Gå til innhold

kan man lære en baby på ca 3 mnd å sovne?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Er så dritt lei nå av at hun aldri sovner, så nå ligger hun og hyler i sengen sin.. går inn med jevne mellomrom og løfter henne opp og ser at alt er bra.. blir snart sprø her..

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ikke la henne ligge å gråte da!! :( Forstår du er dritt lei, men hun gråter fordi hun er utrygg!!

 

 

Skrevet

Ja det er mulig..

Vi lærte frøkna her det når hu var 2mnd gammel så..

Når de er 3mnd så begynner trassen litt.. De tester hvor langt det går..

 

Men her fikk vi frøkna te og sove i vogna si og i sin egen seng..

Begynte med at hu hyl grein i vogna si.. Lot hu bare ligge der og hyle i noen min.. Etter det ikke noe problem og legge a..

Uten om når a har vondt i magen sin da.. Men går seg te det og..

 

Lykke til med sovinga hennes... :)

Skrevet

Hun har hele veien vært vanskelig å få til å sovne.. Og sover veldig lett. Som regel må jeg amme henne i søvn, men hun våkner alltid når jeg legger henne ned. Nå tok jeg henne opp og sang for henne til hun sovnet. Ventet litt til før jeg la henne ned, men hun våknet igjen og hylekoret har startet igjen.. har prøvd å sitte hos henne, en hånd på henne osv men ingenting funker. Hyler uansett. Bysser og hyler. Kan godt sovne men våkner uansett når hun legges ned. Hva gjør jeg da? Det er vel uansett ikke bedre å ha en konstant overtrøtt unge som skal sutre hele dagen?

Skrevet

Hei.ja det er fullt mulig. Jeg har en gutt som var likedan. Men når han var 3 mnd så satte vi i gang for fullt med å lære han og sovne,små babyer kan faktisk bli bortskjemt med vugging byssing og pupping for å sovne. Jeg hadde en gutt som ikke ville ligge i vognen sin,kunne ikke gå på tur med han i det hele. Og sånn ville ikke jeg ha d,når han var rett over 3 mnd så la jeg han i vognen for hver soving,utenom natta,han hylte og demonstrerte i noen dager men så gikk det seg til. Jeg la han ned,han hylte,lot han ligge noen min så tok jeg han opp roet han og ned igjenn i vognen,sånn holdt jeg vel på i 2 dager og vips nå har jeg en gutt som koser seg i vognen. Han var og avhengig av bæring byssing for å sovne,men d klarer ikke mine armer,så da måtte jeg avvende han med det og,samme prosedyre,og nå sovner han fint i vognen. Ikke la babyen ligge alene og skrike i flere min,maks 3 min så ta hun opp og ro hun ned. Vis att du er der..Det er håp :)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skrevet

Jeg skjønner heller ikke hvorfor du lar henne gråte og så blir stressa av det. Jeg orket ikke hverken for min eller for babyens del å legge ham og la ham gråte da han var tre måneder. Først nå når han er fire og en halv måned og han blir trøtt til samme tid hver kveld og jeg vet det går bra å legge ham, så legger jeg ham i senga si. Og nå går det helt fin, litt skriking noen kvelder, men av overtrøtthet, og jeg sitter hos ham til han sovner. Men for en måned siden hadde ikke det gått. Det jeg gjorde var å prøve å legge ham, det gikk som oftes ikke,men jeg prøvde likevel, for plutselig kan det jo gå en dag tenkte jeg (og det gjorde det!). Hvis han da begynte å skrike, tok jeg ham opp og lot ham sovne i fanget eller i vippestolen eller i sofaen. Og så bar jeg ham til rommet da han sov. Alle var fornøyde. :)

 

Jeg ser ikke helt poenget med å stresse inn rutiner når de ikke er klare for det og det blir mer stress en bra! (da er det jo dårlige rutiner liksom, og det er jo ingen vits i å ha..)

 

Synes generelt at mange her inne stresser med å få til ting som babyen ikke vil, men da blir jo både de voksne og babyene stressa!

