det forundrer meg at noen syns det er drømmefødsel om den varer i 30 minutt eller en time, jeg syns det høres helt ekstremt slitsomt ut. Men men, det er sikkert ikke likt for alle.

[Anonym bruker]

Ser det er flere som "sliter" med det samme. Småttiser som har det travelt.

Som førstegangsfødenede kom jeg til sykehuset. Da hun sjekket åpningen var den bare 1cm. Jeg skrek etter epidural, men hun forklarte at jeg ikke var i fødsel enda. Jeg gjorde det veldig klart at jeg skulle ha epidural NÅ! Så når legen kom 20min etterpå hadde jeg åpning på 8cm og var snart klar til å trykke.

Epiduralen var som å komme til himmelen. Riene roet seg kratig ned og jeg fødte etter et par timer.

[Anonym bruker]

Interessant å lese om andres raske fødsler.. Har 7 dager til termin, og lurer veldig på hvordan det kommer til å gå denne gang..

Med førstemann gikk vannet uten at mer skjedde (8 dager før termin), og jeg skulle bli satt igang dagen etter av ren rutine. Dro på sykehuset - ble en del venting, så vi drakk kaffe og koset oss fram til i 12-tida. Da legen endelig var ledig, ble jeg undersøkt med beskjed om at jeg hadde 6cm åpning! Kjente fremdeles ingen tegn til fødsel, så jeg ble satt på drypp. To timer senere var lillemann født.

Jeg har nå gått i snart fire uker med sterke kynnere, og termindatoen begynner å nærme seg. Lurer veldig på hvordan jeg skal merke at noe er på gang før det er for sent... Håper vannet går i forveien denne gangen også :-)

[Anonym bruker]

Jeg fødte på 4,5 timer første gang. Nummer to kom på akkurat èn time. Var intenst, men jeg bille ikke byttet med dem som ligger i timesvis.

[Anonym bruker]

Venninna mi fødte første på 3 timer, og andre på 50 min hjemme på badet.

 

Må bare kommentere hun over med tvillinger, kan ikke skjønne at de ikke legger deg inn?

En tvillingfødsel under transport er direkte farlig.

Ikke får å skremme, men jeg har selv født tvillinger og hadde det vært under transport hadde jeg bare hatt en av de i dag.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg hadde modningsrier noen dager før fødselen, og hadde 2cm åpning i følge jordmor. Kvelden da alt satt i gang smalt babyen ned i bekkenet sammen med vannposen som holdt ham oppe, jeg hylte nok i alle mulige himmelretninger og fikk fullstendig panikk. Jordmor trodde ikke fødselen var i gang, og det gjorde meg bare ufattelig stressa. Nøyaktig to timer senere var han ute, og jeg var lettet over at jeg selv hadde bestemt meg for fødsel uten smertelindring ellers hadde jeg nok fått meg en skikkelig støkk i det jeg hadde fått beskjeden om at jeg ikke kunne fått det likevel!!

 

Dette var som førstegangs, og jeg har fått beskjed om at neste fødsel halverer jeg kanskje tiden. Skremmende ja! Men samtidig har jeg lovet å være raskt ute å si fra med en gang jeg kjenner en minste forandring i kroppen. Det hele var svært intenst, men det gikk kjempebra, og er absolutt ikke så skremt at det ikke blir ny fødsel på meg :-)

[Anonym bruker]

fødte på en og en halv time under transport, fra vannavgang til nurket var ute... heftig, men på mange måter gikk det veldig greit! fikk god oppfølging på sykehuset siden de var redde for at jeg hadde blitt skemt, siden jeg var førstegangs! Men kjenner at jeg ønsker å komme frem til sykehus med nestemann, selv om det er flere timer unna... hjemmefødsel? Trøster meg med det jordmoren sa, at når fødselen skjer så fort, er det veldig skjelden at det skjer komplikasjoner... )