Stenge barn inne

[Anonym bruker]

Min sønn på 3 år kan være litt sta og viljesterk til tider. Det hender at han ikke vil ta på nattdrakt og pusse tenner på kveldene. Mye styr på badet med andre ord. Jeg bruker ofte "time-out" forklarer han da hvorfor osv....... Men far hans stenger han inne på badet og slår av lyset. Så står han utenfor døren en stund. Ungen blir da mer redd og banker og hamrer på døren og vil selvsagt ut. Ikke mye han da tenker over hvor "slem" han har vært og ikke ville ta på seg nattdrakten. Jeg er ikke enig i måten han å gjøre dette på. I går sto vi og kranglet utenfor badedøren om dette. Jeg blir litt lei meg....

Hva kan skje med ungene når de blir ute for sånt. De blir vel mer redd for både mørket og får anst og ja vet ikke hva. Er det noen der ute som kan noe om hvilke konsekvenser dette kan få? Trenge noen fakta å legge på bordet, for dette skal ikke skje flere ganger!!

[Anonym bruker]

Dette vil jeg kalle barnemishandling, jeg.

[tingeling78]

Kan ikke si noe om dokumentert konsekvens, men vil tro at man ikke oppnår noe positivt på denne måten.

Vil tro at gutten bare blir mer trassig, usikker og ikke mottakelig for samhandling. Vil jo lære han at man løser "konflikt" ved å skremme.

 

http://www.bodo.kommune.no/index.php?ID=2047

http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article509990.ece

http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article363471.ece

[Willy Wonka]

Fy faan jeg håper du tuller. Og dette godtar du? Hva ønsker der å oppnå med dette? Jeg sier DERE, for så lenge du lar far gjøre dette er du like skyldig. Dette er barnemishandling og det eneste dere oppnår er en redd liten unge.

 

Noen burde rett og slett ikke fått unge, dere er godt eksempel på det!!!!

[rose007]

Barnemishandling!!! En slik behandling av barn er ulovlig!

Råd: aldri gjør dette igjen!! Stakkers gutt!!

[Sommerfugl78]

Det en oppnår ved å gjøre dette mot barnet er at det blir skremt, det forbinder badet og leggetid med noe negativt, og problemet vil nok bare bli verre og verre. Ser ikke bort fra at barnet kan få traumer og bli redd for mørket også når det blir større/voksen, dersom dette er noe som gjentar seg ofte.

 

Forbered barnet på hva som skal skje, snakk med barnet om hva dere snart skal gjøre ("når du er ferdig å spise, er det leggetid") og hva du gjør akkurat nå ("nå kler vi av deg genseren"). Ta deg tid, sett deg gjerne ned på badgulvet sammen med barnet, så kan dere gjøre oppgavene sammen, med oppmerksomheten rettet mot det som skjer. Ikke forvent at et slitent barn skal gjøre alt selv.

 

Gjør gjerne oppgavene til en lek. Eks. så pusser vi bort mange kariuser og baktuser, og gjetter hvilken farge det neste tanntrollet har på håret

 

Å legge om rutiner til det bedre tar tid, kanskje flere uker eller mer. Se på de små, positive fremskrittene. Prøv å opprettholde en positiv dialog med barnet. Dette er mine tipe. Sikkert flere som har andre. Lykke til!

[Sommerfugl78]

korr. -tips, ikke tipe nederst

[Anonym bruker]

Håper ikke dine barn blir like flinke til å rakke ned på folk som det du er. Da syns jeg synd i dem.

[Ranveig R]

Eg er einig med dei andre - innesperring i mørket er IKKJE nokon god måte å lære eit barn god oppførsel. Barn lærer av det foreldra gjer, dåke (ja, DU er med på det så lenge du ikkje stoppar det) lærer barnet at det er ok å skremme andre.

 

Barnet kan på lang sikt bli redd for både mørket og dåke foreldre (i spesielle situasjonar), på kort sikt ser eg det som veldig sannsynleg at leggesituasjonen blir verre enn den er no.

 

Mitt tips til å takle "trassig" oppførsel er å gje barnet TID, fortell barnet kva som skal skje i god tid før det faktisk skjer, og minn barnet på at det snart er tid for f.eks. legging.

 

Eldste vår trengte veldig mange "varsel" om kva som skulle skje for at han ikkje skulle gå heilt av skaftet når vi kom til f.eks. legging, kle på oss for å dra i barnehagen, gå heim frå besøk, osv.

 

Det vi gjorde var å gje han mange påminnelser: "Ask, om ti minutt skal vi gå og pusse tennene." og igjen "No er det fem minutt til vi skal pusse tennene." og igjen "No er det tre minutt til vi skal pusse tennene." og igjen "No er det eitt minutt til vi skal pusse tennene" heilt til "No skal vi pusse tennene." Ein 3-åring har ikkje heilt tidsbegrepet inne, men det tar ikkje lang tid før h*n forstår poenget. Og det er bedre å gje konkrete tidspunkt enn å seie at "Vi skal SNART pusse tennene". "Snart" kan bety veldig mykje forskjellig, og er veldig uforutsigbart.

 

Få ein slutt på innestenginga, og lykke til vidare.

[Anonym bruker]

Å sperre et redd barn inne på et mørkt rom er barnemishandling. Dersom dette ikke opphører med en gang og noen finner ut av det, kan mannen din bli anmeldt for barnemishandling og du for medvirkning til barnemishandling dersom du ikke stopper det.

 

Jeg kan love deg, hadde noen stengt min datter inn i et mørkt rom mens hun sto alene og redd på andre siden av døra, så hadde jeg rett og slett klikket fullstendig i vinkel. Jeg hadde IKKE blitt "litt lei meg" som du så fint formulerer deg her. Dette er ikke akseptabelt! Overhode!