 

Jeg er mye alene med min og har hørt så mange ganger at jeg burde få inn rutiner og la ham gråte og sånn for at hverdagen skal bli lettere. Men som sagt har jeg aldri skjønt vitsen. For hverdagen er jo lettest uten gråt og at vi begge har det bra hele tiden. Så jeg venter hele tiden til jeg ser han er klar for nye ting jeg. :D

 

Har dessverre bare de tipsene! :)

 

 

Skrevet

Må legge til at jeg ikek la ham i senga med en gang han sovna på stua, min sover også veldig lett, og våkna bare da. Jeg lot ham ligge der til han sov ordentlig og la ham i senga si da jeg gikk og la meg.

Skrevet

Jeg er stort sett enig i det du skriver hanna,men forstår att du kanskje har 1. barn??? Når man har flere barn så MÅ man jobbe inn rutiner,og av og til må man lage det for babyen for att hverdagen vår og andre familie medlemmer skal gå opp. Og det å lage bygge rutiner innebærer skrik og klaging,ikke ale babyer er like. Noen kan man bare legge ned oxo sover de,andre må bysses og bæres på,det måtte jeg med min og det funket fint dårlig når jeg har ett til barn og ta meg av samtidig,er og mye alene,men dog med 2,så da måtte jeg jobbe inn gode rutiner,men misforstå meg rett,jeg lot han aldri ligge å skrike når han var nyfødt,jeg begynte så forsiktig med rutiner rundt 3mnd aldrene,og nå går det som smurt..

Skrevet

Ja, men hadde det vært så lett at jeg kunne få henne til å sovne først og så bare legge henne ned hadde det ikke vært noe problem! Det gjorde vi leeeenge med førstemann... Nå er problemet at hun våkner når hun legges ned hver eneste gang! Ok, kanskje 99 av 100 tilfeller da... Blir så utrolig oppgitt når jeg endelig har fått henne til å sove, legger henne forsiktig ned, holder kanskje en hånd på henne bitte litt men så begynner hun å røre på seg og begynner å grine igjen.. gang på gang... det er ikke for rutinene sin del jeg gjør det, men for at hun skal legge seg for kvelden!! Hun er jo stuptrøtt, det viser hun tidlig på kvelden.

Blir sprø av dette.. I tillegg sover hun sjelden mer enn 2t av gangen gjennom hele natten, så det blir mye styring. Om natten ender det stort sett med at jeg har henne oppi sengen med meg og ammer videre..

Nå har hun heldigvis sovnet. Lå og hylte i ca 10 min til, hørte da at hun var sliten for det var ikke så intenst da også ble det helt stille.. ja, forferdelig mor, jeg vet det..

Skrevet

Jo, skjønner det blir annerledes når man har flere:) Men har ikke eldre barn lagt seg på den tida de fleste babyer legger seg på da? Min sovna ikke før i ti-ellevetida da han var 3 måneder. Nå legger han seg i åttetida. Men mulig andre babyer blir trøtte mye tidligere. :) Og hva med de andre barna som sover hvis babyen skriker?

 

Min beste venninne gjør det også slik som meg, og hun har to. Da synes hun det er enda viktigere at det er harmonisk og stille. Og så har hun samboer, så da kan de ta ansvaret for en unge hver.

 

Men for all del, skjønner at babyer er forskjellige! Liker bare ikke at babyene blir gått ifra når de gråter. Synes iallefall man da burde sitte sammen med dem, så de ikke blir usikre.

 

Vet at det er ulike meninger her inne, har vært med på en sånn diskusjon før;)

Skrevet

kan vel legge til at jeg ikke gjorde dette før nå når hun ble 3 mnd... Hun har blitt båret på mye, pga magevondt men det har gått over nå så jeg vet at det ikke er det ihvertfall..

Skrevet

Jeggår aldri i fra min når han gråter,jeg viser att jeg er der hele tiden,og tar han opp med jevne mellomrom for å roe han ned. Min har brukt å sovne i 11 tiden,men etter fylte 2 mnd så sovnet han for natten klokken 8. De første mnd gikk det veldig greit å bysse bære på han til han sovnet,for da tok jeg kveldsstellet på eldste med minsten på armen,men nå legger de seg begge samtidig og da er det godt å ha gjort han vant med å bli lagt ned :) og jeg er heller ikke fan av å la så små ligge å skrike,men alt med måte.

