Ferber metoden...

[Anonym bruker]

Jeg er egentlig veldig skeptisk til metoden, men vi har mye soveproblem! Så har noen spørsmål rundt den metoden, tilfelle vi bestemmer oss for å prøve likevel:

 

Man skal jo gå inn til barnet etter noen minutter, men hva hvis man ikke klarer å roe barnet i senga? Går man bare ut igjen? Eller tar man det opp og roer det?

 

Hvor lenge kan man holde på med å gå ut og inn av rommet?

Hva er vanlig? Noen med erfaring?

 

Jeg ser nemlig for meg at det kan gå MANGE timer!!! Og det vet jeg ikke om jeg vil utsette henne for. De gangene vi har latt henne skrike en stund blir hun bare helt hysterisk. Og det tar lang tid å roe henne igjen. Hun sovner iallefall ikke av det!

[Anonym bruker]

Nå må jeg innrømme at jeg egentlig ikke har satt meg inn i hva Ferber _egentlig_ står for, men har jo skjønt at mange mener det er styggedom ;-) Her har jeg nok brukt en variant som enkelte her inne kaller opp-ned-metoden, sammen med en varieant av Ferber-light. Vi har ikke hatt de store soveproblemene, men noen perioder med mye oppvåkning og noen innsovningsproblemer har det selvfølgelig vært her også. NOen enkle regler har derimot alltid blitt fulgt 110% nemlig: Aldri ut av soverommet når han først er lagt og ALDRI opp i mamma og pappa sin seng. I stedet har vi hatt en gjesteseng stående på rommet hans slik at vi kan legge oss på den og roe gjennom sprinklene slik at vi selv også får litt hvile midt på natten.

 

Jeg gir ham alltid 5 minutter før jeg går inn (med mindre det er snakk om hysteri), og da han var mindre tok jeg ham opp på armen og roet ham ned dersom jeg ikke klarte å roe ham i sengen. Da han roet seg ned igjen la jeg ham ned, og slik holdt vi på. Tålmodighet er en dyd, heter det, og det kan føles som en maktkamp. Jeg har nok litt problemer med å bare la de ligge og skrike, men jeg tror også at de aller, aller fleste klarer å høre forskjell på klaging og SKRIKING.

 

Hvor lenge man kan holde på? Til evig tid :-P Til du "vinner", er vel det riktige svaret. Jeg tror det gagner både barn og foreldre om man holder ut en slik periode. Man må bytte på byrden om man er to, og være dønn enig om hvordan dette skal gjøres slik at barnet opplever konsekvens og at handlingen er den samme hver eneste gang. Dersom man er i ferd med å tørne, så må den andre ta over. De som samsover synes jo dette er helt forferdelig, men jeg er en av de som ikke sover selv om jeg har barnet i sengen. Da blir livet ikke særlig godt å leve etter noen dager. Det vet du sikkert alt om :-)

 

Håper dere finner en løsning for dere alle!

[MammaDilla]

Hvor gammel er barnet ditt og hva har du forsøkt? Er du 100% sikker på at barnet ikke plages av noe? Minstejenten min sov aldri mer enn halvanne time i strekk dag som natt fra nyfødt til ti mnd. Hun var riktignok syk med astma og dårlig mage pgs seint oppdaget melkeallergi. Men da hun ikke lengre hadde vondt i magen og astmaen var under kontroll så fortsatte hun å sove i max halvanne time for så å være våken i en til fire timer.(da var hun nesten 11mnd) Jeg kunne sitte fra elleve om kvelden til fem om morningen med jenten i fanget som skrek uavbrutt. Jeg brøt sammen til slutt. Først et sammenbrudd hos hs. Hun var klar i sin tale! Lær barnet ditt å sove. Det er ditt ansvar som foreldre å lære et barn å sove. Hun fikk meg til å kontakte en lege som har lang erfaring med slike skrikerunger. Han var like klar i sin tale. Barn tåler utrolig mye. Har man utelukket plager er det kunn utholdenhet som teller. Er det barnet eller foreldrene sin utholdenhet som varer lengst? Hva er forskjellen på om barnet gråter tre timer i sengen eller fem timer på armen? Jeg la jenten min den kvelden, sa godnatt og gikk ikke inn igjen før hun sovnet. Gikk 45 min. To timer etterpå våknet hun(ny pers i sovelengde) Da gikk jeg inn med en gang, sa at nå er det natt og at mamma passer på ute i stuen. 15 etter var det stilt. Knirket litt på natten i fem min og så stilt igjen. Neste kveld holdt jeg frem med samme strategi. Da gikk det 20 min og så sovnet hun. Det var ikke alltid det gikk like greit nattesti. Måtte gjerne innom om natten å roe henne. Mest i dårlige astmaperioder. Ved sykdom har alle regler unntak. Etter tre slike kvelder kunne jeg legge jenten min, stryke henne på skinnet og si natta, og hun sovnet. Nå er hun to år og ber om å få legge seg kl halv syv om kvelden. For jenten min var dette en effektiv og god metode. Kanskje brutal og hjerteskjærende også. Men jeg var på randen til å klikke. Det er ikke slik at dette er bra for alle barn. Min jente har over hodet ikke tatt skade av det. Hun elsker sengen sin og hun elsker å sove. Men før du begynner med dette vil jeg anbefale deg å snakke med enten lege eller hs. Kanskje der finnes løsninger som er bedre. Og så er det slik at enkelte barn bare har lakenskrekk... Uansett lykke til!

