Min fødselshistorie:)

[Lotta2010x2012]

Endelig er lille Mathias født! Lørdag den 16.10.10 kl 13.57, kom en stor gutt på 3725 gram og 50 cm lang til verden, 2 dager på overtid. Han er så utrolig perfekt, blir aldri lei av å sitte og beundre han.

 

Det begynte med at vannet gikk kl 03.10 natt til Lørdag. Jeg hadde vært på do bare en halv time før, og ble veldig overasket da jeg våknet av at jeg tisset på meg?? Men etter å ha tenkt meg om i et par sekunder hoppet jeg opp, og det fortsatte bare å renne, ingen tvil om at det var vannet. Jeg vekket Håvard, som var rimelig fort oppe på bena. Jeg gikk i dusjen, så ringte jeg føden. Fikk beskjed om å vente til riene kom eller så skulle vi komme inn kl. 09.00 om morgen.

 

Etter 2 timer begynte riene å bli vonde, men ikke verre enn at jeg pustet meg fint igjennom dem. Dem kom med ca. 4 min. Mellomrom. Og vi bestemte oss for å dra på sykehuset, da var klokka 05.00. Vi kom inn på B7, og ble satt med sånn registering på magen, som skulle måle hjerteryttmen til babyen, og rieaktiviteten. Når klokka var seks sjekket hun åpningen, da hadde jeg 4-5 cm. Det hadde jeg hatt den siste uken, så ingen forandring enda. Spurte om klystèr, så hun satte det også.. Snodige greier, hehe.. Men glad jeg ba om det. Så gikk jeg i dusjen, sto der i 2 timer, utrolig deilig. Så sjekket hun åpningen igjen, ingen forandring. Da la jeg meg på senga, og Håvard maserte og maserte, var så flink atte:)

 

Etter en time fikk jeg akupunktur i ryggen, så satt jeg meg i badekaret, noe som var utrolig digg, følte at det lindret mye. Etter et par timer begynte jeg å bli dårlig av varmen, så jeg og spydde (rier og spy = ille vondt!). Da gikk jeg opp av vannet, og hun sjekket åpningen igjen, fortsatt ingen forandring.. Da begynte riene å gjøre helt sykt vondt, viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Klarte ikke stå eller noen ting når riene kom, og dem kom tett! Jordmora prøvde å proppe på meg lystgas, men det funket dårlig. Følte ikke at jeg fikk nok luft, og det var umulig å ”ule” i den, klarte ikke la være å ule, hehe.. Klokka nærmet seg 10.30, og nå ville jeg ha epudural. Jeg tenkte som så at hadde det ikke skjedd noe enda, så var jeg sikker på at jeg ikke kom til å klare å ha så vont i like mange timer til. Ho sjekket meg en gang til siden riene hadde blitt så vonde og kom veldig tett. Nå begynte det å skje ting, hadde 5 cm, men ho kunne tøye til 6. Det hjalp lite på instillingen min akkurat da, så jeg ville fortsatt ned.

 

Jeg ble trillet ned på B2, og fikk på meg sånn som registrere hjerte til babyen og riene igjen. Fikk etterhvert vite at anestisilegen var opptatt med en ulykke, pluss at det var ei til som skulle ha epidural. Tiden gikk, og anestisilegen kom ikke... Jordmoren sa jeg hadde utrolig gode rier, det var en liten trøst ihvertfall, så vonde som de var. Dem kom tett som haggel hadde hun sagt til Håvard, og jeg husker jeg hadde en rie som jeg er sikker på varte i 10 min, gjorde konstant vondt.

 

Rundt halv et begynte jeg å presse når riene var på topp, det hjalp på smertene og ho sa det var helt greit. Hadde rundt 7-8 cm da. Anestesilegen kom innom, men da følte jeg ikke at jeg trengte det lengre, og så viste jeg at det ikke var for lenge igjen.