Skrevet

Og jeg må legge til at jeg IKKE tror du er en forferdelig mor, Grateful mom, selv om jeg selv ikke ville ha gått ifra min når han gråter. :)

 

Håper det går seg til snart! :)

Skrevet

Hun høres forresten ut som min, han hadde kolikk de første to og en halv månedene, etter det sov han lite og gikk ikke an å legge. Først nå etter han ble fire måneder sover han mye tyngre, blir trøtt oftere (før sov han knapt på dagen, sov kanskej 9 timer i døgnet) og går fint an å legge. Så får håpe jenta di også forandrer seg når hun blir litt eldre!

 

Det kan ikke være noe med nakken da, at hun har vondt når hun ligger? Min har nemig stiv nakke, det som gjorde at han hadde vondt i magen tidligere, og som sannsynligvis gjorde at han sov lett og gråt da han ble lagt ned. Vi går til manuellterapeut for behandling av nakken. Kan jo være en ide å sjekke ut, for sikkerhets skyld? Jeg drøyet det lenge, mange som sa jeg burde. Da jeg endelig gikk hadde han allerede blitt mye svakere på høyresiden og jeg burde ha gått mye tidligere og sluppet mange sorger for min del og smerter for hans del.

Skrevet

3 mnd er da altfor tidlig for sånt, kjære vene- hun er da bare et bittelite spedbarn enda, som gråter fordi hun er utrygg... Les mer her om hvorfor små barn ikke bør ligge alene og gråte, selv om det bare er i kortere intervaller;

 

http://www.sovlillebaby.com/forlatt.htm

 

 

(og ja, jeg har også 2 barn, men det er uansett uaktuelt for meg å la henne ligge alene og hyle- da tar jeg henne heller bare opp i bæresjalet eventuelt, hvis jeg f.eks må få unna kveldsstell og legging av størstejenta)

 

Forøvrig enig med mye av det Hanna30 skriver øverst her, om at mange her inne stresser veldig mye m rutiner osv tidlig- mye bedre å ta det i babyens eget tempo, dvs ta ting når de selv er klar for det, og heller kose seg med spedbarnstiden og alt det fine den innebærer=)

Skrevet

Ja, de trasser når de er 3 mnd. Herlighet!!!!!

Skrevet

et tips! Prøv å rugge babyen i søvn enten i vogn eller fra bærebag oppå senga. Min erfaring er at de sovner bedre om de ligger i en gjentagende bevegelse! Om barnet våkner lett igjen legg en av dine brukte tsjorter som dyna over barnet og rugg litt til. fortsett å gi smokken og hold hånden din over pannen til barnet som trygghet.

Noen ganger så griner de bare, og da er det ikke annet en å plukke opp å bære dem rundt.

 

Skjønner veldig godt du er sliten. Var helt kjørt selv, jeg. non-stop grining fra morgen til kveld hver dag i ca 4 mnd og gutten vår stoppet ikke om jeg tok han opp!

 

Og det er ikke alltid små babyer griner fordi de er utrygge det kan også være fordi de har vondt i magen o.l

Dessuten må jeg legge til at du ikke har skadet barnet ditt på noen som helst måte!! Det er lov å være sliten og det er lov å være lei!

 

Noen ganger må bare babyen vente litt også! Men det betyr ikke at det blir utrygge barn som ikke stoler på noen av den grunn.

 

Snakker lenge med en barnelege om dette da vår sønn har en medfødt tilstand som må behandles ofte. Som jeg sa tidligere så skrek han kjempe mye de første 4 mnd av livet sitt og det hende jeg satte meg ned ute på verandaen og gråt av fortvilelse. Selvfølgelig ble jeg livredd for at gutten vår på noen måte skulle bli emosjonelt skadet av dette og tok det opp med legen.

Han gav meg til svar at det ville være dumt å tenke sånn. Man skal ikke tro at man er en blekksprut som kan gjøre tusen ting på en gang. Her er det snakk om gjentagelser, hver dag flere dager om gangen som gjør forskjellen på utfallet. Ikke at du er fortvilet og tar deg 3 minutters pust i bakken en gang i blandt. Gutten vår skulle jo vært en nedslitt stakkar som gråt så mye og ikke engang stoppet når vi bærta og bysset og gjorde alt i vår makt.

 

Selvfølgelig skal man ikke praktisere skrikekurer på babyer, men det finnes så mange nyanser.

 

Og ofte kanskje nesten alltid blir det så mye bedre etter 3 mnd :) Hang in there!

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...