Noen betraktninger rundt trass, for de som er interessert (veldig langt)

[Heldig mamma til ♥to gutter♥]

Tusen takk for fint og klokt innlegg, Alva!

 

Skal minne meg selv på det du skriver når jeg føler meg som en mislykket mamma fordi veslegutten på 17 mnd er mye mer trassig og sutrete med meg enn med pappan og besteforeldre...

 

:-)

[Anna-10]

For et flott innlegg! Tusen takk, deilig å høre at grunnen til at gutten min trasser hjemme men ikke hos bestemor er ikke fordi han har det bedre hos bestemor, men fordi han er trygg hos oss og elsker oss:) Det var akkurat det jeg trengte å høre nå. Sønnen min er 16 mnd og har nesttopp funnet viljen sin;) Og bra er jo det, men han får noe voldsomme raseriutbrudd som varer 1/2 - 1 time. Trodde ikke så små fikk det, jeg, men der tok jeg feil. Er litt usikker på hvordan vi skal håndtere det når han er så liten. Tror du det er best å ignorere han når han holder på, og gi kos og klem når han gir seg, eller trøste han og prøve å roe han ned(noe som forresten er nyttesløst)?

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Dersom du føler at det uansett er nyttesløstå roe ham ned, så tenker jeg at det er like greit å bare la ham rae fra seg. Gå bort med jevne mellomrom og stryk over ham og tilby ham kos, så vet han at du er nå der dersom han vil ha kos. Du kan jo forsøke med avledning også, men det er ikke alle barn som lar seg avlede. Vesla på 16 mnd har en ting for Shakira sin "waka-waka", så når hun er helt umulig, så smoker jeg opp Youtube og setter den på, da roer hun seg med en gang og blir i godt humør. Men det er henne. Dette hadde aldri fungert på vår nr 1 som nesten ble helt "borte" når han klikket i vinkel på den alderen. Da gikk det overhode ikke an å få kontakt med am, var nesten fjern i blikket. Så han måtte bare få fred til han roet seg av seg selv og ble klar for trøst og kos. Du kjenner barnet ditt best selv, så du må jo bare føle deg frem. Bare ikke vær redd for å gi ham fred, noen barn trenger faktisk å være litt i fred også :-)

[Anonym bruker]

Hei! så bra innlegg du har skrevet!

 

Har du forresten noe råd ang roping?

 

Dattera vår er akkurat fyllt 2,og roper/hyler dagen lang. Ikke bare

hyler hun i løse lufta,men hun roper nesten hvert ord hun skal si. Begynte for ca 2 uker siden med dette.

 

Hun har god hørsel også, så er ikke det som er problemet.

Ikke roper/skriker jeg og barnefar til hverandre heller..

 

Sofie:)

[Anonym bruker]

Bra skrevet!

 

Lurte på om noen hadde noen gode råd i forhold til påkledning (både ute og inne-klær), min 15 mnd gammle jente HYLskriker!

Har prøvd å avlede med leke, gi smokk...men gir seg ikke, er ekstra flaut når hun hyler når jeg skal kle på henne andre plasser enn hjemme,..

 

TAKK for alle tips!

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Du kan forsøke å øve på innestemme? Når hun roper ord, så si "shjjj, vi bruker innestemme inn, sånn som jeg/mamma gjør nå...snakker stille". Jeg tror det er en ganske vanlig fase dette, mener bestemt huske at vi har vært igjenom den med minst ett av de andre barna på omtrent den alderen.

 

Du kjenner jo henne best og vet hvor god språklig forståelse hun har. Dersom hun har veldig god språkforstelse kan du også forsøke å ikke etterkomme ønskene hennes når hun roper ord. Altså f.eks si "Nå roper du "mer drikke", vis du vil ha mer, må du spørre med innestemmen din..slik (vise hvordan man bruker innestemme)" Men da må du være sikker på at hun forstår. Vi har gjort dette når ungene er i verste sutre-alderen rundt 3-års alder. Sagt at de får snakke med ordentlig stemme når de vil at vi skal høre på dem, ikke sutrestemme. Men da er de jo eldre også. Men øve på innestemme er hun stor nok til :-)

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Ikke vær flau (lett å si, jeg vet ;-)), det er ikke din feil at hun skriker, dette gjør deg ikke til en dårlig mor på noen måte. Hun vil ikke ha klær på seg, og gir beskjed om det på den måten hun kan ved å skrike.

 

Kanskje hun føler seg varm og utilpass, husker dette fra gang til gang og protesterer? Umulig å si, noen barn liker det bare ikke, jeg har hatt en slik selv. Når han ble litt eldre kledde han også av seg alt med en gang vi slapp ham. Festlig... Men det gav seg det også.

 

Det som er viktig er at du ser henne, sier noe i duren "jeg hører at du ikke vil ha på luen, men vi må ta den på fordi det er kaldt ute". Selv om hun ikke forstår alt du sier til henne enda, så vil nok meningen med det du sier etterhvert skli inn, og hun føler at du hører og ser henne.

 

Har dessverre ikke så mange råd ellers. Når det gjelder yttertøy kan du jo forsøke å ta henne rett utenfor døren uten ytterklær for å lære henne at det er kaldt, og så vise hvor deilig det er å ta på klær da, men det er mulig hun er altfor liten til å forstå sammenhengen. For inneklær, så tenk over hvor mye hun får på seg. Noen barn er veldig varme av seg, kanskje hun vil trives bedre, og dermed godta mer å kle på dersom hun får mindre klær på? Jeg vet ikke altså, bare slenger ut forslag :-)

[Anonym bruker]

Mamma over med jente som ikke vil kle på seg..

 

Jeg forklarer henne hver dag at det er ikke varmt nok (ute eller inne), til å gå uten klær..

 

Har også prøvd å forberede henne med å si at nå skal vi ut å kjøre bil/gå tur e.l for at hun skal være forbredt på at nå kommer uteklærne på..(ja, hun er for liten til å forstå), men det hjelper på min samvittighet.

Men krysser fingrene for at det bedrer seg når vi slipper å ta på 10 lag med klær når vi skal ut..