Noen betraktninger rundt trass, for de som er interessert (veldig langt)

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg er ikke noen fagperson eller ekspert, bare for å understreke det først. Derimot har jeg nå 4 barn i ulike trassaldre/stadier, jeg har veldig mange venninner med barn, vært en del inne på disse sidene, hatt en god del samtaler med ulike HS om dette og lest mye ulik småbarnslitteratur om emnet. Så jeg tør påstå at jeg kan en del om emnet, men min synsvinkel, min erfaring og mine meninger trenger jo ikke være noe som passer for alle likevel.

 

Er syk i dag og kjeder meg litt, og fikk lyst til å skrive litt om dette siden det stadig kommer opp innlegg fra fortvilte mødre som opplever at barnet sitt trasser for første gang. Jeg husker jo så inderlig godt selv hvordan det var med min eldste når han var ca ,5 år og klikket i vinkel for alt og ingenting. Hvor hjelpeløs og mislykket jeg følte meg, hvor ofte jeg lurte på hva vi gjorde galt. Nå når vesla på 14 mnd er trassete føler jeg meg verken hjelpeløs eller mislykket lenger, og dette kommer av kunnskap.

 

Trass, som vi kaller det, er å løsrive seg og teste grenser. Barnet oppdager seg selv, at det ikke lenger er en symbiose med mor/far, men har egen vilje og egne meninger. Ofte er 1 åringen mest knyttet til mor, og det er derfor gjerne også mor som opplever den verste trassen fra barnet sitt. Se på det som en kjærlighetserklæring. Barnet ditt er så trygg på deg, på din kjærlighet, at det tør å vise sine verste sider for deg i trygg visshet om at du elsker det likevel. Det er ganske sterkt når man tenker på det, at de har så mye tillit til en at de tør å være monster mot en. For de fleste vil oppleve at barna gjerne er noen engler med besteforeldre, tanter bhg-personal osv. Ikke fordi de ikke stoler på disse menneskene, men fordi det er deg og pappaen de er aller, aller tryggest på. Med dette i bakhodet, kan det være litt enklere å takle neste trassbyge, at det er akkurat du som får gjennomgå. Husk på at barn "skal" trasse, det er ikke du som gjør noe galt, det er barnet som er kommet over i en ny fase i utviklingen. Bare at denne fasen gjerne ikke er noe som utløser samme stolthet og glede som når h*n f.eks tok sine første skritt ;-)

 

Man snakker om trassalder. 3 års trassen, 6 års trassen osv. Min erfaring så langt (min eldste er 8 år), er t dette ikke er aldersbestemt, men er noe som kommer og går i perioder. Og den opptrer gjerne på ulike måter ved ulik alder. En 2-3 åring kan finne på å kaste seg ned på gulvet og dunke med hender og føtter mens h*n hylskriker. En normal 7-8 åring vil ikke gjøre noe slikt, men h*n vil kanskje teste foreldrenes reaksjoner ved å smelle med dørene, banne og skrike at en er verdens verste mamma/pappa og hvor urettferdig alt er. Og tro meg, 1-2 åringer som trasser er egentig bare søte ;-)

 

Jeg nevnte at trass er rive seg løs. Trassen har enda en positv side som man må huske på. Neste gang lille står og hyler "Neeeei!!!! Vil ikke!", så se for deg barnet ditt som 13-åring, midt i en venneflokk der det går en sigarett rundt og turen kommer til ditt barn. Veldig ok om barnet da fortsatt har vilje nok igjen til å si "nei, jeg vil ikke", for det krever tonnevis med vilje og mot og si i mot venner på den alderen. Jeg jobber med ungdom (lærer på ungdomsskole) og ser ver dag hvordan ungdom forsøker å finne sin plass, få innpass, være en som teller. Vær glad for viljestyrken til barnet ditt, ikke bryt den ned, ikke ta hver kamp fordi DU skal bestemme. Velg dine kamper, plukk ut det som er viktig, og la barnet få sin vilje av og til også. Barnet trenger å vite at det kan bestemme litt det også. Spiller det egentlig noen rolle om ene sokken er blå den andre gul, kjolen sitter bak frem og håret ser ut som en høystakk? Så lenge bare barnet er godt kledd for været? Derimot spiller det en rolle om tennene ikke pusses. Poenget er bare: Tenk over hvor du sier nei, tvinger din vilje gjennom på alt. Du trenger at barnets vilje ikke alltid blir knust. Det er ikke om å gjøre å bestemme, det er om å gjøre å veilede barnet og la det komme ut av barndommen med viljen, selvfølelsen og integriteten i god behold.

