Min erfaring..

[Anonym bruker]

Dette er min historie.

Jeg var sammen med en fantastisk gutt, la oss kalle han Y. Jeg var utrolig dom å var utro med en annen gutt, han kaller vi for X.

Jeg fortalte til X etter at jeg testet positivt at jeg var gravid med hans barn. Han svarte at det ikke var mulig siden det bare skjedde en gang og jeg hadde mer sex med Y på det tidspunktet jeg ble gravid.

Altså, jeg prøvde å fortrenge hele utroskapen og kjæresten min Y ikke var den biologiske pappaen. Y gledet seg utrolig til å bli pappa og han ble en utrolig pappa når barnet kom til verden. Vi fikk en frisk og fin gutt som var prikk lik X...

Denne likheten var det tydeligvis bare jeg som så. Men alle kommenterte at gutten ikke var lik pappaen sin. Det var jo kanskje ikke så rart da..??

 

Årene gikk og jeg levde med verdens største hemmelighet. Da gutten var blitt 4 år, klarte jeg ikke lengre å leve med løgnen, og forholdet til kjæresten Y ble bare verre og verre.

Jeg fortalte Y at jeg hadde vært utro og at sønnen muligens ikke var hans. Jeg hadde ødelagt livet til både Y og sønnen min.

Vi bestemte oss for å DNA-teste.. svaret på prøven var at X var biologisk pappa.. Verden vår ble knust. jeg ble ødelagt.

Jeg informerte X om hvordan ting sto til. Han ville ikke ha noe med saken å gjøre.

 

Sånn situvasjonen er nå, så sitter jeg med en 4 åring som er veldig lei seg og lurer på hvor pappaen er, Y saksøker meg, X vurderer å saksøke meg og jeg sikker alene med et stort lån jeg ikke kan betale på.

 

Dette ble et langt innlegg, beklager det. Men jeg vil bare fortelle min historie. Og råde alle til å fortelle sannheten med en gang! å få dna-test med en gang om det er tvil om farskapet!

Ikke tenk på at folk blir såret der å da, for jo lenger tid det går, jo mer såret blir de.

 

Mvh, ung å dum!

[Anonym bruker]

Huff, dette hørtes ikke mye gøy ut.

Er det ingen mulighet for at Y har lyst til å adoptere han da? I og med at X ikke vil ha noe med guttungen å gjøre.

 

Ønsker deg masse lykke til og håper det går bra med alle etter at den store hemmeligheten er fordøyd!

[Anonym bruker]

Er ikke akkurat en drømmesituvasjon nei..

Er en mulighet at Y har lyst å adoptere.. han sier han føler et sterkt bånd til gutten, og det er jo forståelig siden han har vært pappaen hans i 4 år..

 

Håper virkelig at alt order seg, dette hellvette er snart ikke til å holde ut mer. Men man må være sterk. Er jo ikke jeg som har det verst heller!

 

 

[Anonym bruker]

Høres ut som min historie. Jeg var sammen med Per (velger å kalle han det her) noen år, vi hadde bodd sammen 1 år. Jeg hadde sex en gang med lars ( som jeg velger å kalle han) og det kom ikke en gang for lars så jeg var 99.9% sikker på at per var far. Jeg og per hadde hatt våre problemer. Per var fantastisk under svargerskapet. Barnet ble født, ca 2 timer etter fødsel så jeg han var prikk lik Lars. Per hadde hørt om Lars men jeg hadde brånektet på at noe skjedde mellom oss. Det ble rar og ukomfortabel stemning mellom meg og Per etter jeg kom hjem fra sykehuset. Etter noen uker sa jeg at det praktisk kunne være mulig han ikke var far, men at det var veldig lite sannsynlig. Alle syntes barnet var veldig lik Per sin familie. Jeg skjønte nå inni meg at Per ikke var far. Jeg og per elsket hverandre og bestemte oss for å lage ett barn til som var vårt biologisk. Som spøk sa per at da ser vi jo om de blir like. Han sa at uansett ville han være far til det første barnet. Jeg ble gravid med en gang. Jeg kunne ikke holde på hemmligheten lenger. Etter over 1 år (husker ikke helt) insisterte jeg på at vi skulle ta DNA test. For Per var testen for å bekrefte at han var far, for meg var det å få ut sannheten før det gikk mer tid. Lars var far, verden raste sammen. Jeg hadde noen mnd igjen av svangerskapet. Jeg måtte flytte. Jeg hadde 2 barn fra før. Jeg fødte alene. Tiden har godt, mye kaos. Nå har jeg 3 fedre på 4 barn. De to siste har på en måte 2 fedre sammen. De besøker per sammen og lars sammen, tror ikke barna helt vet hvem som er far til hvem, selv om jeg sier det. De kaller begge pappa. Jeg er ikke sammen med Per eller Lars. Jeg kan utelukke å få meg en kjæreste eller samboer nå. Jeg har 4 barn på 4,5, 10 og 12 år. Men vi har det bra jeg og barna. Selvfølgelig blir jeg dømt veldig for å ha 4 barn med 3 menn. Jeg merker det ofte. De minste snakker om pappa per, pappa lars og pappa knut (far til de 2 eldste) i barnehagen. Det jeg vil si. jeg er helt sikker på at det ordner seg. Tror du ikke livet mitt var ett helvete. venner og familie på begge sider følte seg lurt. Jeg har fått mye dritt. Men det er bra nå, og jeg er så glad for min store familie

[Anonym bruker]

Hei. Takk for at du vil dele din historie. Er vel oppe i en lignende situasjon selv..

Mitt føste barn og er ikke 100% sikker hvem som er faren.

Så jeg lurte på om du ville fortelle når du hadde sex med x i forhold til mens og eggløsning. Jeg hadde nemlig sex, så mens, så fant jeg ut at jeg var gravid. Og i forhold til menstermin og ultermin er min kjæreste faren,men så var jeg jo utro da 3uker før min kjærste "gjorde" meg gravid.. Kjæresten min vet at jeg var utro og tilgitt meg for det,men han vet ikke når og at jeg ikke er 100% sikker på hvem som er faren..

Babyen er stor, derfor er jeg blitt enda mer usikker.

 

[Anonym bruker]

Hei, det er meg med 4 barn som fortalte min historie. Jeg skulle hatt eggløsning den 14 februar jeg lå med lars den 23 februar. Jeg er veldig regelmessig med 28 dagers syklus.Hadde ikke mens mellom. Jeg ventet mens den 26 februar. At det ble noe barn av det skjønner hverken jeg eller lars. Det er feil i forhold til syklus og han var såvidt innom. Han kom ikke i det hele tatt. Jeg mener det var 3 jokk eller noe sånt og ingen av oss var egentlig særlig tent tror jeg. Jeg angret med en gang vi begynte å ha sex . Vi var på hyttetur med en gjeng og hadde drukket endel. Men ikke så mye at vi ikke husket. Lars var helt trygg på at han ikke var faren.

[Anonym bruker]

19:10 her,

I følge ultralyd termin var Per far.

[Anonym bruker]

Trådstarter her..

 

Husker ærlig talt ikke ikke når jeg hadde eggløsning i forhold til når jeg hadde sex.

Jeg syns ikke det spiller noe rolle. Er man usikker må man finne ut av det fortest mulig. I allefall fortelle det til han som tror han skal bli far.

 

Som jeg skrev så er det verre jo lenger tid det går. Jeg skulle ønske at jeg fortalte kjæresten min det med en gang.