[Anonym bruker]

Barnet mitt er 14 md. Vi har stort sett alltid hatt litt problemer med sovingen. Men nå er det slik: hun sover stort sett nesten 2 timer uten problem midt på dagen. Hun sovner stort sett om kvelden uten problemer, MEN hun våkner igjen etter en liten time. I gode perioder får vi henne til å sovne igjen, men i dårlige perioder nytter ingenting!

 

Vi ser at hun er stuptrøtt, men hun klarer bare ikke sove! Da holder hun det gående i timevis. Har latt henne skrike lenge, både med en av oss til stede, og når vi ikke er tilstede. Enten så skriker hun en stund, så går det over, også begynner hun bare å prate litt med seg selv og er fortsatt lys våken! Eller så skriker hun bare til hun er helt hysterisk.

De gangene hun faktisk har sovnet, så våkner hun igjen bare minutter etterpå... Ser derfor for meg at skrikemetoden ikke kommer til å funke....

 

Vi hadde en regel om at hun ikke skulle ut av rommet. Men etter å ha tilbringt aller kvelder i tre uker inne på rommet hennes så giddet jeg rett og slett ikke mer! Så vi tar henne opp hvis vi ser at hun uansett ikke kommer til å sovne. Så prøver vi igjen senere.

 

Har lest mye om soving, men det er lite å finne om barn som våkner kort tid etter de har sovnet!

 

[MammaDilla]

Er ikke no kjekt når søvn blir en utfordring. Men det dreier seg som oftest om hvem som er mest utholden. Når du tar barnet ditt ut av rommet etter du har sagt godnatt så bekrefter du bare at godnatt ikke nødvendigvis betyr at det skal soves til neste dag. Jeg vet det kan være tungt å sitte på rommet kveld inn og kvel ut. Men det er mulig å overleve det. Det er til og med mulig å snu det til noe positivt både for deg og mini Ta en titt på www.midtimellom.no

Velg "nedlastninger" og etterpå "dagens høydepunkt" Er en del andre bra ting på denne siden også.

[imami]

 

Vår erfaring er at hvis vi bare "holder ut" den første forferdelige natta med skriking og gjør alt riktig, går det overraskende raskt over de neste nettene! Man tror at de aldri vil stoppe, men så plutselig er det stille og de sover søtt.

 

Den største tabben er om man lar dem skrike leeenge, og så gir opp og tar dem opp. Da har de lært en ting: Hvis jeg skriker lenge nok får jeg det som jeg vil.

 

Det er også viktig å ikke synes synd på barnet når man går inn, ihvertfall ikke vise det.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Vil anbefale boka "Sov godt" av Karin Naphaug. Her beskrives Ferber- lignende metoder men også langt mildere utgaver for foreldre som ikke orker den harde metoden. Det beskrives på hvilket alderstrinn det er riktig å bruke de ulike metodene og det er masse forklaringer på de fleste spørsmål rundt det med barn og søvn. En bok på 199 sider skrevet av en som har vært helsesøster, søvnterapeut m.m.

 

Se her. http://www.tanum.no/product.aspx?isbn=8204135564

Skulle tro jeg jobber for Tanum, men det gjør jeg ikke, er bare veldig fornøyd med den boka. Vi har hatt mye nytte av den fra 1 -2 år og kikker stadig i den.

 

Vi har god erfaring med en ferber- lignende metode, men vi går jo innom barnet regelmessig som det beskrives. Etter 1-2 døgn har det skjedd stor forbedring, men så har det kanskje sklidd litt ut igjen og vi har måttet gjennomgå en ny runde.

[Nøtt]

Når legger dere henne for natta? Overtrøtte barn får gjerne urolige netter, kanskje det kan hjelpe å legge henne tidligere?

 

Jeg ville aldri utsatt mitt barn for Ferber. Det faller utenfor all min logiske fornuft og ikke minst alle mine morsfølelser å la jenta mi skrike seg i søvn!!! Synes ikke søvn skal beskrives som en kamp hvor enten den voksne eller barnet vinner. Nei, søvn er et gode, og det er det som må være fokuset for barnet. Ikke at søvn er noe skummelt og fælt (noe jeg tror kan bli konsekvensen om man bruker skrikekurer).

 

www.sovlillebaby.com - Her står masse nyttig om små barn og søvn. Ferber er også beskrevet her, og her er det forskningsstoff som viser at Ferber kan føre til psykiske problemer senere i livet.

 

Håper dere finner ut av det!!