 

Så hva gjør en da når barnet trasser? Kan man forhindre det? Man kan i hvertfall redusere anfallene ved noen enkle knep. Noen passer bra for noen barn, andre passer ikke, og det er ikke alt som passer for alle aldre barnet er i heller. Knep som jeg har lært meg:

 

*Si alltid fra om du kan før en situasjon endres f.eks "Per, nå skal vi snart kle på oss og gå ut". Gjenta gjerne beskjeden et par ganger med f.eks "nå skal jeg bare rydde av bordet, så kler vi på oss og går ut". Da er barnet forberedt på ha som skal skje.

 

*Når du merker at barnet begynner å slå seg vrang lar noen seg avlede av selvkomponerte eventyr med barnet i hovedrollen om akkurat det en gjør på der og da. F.eks: "og så sa dronningen til pris Per at han måtte ta på seg sokkene, men prins Per ville ikke det, så da sa dronningen "men hva skjer om du går ut døren uten sokker da", og da sa prins Per "Hm, jo da fryser jeg på føttene mine!" og så sa dronningen "det vil du vel ikke?", og det ville ikke prins Per..." osv. (her kommer da 3 åringen bort g tar på seg sokkene, nikker ivrig og er helt med og glemmer hele trassen, men det funket ikke på han som nå er 6 år.

 

*Om du kan, så la barnet få velge. F.eks mellom to ulike jakker, eller om du skal kle på eller barnet skal kle på selv.

 

*Barn som får hjelpe til med å dekke bordet og lage maten trasser mye mindre ved bordet er min erfaring.

 

*For større barn kan telling være et middel. "Nå teller jeg til 3, så får vi se om du klarer å være ferdig før det....eeeeeen.....tooooooo...osv_" veldig mange barn klarer ikke å motstå denne og gjør da som det er blitt fortalt fordi det appellerer til konkurranseinstnktet deres. Passer best når barnet er ca 3-5 år.

 

*Omvendt psykologi kan i noen tilfeller hjelpe på barn i 2-5 års alderen. F.eks, "ne-hei, du r altfor liten til å kle på deg pysjamasen selv, du får ikke lov, mamma sal gjøre det!", hvorpå barnet da gjerne kler på seg umiddelbart for å motbevise det du sier ;-)

 

*Så er selvsagt det fysiske viktig. Barn som er sulten og trøtt trasser mer enn mette og uthvilte barn. Forsøk å unngå situasjoner som kan utløse trass når du ser at barnet ditt er sliten, gi det en halv banan el når det enda er en liten time til middag og humøret er på bånn, det kan hjelpe masse!

 

*Kom barnet i forkjøpet. Du ser det begynner å bli frustrert i klesbutikken der det fortsatt er 4 stykker foran deg i køen. Si "vennen min, jeg ser at du er sliten og lei nå, og det forstår jeg godt. Du har vært så tålmodig og grei, og nå er vi snart ferdig. Klarer du litt til?" da vil barnet gjerne føle seg forstått og slappe mer av igjen.

 

Men trass i gode knep, så kommer trassanfallene likevel. For de fleste i hvertfall. Hva da? Her må en føle seg litt frem, barn er jo ulike. Noen barn har behov for å være i fred når de går i vranglås, andre trenger trøst og kos. Bare du kjenner barnet ditt godt nok til å vite, eller finne ut, hva som passer best. Uansett hva barnet ditt har behov for, så bør du se det og annerkjenne det de gjennomgår. Når du tar bleie på en rasende 1 åring som ikke vil, så si "jeg ser at du er sint,men bleien må på likevel", eller strømpebkse på 3 åringen "jeg hører at du ikke vil vennen, men du må frdi det er kaldt ute og jeg ikke vil at u skal bli syk". Fortell barnet at du ser og hører det, at du forstår det, men at du likevel må gjøre som du har bestemt og hvorfor. Så kan du tilby trøst med jevne mellomrom, eller bare si "jeg er her når du trenger meg" til et barn som helst vil være litt i fred.

