Blir bare sintere etter som magen vokser....... Noen andre!

[Freba - jente08+termin 04/11]

Leser her inne at det virker som om gravide tar så lett til tårene hele tiden. For meg er det fullstendig motsatt. Jeg blir bare mer og mer bitchete ettersom magen vokser.......... Spesielt på mannen (selvfølgelig), men også kollegaer som er vanskelige får passet sitt påskrevet. Hjelp hvor skal dette ende. Er i 17 uke i dag - lurer på hvor sinna jeg er i uke 40.....

 

Flere som har det sånn?????

 

(Synes jo det er litt komisk til tider fordi jeg er vanligvis en forholdsvis sinding person. Så jeg må le i ettertid - men der og da er jeg så sinna som en liten lemen.....)

 

 

[heidiheidi]

Du er ikke alene...jeg også er sur og sint nesten hele tiden. Og det er stort sett småting som får meg til å gå i taket. Jeg har prøvd å ta meg sammen med tanke på guttungen som er 7 år, men det bobler og bobler. Er 13+2 så har ett håp om at hormonene snart roer seg...blir så sliten og får så dårlig samvittighet av å være sånn

[Gjest Rokita]

Haha, jeg er også slik. Barnefar får virkelig gjennomgå. Han irriterer meg grønn, og jeg er drittlei hele fyrn! Mildt sagt.

Kan klikke for ingenting, og jeg syntes virkelig synd i han. Jeg er ikke slik mot noen andre enn han. Men jeg er jo klar over at overreagerer, men det er jo så vanskelig å styre sinnet. Og han har sagt at han skjønner, men det tror jeg ikke at han gjør, fordi han ber meg bare styre meg. Men han må skjønne at det ikke er så lett!

 

Hormonene har bare blitt verre og verre jo lengre på vei jeg er!

[Håpefull77]

for min del er det butikkansatte som får gjennomgå. Men det er når vi ikke får service. F eks måtte vi kjøpe ny TV. I en butikk ventet vi totalt en halvtime, ingen betjening å se og nesten ikke folk i butikken. Mannen gikk for å få hjelp etterhvert, fikk beskjed om at de kom. Etter å ha ventet et kvarter og ingen kom gikk vi. Når vi kom lengere inn i butikken så stod en gjeng å slarvet i et hjørne. Skal tro de fikk gjennomgå... huff,, mannen ble flau.

I en annen butikk var det etablert kølapp system, men så sniker det folk forran i køen (kommer rett fra inngangen og tar tak i betjeningen) da ble jeg så forbannet at jeg snakket til både kunden og betjeningen før vi bare dro.

Så du er ikke alene. Heldigvis har mannen slippi å gjennomgå denne gangen. Men tidligere graviditeter har han også fått gjennomgå.

Han ler av det nå, men ble rimelig forbannet når det holdt på. Og det skjønner jeg godt.

[juliea med pike 07.03.11 <3]

Sorry, men blir nesten litt glad for å lese her at andre også har det slik. Jeg er sint ja og ikke rent lite heller. Jeg har også b litt fryktelig frekk, og da hjelper det ikke på frekkheten at jeg er rimlig kjapp i replikken..

 

Ingen mann her, men mamma min beste støttespiller får virkelig gjennomgå også mine beste venninner. Og så klart de som jobber i servidebransjen. Var på baker hansen i sted å fikk en kakao i høyt glass som er helt normalt, men de hadde ikke lange skjeer bare korte. Da ble jeg skikkelig forbanna og sa vis de skulle leke så trendy å ha høye glass får de jaggu ha skjeer som går til det!

 

Huff huff!!! godt det er fler av oss, bare syn d det ikke er like lett for omverden å forstå. Mamma har v isst glemt hormoner, for hun mener ejg er urimelig til tider og det er jeg jo, men jeg kan ikke styre det.

 

Til venninnene sier jeg bare VENT til dere blir gravide så får dere se!! Jeg er førstemann ut nemlig.. hehe

[lykkelig79mod]

Du er slett ikke alene nei, også her er temperamentet relativt kraftig.

 

Men det er ikke alltid jeg tror det er til det verste.. Kanskje det er en måte å passe på at vi beskytter oss selv innimellom.. He he, vi får gitt beskjed før vi får tenkt oss altfor mye om, og det som kommer ut kommer i fra bunnen av hjertet

[wingla76]

Jeg var veldig sint med nummer 2, skal ha nummer 3 nå, og merker ikke så mye til det denne gangen. Men jeg var lei av å gå gravid etter kun 3 måneder med nr 2. Hun kom ut og har også et slikt humør som mamman hadde det når hun lå i magen.

 

Kontrasten til nr 1 må jeg si, hvor graviditeten var bare helt herlig og jeg stresset ikke og koste meg, og slik ble også eldstejenta. Så jeg håper jeg får en unge som det jeg føler meg nå.

 

En bestemt ung dame holder for meg altså.. =)

[Freba - jente08+termin 04/11]

Jeg blir lettet av å se at det er andre som meg her inne :-) Men hvis jeg får et sinna barn må jeg vel kanskje satse på å finne den indre ro snart... Selv om den er milevis unna for tiden.........

[funder]

Jeg er veldig sinna hele tiden. Og så gråter jeg etterpå. Eller omvendt.

[de tre bukkenebruse]

signerer denne =P hehe og noe annet som også irriterer meg, er at til andre kan mannen min sitte å si at når jeg blir sint bare ler han og lukker ørene fordi han vet det er hormoner som gjør det... men i real life så blir han drit sur på meg igjen hehe...da kjenner jeg at jeg blir enda mer irritert,hvorfor sitte å si slikt når det ikke stemmer liksom...

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Jeg kjenner meg godt igjen. Til vanlig skal det MYE til for at jeg blir irritert eller sur.. men jiiiiises de hormonene tar helt av. Sier kjæresten min eller en i familien et ord galt, så får de så ørene flagrer. Syns det er helt sinnsykt hvor fort forbanna man kan bli. Hvis jeg feks snakker med kjæresten min på tlf og jeg får et skikkelig anfall, blir han selvfølgelig lei seg fordi han tror han har gjort noe feil. Og jeg får så utrolig dårlig samvittighet, men er jeg sta i tillegg, så det blir ikke en unnskyldning i samme samtale:p den får han enten når jeg ser han seinere, eller så sender jeg en mld 1 time etterpå.

 

Prøver å ta meg sammen så godt jeg kan, men for å være helt ærlig så er det bare så deilig å slippe det ut. En del ganger har han sagt at jeg ikke kan skylde på hormonene mine for at jeg er hissig, og da øker jo bare temperaturen mer og mer:p

[Pingo80]

Jeg er i uke 19 med nr. 3, og har et forferdelig temperament i dette svangerskapet. Har ikke vært så ille de forrige svangerskapene. Det er virkelig synd på mannen min, for han må ta imot myyye kritikk, selv om det sikkert bare er jeg som oppfører meg kritikkverdig. Kjefter og smeller og griner i neste øyeblikk. Alt han sier og gjør irriterer meg, selv om jeg innerst inne vet at han gjør alt han kan for å lette situasjonen min.

Skal ingenting til før jeg blir så sint at jeg dirrer i trafikken osv, kan også bli rasende på jobben, i butikken osv.

Jeg er fæl, jeg er en skikkelig heks.