[Anonym bruker]

Ikke bra - dette er barnemishandling!! Hvis mannen din synes sånn barneoppdragelse er greit bør du sette ned foten, eller pakke sammen å dra fra han.

[tingeling78]

Ranveig R

Ville bare takke for tipset med tid. Har ikke hatt noen store problemer egentlig, men er fæl på å si "snart." Klart det ikke er lett å vite hva snart er når h*n helst vil fortsette å tulle og leke;)

[Ranveig R]

Ja, det er veldig lett å slenge ut eit "snart". Eg skal komme og leike med deg - snart. Vi skal gå i barnehagen - snart. Osv. Var veldig veldig konsekvent på å ikkje bruke det ordet slik då eldste hadde sin mest slitsomme periode og det hjelpte veldig.

 

Søstera mi fekk seg for øvrig ein liten "oppvekkar" då ho var innlagt på sjukehus her i forrige veke: Ho jobbar vanlegvis på SFO, og sa at dei brukar ordet "snart" veldig mykje. Men då ho låg der i senga på sjukehuset og fekk beskjed om at ein lege "snart" skulle komme og undersøke ho, følte ho seg veldig hjelpelaus. Men når så ein sjukepleiar kom og sa at "Klokka 16 kjem legen, 16.30 skal du ha medisin igjen og kl 17 skal vi måle blodtrykk og temp.", så var det utruleg godt å vite akkurat kva ho hadde å forholde seg til. Så no er ho fast bestemt på å begrense bruken av ordet "snart" KRAFTIG i jobbsamanheng og )

[Puddingmama]

Først, jeg er helt enig med deg i at dette ikke er noen god måte å håndtere trass på, men jeg syns mange er litt vel kategoriske her. Mange skriver at dere er sammen om oppdragelsen og det er et viktig poeng, men det viktige da er jo at dere sammen gjør hverandre gode. Snakk om hvordan ting kan håndteres og bli enige om hvilken linje dere skal legge dere på. Jeg tror mange fedre i vårgenerasjon strever med at de ikke selv har noe godt farsforbilde. Vi som er mødre har store forventninger til at fedrene skal ta del på linje med oss (det syns jeg også vi skal ha), men vi glemmer fort at de (som oftest) ikke har vokst med en far som har deltatt på samme måte. Det er derfor vanskeligere for dem å kopiere et godt farsbilde. Da trenger de hjelp. Jeg kan som oftest når jeg er usikker på hva jeg skal gjøre, kopiere min egen mor. Det gjør jeg nok ofte ubevisst også, men det fungerer. Det fungerer dårligere når min mann kopierer sin far, men han ønsker jo å være en far og ikke ei mor og da må han selv skape en god farsrolle ut fra andre forbilder enn egen far. Det er litt mer krevende og kanskje det også krever litt mer samtale og diskusjon med andre for å finne en god stil.

 

Dette blei litt rotete, men håper det hjelper til å nyansere litt mer enn som en skriver: "Viss mannen din gjør teite ting, så gå fra han..." "Viss mannen gjør teite ting, så hjelp ham til å gjøre det bedre", tenker jeg.

[Anonym bruker]

hadde det vert min mann som hadde gjort dette med min sønn hadde eg helt klart klikket i vinkel! hadde ikke nøyet meg med å stå uten for døra å krangle med far med barnet på andre siden av døra liv redd og blitt "litt lei meg"! ungen hadde jeg fått ut først og det fort! uten å en gang ta diskusjonen med far, for dette er ingen ting å diskutere eller krangle om, man gjør bare ikke sånt mot barn!

 

jeg er også i mot den "gjør far noe teit så gå fra han"!

hjelp heller far til å forstå at dette er galt! kanskje du rett og slett må bruke samme metode til far som på barnet for å få han til å forstå?

 

vi var svært uenige om en del ting her hjemme. far knipset barnet og jeg ble irritert! lånte bøker om barneoppdragelse og forstå toåringen på biblioteket. leste høyt for han hver kveld midt i dagsrevyen bare for å statuere at barnet er viktigere enn resten av verden!

 

det hjalp litt lite at det i boka sto "det skader ikke barnet at du i kampens hete skriker til det og gir det en dask på rompa"!!! var vel og merke en gammel bok og sa at dette bli ikke aktuelt hos oss. gjir far en dask så slår jeg far når barnet har lagt seg! truet vertfall med det, men tror ikke det hadde vert en løsning, da hade vi bare fått et hjem med vold! men har har ikke knipset eller dasket barnet så da er jeg fornøyd!

 

gå ikke fra far, men ta regi på badet selv og statuer hvordan det skal gjøres. gå foran et eksempel samtidig som du unngår at far stenger barnet inne igjenn!

[Huldretussa ' en av hver sort']

Må bare si meg enig med Sommerfugl og Ranveig!

I tillegg til det de skriver, ser jeg også for meg at gutten kan bli redd for faren sin, og det er noe han ikke ønsker regner jeg med?

[TinaP]

"sette ned foten, eller pakke sammen å dra fra han."

 

Barn tar vel skade av dette og så vidt jeg vet. De trenger stabile hjem og ikke ei mor som bare stikker av så snart far gjør en feil. Det er vel bedre for mor å bli og prøve å rette opp i feilen?

[♥Jente 2008 + gutt 2011♥]

Mange gode tips her.

 

Hva med å spørre ham rolig - og i god tid før leggetid: Hva føler du når pappa sperrer deg inne på badet og skrur av lyset? Tipper far vil bli ganske skamfull når han hører hva sønnen hans svarer, og dermed ligger veien åpen for en dialog om hvordan leggetiden kan gjøres bedre for alle involverte.