 

Er du ute blant folk og barnet ditt klikker,så ikke tenk at alle tror du er en dårlig mor. De fleste som har hatt barn selv vet akkurat hvordan du har det, mange uten barn har også medfølelse (de har gjerne småsøsken), og de få som ikke har egne barn eller ikke har hatt trassige barn kan du bare drite i. Se litt mer nøye på blikkene du føler alle sender deg neste gang, så skal du se at de fleste er av sympati og medfølelse, ikke oppgitthet og irritasjon. Vær trygg på at du er god nok, ikke forsøk å tekkes andre, men vær tro mot din overbevisning om at du kjenner ditt barn best og kan håndtere det best.

 

 

[Mjølkekua]

Takk for gode tips! Har en runde med gutten min på snart to hver morgen. Har lyst til å rive av meg håret.

 

I dag ville han legge seg og sove med lillesøster i gangen med bleia full av bæsj. Så da det ikke var aktuelt ville han sove med mamma i sengen. Jeg tillot det, men han ville selvfølgelig ikke sove - bare tulle (hoppe etc.). Etter en stund sa jeg at vi måtte skifte bleia og kle på oss for vi skulle i bhg. Da ble han helt hysterisk. Jeg gikk inn på badet og gjorde klart for bleieskift. Hører han romstere på soverommet vårt med ting han vet han ikke får lov til å røre (feks en lampe som er dyr). Så da løfter jeg han ut av senga og lukker døren til soverommet vårt og sier han kan leke på sitt eget rom. Han hyyyyler. Går inn på badet igjen og fortsetter å syssle. Så våkner lillesøster og han godtar å bli med inn på badet siden hun er med.

 

Neste er at han nekter å bli vasket ordentlig i rompa. Så spør jeg om han vil inni dusjen i stedet. Neeei.. Det vil han ikke. Så fortsetter jeg å vaske og så vil han inn i dusjen likevel. Da jeg får han på beina vil han ikke dusje likevel. Så da er det ned på gulvet for å vaske litt igjen. Da hyyyyler han og vil inn i dusjen.. Baaaaah!

 

Får endelig på han klær. Så "spiser" han i 45 min. Og når jeg sier at nå skal vi snart pusse tenner og gå i bhg. vil han ha mer mat. Han har da spist en liten skive og pleier å spise når han kommer i bhg. Da sier jeg at han kan spise i bhg. Etter tannpuss hyler han etter mer melk, og da han får drikker han en liten slurk. Så er det fram med tannbørsten igjen til nytt hyl (gav beskjed om at hvis han drakk melk måtte vi pusse på nytt).

 

Så gjør jeg klart til avgang og kler på lillesøs, slukket lys. Han står ved stolen og hyler etter mer mat. Så spør jeg om han vil være med -neeei-. Så sier jeg at han kan sitte på ryggen min mens jeg triller lillesøster. Ja, det vil han. Se på lastebiler! Ja sier jeg. Så er han i strålende humør og jeg gir en klem og sier unnskyld for at mamma har vært litt sint i dag, men du hørte ikke på hva mamma sa. Unnskyld sier han og gir meg en klem. Så er det Hadet bra mamma i bhg og er veldig fornøyd.

 

Blir gal av disse morgenene. Er en kamp hver dag, alltid med et godt utfall (han er fornøyd når han bestemmer seg for å faktisk være med til bhg..)

 

ble langt dette... Tips for en enklere morgen?

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Hehe... 2 åring ja :-)

 

Tror kanskje ikke jeg ville gitt etter og ombestemt så mye? Når du vasker og han sier nei til dusjen, så la det bli nei, ikke ombestem og la han stå i dusjen, ut igjen, vil inn igjen osv. Om jeg visste at han fikk mat i bhg, ville jeg ikke gitt mer forkost etter 45 min, uansett. Tilby melken før tannpuss, forklar at han får ikke etterpå - og stå fast med det. Si "ja, jeg hører at du vil ha melk nå, men etter tannpuss får du ikke melk".

