dødsfall samtidig som forsøk...

[smilekopp, 2 barnsmor <3]

Hei jenter!

Er det noen som har opplevd at noen i nær familie har dødd når dere er i forsøk? blei du gravid? eg har en bestemor som er veldig dårlig og muligens kjem til å dø mens eg holder på med fryseforsøk... så no kverner tankene i hovudet mitt om det er lurt å vente med forsøket.. men samtidig så veit ein jo ikkje om ho vil dø nå... og dersom eg utsetter forsøket blir det ikkje forsøk før i januar... og eg orker ikkje tanken på å vente sååå lenge.. men eg er i ein veldig sårbar situasjon no, og hormonene gjer no sitt til at det blir veldig sårt... men er jo redd for å kaste vekk egg.. men eg har egg nok til 4 forsøk til dersom de overlever. har nåken innspill og helst erfaringer å komme med?

eg måtte lufte tankene litt her...

[Lillie Vanillie]

Hei,

jeg hadde inseminasjon da et ungt familiemedlem døde på tragisk vis. Ble ikke gravid, men tror ikke dødsfallet hadde noe å si for utfallet.

Selv syntes jeg det var fint med litt håp og positivitet midt oppi det hele, selv om det ikke ble barn av det.

 

Hvis du har lyst til å prøve, så ville jeg gjort det. Ventetiden er jo så lang, og hvis hun er syk nå, kan hun like gjerne være syk i januar når neste sjanse til forsøk er. Man vet liksom ikke hva som skjer uansett, og for min del har jeg funnet ut at man må ta de sjansene man får, for det kan være en stund til neste gang toget går.

[Mirakel <3]

Jeg har opplevd flere ting. På vårt første forsøk fikk vi vite at svigerfar hadde kreft,men fikk ikke satt tilbake noe egg den gangen men.Vi utsatte da andre forsøket pga hans sykdom,men etter en stund skjønte vi at vi måtte sette igang igjen fordi vi trodde alt så bra ut og da fikk vii vite at kreften var uhelbredelig midt under forsøket, i vår døde han og vi tok et nytt forsøk i august og da måtte vi avlive hunden våres rett etter innsett...

 

Men jeg klandre ikke noe av dette for at forsøkene ikke gikk...

Det var en lege som sa at folk ble gravide over de utroligste forhold så han mente slike ting ikke hadde innvirkning hvis det ville feste seg så gjør det det uansett...

 

 

[smilekopp, 2 barnsmor <3]

Tusen takk for at de ville svare meg, det setter eg pris på=)

ja folk blir vel gravid under mange vanskelige omstendigheter, så eg trur me tar sjansen og prøver. eg òg tenker litt på å kanskje få litt positivitet inn i denne tida. den datteren me har er veldig god å ha også, men barneønsket om et søsken er alikevel sterkt. for som du som svarte først her skreiv- så kan det drøye ei stund endå før dagen ho forlater oss er her.

ha ein fin fredagskveld! =)

[MK73]

Hei, du.

 

Jeg tror ikke det mentale har så veldig mye å si under IVF-forsøk. Det aller meste fysiske/hormonelle er styrt, og derfor tror jeg det har mindre å si under IVF enn det kan ha ved "vanlig" prøving.

 

Jeg er også opptatt av at det er best å benytte seg av de mulighetene som kommer - og hvis dere ønsker å sette igang nå så synes jeg dere skal det.

 

Det er en annen sak hvis man føler at et forsøk "på toppen" av alt annet bare blir et stort stresselement.

[smilekopp, 2 barnsmor <3]

når me skulle gifte oss måtte me utsette forsøket til etter bryllupet pga stress øker sjansen for at det ender negativt(fekk me beskjed om frå klinikken).. men det blir jo litt annerledes dette enn et bryllup. eg tenker det er godt å fokusere på litt andre ting enn døden og alt det triste, så eg fortsetter på medisinene og tar sjansen=)

[Turva med ♥novembergull♥]

Dette er ikke noe fasitsvar på, dessuten reagerer vi så forskjellig når det gjelder både det mentale og det fysiske i en slik prosess som dette er.

 

I forkant av det første forsøket mitt så var det et nært og kjært familiemedlem som prøvde å ta selvmord, heldigvis så lyktes det ikke, men det var en lang og tung prosess i etterkant. Jeg valgte å fullføre forsøket, men følte vel at jeg ikke var helt med i prosessen og forsøket endte negativt. Jeg tror at kroppen min ikke var klar for en graviditet siden jeg var så mentalt sliten av det som hadde skjedd, dessuten møtte jeg selv den såkalte veggen ikke så lang tid etter... dette gjorde at jeg valgte å ha en pause fra hele ivf kjøret et års tid.

 

MEN, dette er noe du må føle på selv, føler du deg mentalt sterk til å takle det som evnt. kommer? både av positiv og negativ karakter? Man er så forskjellig er mitt poeng her og jeg håper du finner ut av det og hva som er best for deg ♥

 

masse lykke til og klemmer til deg ♥

[seigdamererbest]

Hei!

 

Jeg gjorde IVF mens min bror var syk og döde. Og vi lyktes og har nå en liten rampejente. Jeg er glad for at vi gjorde det, min bror viste hva vi holdt på med og ville ikke at vi skulle utsette det pga ham. Men i etterkant vet jeg ikke om jeg hadde gjordt det en gang til, det var knalltöft med hormoner, sykdom, dödsfall og begravelse på en gang. Men jeg ble i alle overbevist om at stress ikke kunne ha så stor innvirkning på resultatet, for jeg kan ikke tenke meg en mer stressende situasjon, Lykke til!!

[smilekopp, 2 barnsmor <3]

Tusen takk for svar:)

ja hormonene gjer det jo ekstra tøfft.. men det er vel ikkje et fasitsvar nei på ka som er best å gjere. no døde bestemora mi igår, og eg har grene i et par dager.. så det værste sjokket e over no, men det blir vel ein tøff begravelse i veka som kjem. men er ikkje før tidligst mandagen i veka etter eg skal ha innsetting, så då tenker eg det kan vere godt å"gjere nåke"og ikkje berre sørge. fokusere litt på nytt liv òg. tøfft blir det uansett dersom forsøket ikkje blir vellykket eller at det ender i ein SA denne gangen òg.

tusen takk, og lykke til til dere alle!!=) håper me er så heldige at me kan bli gravid til jul=)

[togutter-08og10]

Vi hadde akkurat satt inn egg (1. forsøk) da vi fikk vite at bestemoren til mannen min døde, og i løpet av svangeskapet (som endte i en nydelig gutt) døde ytterligere to besteforeldre av meg eller min mann.

Men jeg fikk en intuisjon om at det kom til å gå bra når vi hørte om det første dødsfallet, en i familen som dør og en ny som kommer til tenkte jeg. Men ikke vet jeg.

Lykke til hvertfall.

[smilekopp, 2 barnsmor <3]

Tusen takk for det!=)

det er jo ikkje så gale då når nurket klorte seg fast og holdt seg der det skulle fordi om det skjedde 3 dødsfall.. men uff så tøft og trist det må ha vert!!

skal på ul imåro så då blir det spennende å få vite korti innsettingen blir=)