 

Rundt 13.00 kunne jeg begynne å presse ordentlig. Etter å ha presset i nesten en time, ville fortsatt ikke hodet komme helt ut. Plutselig hører jeg jodmora si ”oj, han har jo hendene ved hodet.” Det var vist derfor han sto litt fast. Hjerterytmen sank mye under pressriene, og brukte litt lang tid på å komme seg opp igjen innimellom. Jormora satte på et måleinstrument på hodet hanns så ho lettere kunne ha oversikt over hvordan han hadde det. Han ble stående lenge i åpningen, og Håvard kunne se toppen på hodet flere ganger. Etter hvert hørte jeg jordmoren si at de måtte hente doktoren. Jeg hadde akkurat hatt en pressrie, men jeg presset alt jeg kunne enda en gang, vet ikke om jeg hadde rie eller ikke. Plutselig hører jeg barnelegen sier til jordmoren at nå kommer han jo! Ho sto nesten med ryggen til, for ho forventet nok ikke at jeg skulle presse med en gang. Presset først en gang, og så kjente jeg liksom armen spratt ut på en måte, som om den hadde vært litt i spenn. Husker jeg tenkte, der knakk han sikkert armen. Og så presset jeg en gang til, og så så jeg hele magen forsvant, hehe, veldig merkelig! 13.57 kom han, etter over en time med pressrier.

Fikk han rett opp på bryste, verdens beste følelse! Jeg var så letta og glad. Han var så fin, en helt perfekt guttebaby:D

 

Det ble litt stress når gutten vår endelig var ute, for jeg blødde endel, og dem var ikke helt sikkre på hvor det kom fra og var redd jeg hadde revnet mer enn dem så. Dem stresset rundt, hang opp drypp for å stimmulere livmoren, og et drypp for veske. Stakk meg flere ganger i armene for å finne blodårser for å sette venuflonenen. En maserte livmoren sånn at den skulle trekke seg sammen. Jeg ble ikke så stresset av det, tenkte så lenge ikke de kom med blod-poser så går det vel greit, hehe. Håvard satt med gutten vår på fange, var så herlig å se på dem!

 

Så kom det en doktror inn for å se hvor jeg hadde revnet, og så kom det enda en doktor... Heldigvis så det bra ut, hadde noen rifter her og der, pluss der jormora hadde klippet. Ble liggende å sy en time, så var veldig deilig når dem endelig var ferdig og jeg kunne få gutten vår opp til meg igjen.

 

Jeg synes fødselen gikk bra, selvom smertene var uutholdelig en periode, men tiden gikk veldig fort. Gikk fra 5-10 cm på bare 2,5 timer, så ikke så rart at det var en intens periode kanskje. Er så utrolig glad for at jeg klarte det uten epudural og sugekopp. Jordmora sa at han faktisk trengte dobbel så stor plass når han kom sånn som han gjorde. Så er litt stolt over at jeg klarte det.

 

Er overlykklig for det lille vidundre vi har fått, tenk nå er vi en liten familie:D Blir blank i øya av å sitte og se på han, og når jeg tenker på fødselen. Det er en helt utrolig opplevelse som jeg aldri ville vært foruten. Gleder meg allerede til neste gang:D

 

Blodprosenten var på 8,6 da vi reiste hjem, så merket det godt dem første dagene. Nå går det bedre og bedre, og snart kan jeg sitte ordentlig også Vi koser oss hjemme med lille gullet vårt!

 

Takk for meg, og lykke til alle dere andre som nærmer dere:)

[Dovendyr]

Gratulerer så mye til den lille familien:-) herlig historie!!!

[Snusky McClusky]

Så spennende! Jeg er glad det gikk fint! Gratulerer så mye!

[enits40]

Gratulerer så mye!!!! Fantastisk at alt gikk så fint, og må si du virker som en skikkelig tøffing! :-) :-)

[Vikinghuldra ♂04♂10♀13]

Gratulerer så masse

[RampeguttFårLSøster*HØYGRAVID*]

Ntåååå - gratulerer så mye

Gleder meg til det blir min tur

[★tøysekroppen&prinsene★]

gratulerer så masse!! du er jo den heftige fødedama da:D

 

ingenting slår følelsene man får for disse barna våre:) gleder meg!!

 

håper jeg også "tisser" på meg i natt:P masse lykke til videre!

[Har to herlige jenter!=)]

Hei Lotta!=) Leenge siden. GRATULERER så utrolig mye med lille gutten. Fantastisk. Endelig ble du mamma!:-) HURRA for dere.

 

Jeg lurkikker litt her innimellom!;-)

[nr 4 i magen på overtid]

For en flott historie:) Oi, oi:) Gratulerer så mye med gutten! Kos dere masse, bra jobbet:)

Klem fra meg:)

[Lotta2010x2012]

Tusen takk for svar alle sammen, utrolig koselig:)

Er så herlig, koser oss masse, og nyter tiden!

 

Har to herlige jenter:

 

Hei!! Takk så mye for det! Ja endelig var det min tur, hehe:D

Artig å se deg her inne, lenge siden sist. Håper alt går bra med dine små jenter! Klemmer:)

 

Vi sees vel når neste mann kommer;)