 

Uff, jeg liker _ikke_ å kritisere andre, å være mamma er utfodrende for alle og en gjør jo sitt beste, men du spurte jo om råd. For meg later det til at sønnen din forsøker å finne ut hvor langt han kan skyve deg, så jeg tror fastere grenser og mer bestemt løsning fra deg kanskje kan hjelpe. Neppe den første uken, men etter litt, når han lærer seg at har du først sagt nei, så er det nei. Kankje du kan spørre ham om han vil dusje eller vaskes før stellet? Så står du fast ved det som han selv bestemmer og sier "nå sa du at du ville xx, og da gjør vi det". Da lærer han på en måte å ta ansvar for egne valg, se at det han velger får gitte konsekvenser. På godt og vondt. Dessten er det lov til å tøyse. Kile ham, lag prompelyder på magen, lek gjemsel med håndkle osv, det kan fort få opp humøret :-)

 

Det vanskligste rådet fra meg er nok likevel det beste. Forsøk å ikke bli stresset eller sint (jeg vet, nesten umulig til tider, jeg klarer det slett ikke alltid selv ;-)), la ham skrike litt for seg selv, si at du er der, og styr på med ditt. Ikke gi ham så mye oppmerksomhet for alle innfallene hans. Husk på at også negativ oppmerksomhet er oppmerksomhet. Ros i massevis de dagene han er flink og spiser fint, steller seg fint osv.

[Mjølkekua]

Takk for svar;-) ser absolutt ikke på dette som kritisering! Jeg synes jeg var veldig bestemt i dag, jeg:-p men kanskje være mer Rolig og bestemt.. Det med dusjen var mens han lå på gulvet og ble vasket (han kom seg aldri inn i dusjen). Det endte med at jeg sa: "nei, du sa du ikke ville, selv om jeg spurte deg to ganger. Da blir det ikke noe av i dag".

 

Når det gjelder melken er jeg enig. Jeg burde ikke gitt han den etter vi hadde pusset tenner (selv om han motvillig gikk med på ny tannpuss.

 

Det med å tulle elsker han, så jeg skal gjøre et forsøk med det og historiefortelling (han elsker historier hvor han er involvert - gjerne med en dæsj biler, traktorer og et troll eller to)..

 

Er vanskelig å beholde roen synes jeg, spesielt når lillesøster (som er lite krevende) begynner å bli veldig utålmodig.

 

Når du først er så flink med råd: han har begynt å våkne tidlig morgen (ca 5) med et hyl og roper mamma, mamma (pappa som går inn). Han sover igjen etter Kos. Vi har forsøkt å spørre hva det er (han har et godt utviklet språk for å være 1 år og 11 mnd), men virker bare desorientert på natta. På morgenen tror jeg det er glemt for han ser dumt på meg når jeg spør. Dette er 4 natten på rad han våkner til samme tid. Mareritt er vel for tidlig?

 

 

[Gjest Kira06]

Godt innlegg "Alva"!

Husker du svarte meg en gang at trassen til 1-åringer egentlig bare er søtt. Gikk opp et lite lys for meg da, fordi jeg forestilte meg datteren min endel år frem i tid, og fant ut at ja, det er nok egentlig bare søtt når hun er så ung:)

 

Tror også du har et viktig poeng når du sier at vi må være trygge på at vi er gode og flinke nok, og at vi kan håndtere våre barn på best mulig måte. Så fort man får litt erfaring, så kommer som regel også tryggheten. Noe jeg tror barnet også merker.

 

Uansett, takk for god lesning og ha en strålende dag (i dette forferdelige været!)

[Gjest eelis+kian]

Flott innlegg! :-)

 

Jeg kaller det å være selvstendig, syns ikke noe om begrepet "trass". Men jeg må si at denne perioden jeg har hatt hjemme med ettåringen nå, den kom som et stort sjokk på meg. Alle snakker om Den Store Trassalderen, og den er i alderen to-tre år, så at en ETTÅRING kunne være så sta og bestemt, det hadde jeg aldri trodd!

 

Jeg bruker lure triks for å avlede, og noen ganger får han bare viljen sin (neivel, du vil ikke ligge når vi skifter bleie, da skal du få stå), og jeg syns egentlig at både jeg og småen takler denne selvstendighetsperioden ganske fint. Men jeg kjenner at jeg gruer meg til den der 7-årsgreia med slamring av dører og "DUMMING!!", hehe. Husker selv hvordan jeg var da jeg var så gammel - ikke gøy!

 

Takk for fine tips, jeg lagrer denne ;-)

[Gjest eelis+kian]

Flott innlegg! :-)

 

Jeg kaller det å være selvstendig, syns ikke noe om begrepet "trass". Men jeg må si at denne perioden jeg har hatt hjemme med ettåringen nå, den kom som et stort sjokk på meg. Alle snakker om Den Store Trassalderen, og den er i alderen to-tre år, så at en ETTÅRING kunne være så sta og bestemt, det hadde jeg aldri trodd!

 

Jeg bruker lure triks for å avlede, og noen ganger får han bare viljen sin (neivel, du vil ikke ligge når vi skifter bleie, da skal du få stå), og jeg syns egentlig at både jeg og småen takler denne selvstendighetsperioden ganske fint. Men jeg kjenner at jeg gruer meg til den der 7-årsgreia med slamring av dører og "DUMMING!!", hehe. Husker selv hvordan jeg var da jeg var så gammel - ikke gøy!

 

Takk for fine tips, jeg lagrer denne ;-)

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Det kan godt være mareritt så tidlig, de kan faktisk ha mareritt allerede før de fyller 1 år. Har dessverre ikke så mye gode råd der, ikke til så små barn. For større barn kan det å gjennomgå dagen rinn for trinn hjelpe litt på mareritt (hjelpe dem å bearbeide dagen før en sover, drømmer er jo bearbeiding av dagens inntrykk). Vi sliter selv med sovingen på lillemor her, har forsøt alt og litt til, så har resgnert og håper det går over av seg selv når hun blir eldre ;-)

[Barbarella og froskebarna]

Tusen takk for flott innlegg med gode tips og kloke ord!

Begynner bare så vidt å merke den søte trassen selv, og nå føler jeg meg med forberedt

Takk for at du delte, og god bedring!

[Anonym bruker]

Kjempeflott innlegg,Alva!

 

Mange gode tips og råd...og MYE (det meste) skal jeg ta med meg videre. Har noen slitsomme dager mens jeg og sambo holder på å flytte (er alenemor da han har flyttet inn i den nye leiligheta vår. og jeg og gutten ikke fløtter etter før jeg er ferdig med jobben min her - blir ca.2,5 mnd som "alenemor".).

Synes det til tider er en ordentlig stor prøvelse,og ser at tålmodigheten min ikke er bra nok. Han tester/trasser på alt: bleieskifte, måltidene, at han ikke har lov til å hoppe i sofaen...osv osv... Måltidene går greit med avledning da. Men synes han trasser hele tiden - på alt! Men jeg kan vel kanskje "slippe" opp litt også. Er vel kanskje ikke alt som trenger å være ulovelig? Iallefall ikke ufarlige ting som å rote litt i skapene?

 

Synes jeg til tider er ei grusom mor! Jeg vil ha en unge som er snill, flink, høflig osv...men - etter innlegget ditt - så tenker jeg at jeg er for streng. Det handler vel litt om og gi og ta? Nå skal det sies at han er en veldig snill gutt! Høflig er han også (takker når han får ting...takker for maten o.l.)! Men har trasser også mye... Og jeg kan,iløpet av en halvtime,ta han ned ifra sofaen/stolene 10-15 ganger og si at Det er ikke lov. Og når han blir sånn,så hjelper det ikke å feks lese bok (noe han elsker). Han er 1,5 år...

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Vet du hva, jeg tror det er veldig vanlig å være litt for streng med førstemann jeg. Man synes at de plutselig har blitt så store og lærer så mye at en glemmer at de faktisk fortsatt er "babyer" også. Jeg synes du høres både flink og reflektert ut, og det kan godt være at du har rett i egne betraktninger. Tenkt ut hva som egentlig ikke er så farlig om han gjør, som du selv sier, det gjør vel ikke noe om han leker med grytene og sleivene? Eller får være oppe i sofaen? (du kan jo skyve bordet inntil så han ikke kommer oppi dersom du er redd han skal falle ned når du ikke kan følge med, det må vi med vesla for tiden). Det blir jo mye mindre hevet pekefinger og trassing dersom det er færre regler for ham å forholde seg til, noe som sikkert kan være deilig for deg nå som du er alene og blir ekstra sliten.

 

Dersom du er interessert kan jeg anbefale Stein Ulvik (?) sine bøker, her da "Forstå 1-åringen" (han har for hver alder opp til 8 år mener jeg det er), de gir veldig nyttig innsyn i hva man egentlig kan forvente av et barn i en gitt alder og litt om hvordan de mest sannsynlig tenker. Jeg har i hvertfall fått en del a-ha opplevelser av disse :-) Ikke at man skal følge noen bok, men greit å få flere perspektiver på ting.

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Kjempeflott innlegg!!

Jeg har opplevd og opplever spesielt når en del "trass" fra min 13 mnd gammel jente. Hun er virkelig egen,sta og bestemt.. noe jeg syns hun har vært siden hun var nyfødt egentlig. Men det er ikke helt det samme nå selvsagt, men hun har alltid sagt klart og tydelig å ifra på sin babymåte.

 

Og nå senest i dag, måtte jeg gå ut av butikken fordi hun SKULLE stå i vogna, nektet å sitte, og nektet å ha på selene. Hun hylte og vred seg i vogna.

Jeg tok henne med til utgangen, og la henne ned i vogna, pakket henne inn i voksiposen og trillet tur med henne til hun sovnet. Så kunne jeg gå inn igjen og gjøre mitt. Var vel egentlig litt flaks, for hun var trøtt da, ellers hadde jeg nok slitt litt

 

Men likevel føler jeg meg rimelig avslappet. Jeg syns det er greit å la henne få lov til å uttrykke hva hun føler og mener. Så setter jeg heller en grense når jeg syns det går for langt. Jeg går ikke og hakker og sier "nei" for hver minste lille ting.

 

Veldig fint det du nevnte om at barn er mer trassig mot mødrene sine. Bestemoren skryter av at hun er så snill, og nærmest fnyser av meg når jeg forteller at hun syter mye hjemme. Klorer og biter meg innimellom. Så jeg merker at hun er mer trassig mot meg enn mot andre. Men når det kommer til kloring og biting, så sier jeg ifra. Det aksepterer jeg ikke. Da blir jeg streng!!! hehe:)

 

Ellers prøver jeg å la henne finne ut av ting selv, og lar henne få lov til å utforske det meste.

Jeg har ikke flyttet noe som helst i huset pågrunn av henne. Jeg har latt henne rote i bokhylla, kjøkkenskapene, dvd-hylle, trykke på canal digital dekoder, dvd-spiller, holde på med ting på bordet og alt som er. SÅ har jeg heller diskret fjernet det når hun er på vei til å ødelegge det.

Mulig det er tilfeldig, men hun er ikke like interessert i å fikle med ting hun egentlig ikke bør fikle med lenger. Hun river ikke duken av bordet. Hun har mistet interessen, akkurat som med lekene sine

Jeg kjefter sjelden fordi at hun holder på med ting som kan bli ødelagt. Hun er jo bare nyskjerrig, hun gjør jo ikke noe galt... det er jo jeg som har valgt å la det ligge lett tilgjengelig.

Mulig dette er helt tilfeldig, og at det blir noe helt annet med nr. 2.

Poenget er bare at jeg ser på barn som et nyskjerrig og utforskende vesen, som ikke ønsker å gjøre livet surt for foreldrene sine. Jeg ser på det som positivt at de får lov å utforske det meste på sin måte.

 

Velvel, hun er som sagt bare 13 mnd nå. Jeg vet jo fortsatt ikke hvordan jeg skal takle en 2-3 åring som til og med har lært seg å prate, løper og er mye sterkere fysisk. Kanskje jeg blir VELDIG stressa

 

 

[Anonym bruker]

Anni over her

 

Takk for svar Det jeg er streng på som han ikke får lov,er feks det å gå opp i sofaen og hoppe. Bruker å sette stuebordet og en stol slik at det sperre,men han er jo så sterk allerede at han klarer og flytte stolen,så her må han passes på hele tiden. Han får lov og sitte i stolen HVIS han faktisk sitter (er bare og be han sette seg,så sitter han). Han får heller ikke lov bort i oppvaskmaskina (han får opp den), vedovnen (heller ikke når det ikke er fyr i den)...og han får ikke bort til tv'n og klappe og klatre på den (tv-bordet). Er vel disse som absolutt er ulovelig. Men han kan jo finne på å skulle ta ting som står på bodet,eller benker...og "slå" hundene er heller selvfølgelig ikke lov. Synes liksom at ALT egentlig ikke er lov :/ Og han SKAL alltid bort i et eller annet... Han har nok leker - han er veldig glad i bøker og biler,så han har nok og gjøre når han er inne. Vi er jo også mye ute iløpet av dagen,så føler jo at han får grei aktivisering,men tror nok at han synes det til tider er kjedelig og være inne. Av og til lyyyyser det av øynene hans "hva skal jeg finne på av uloveligheter nå da"

Og i mine øyne så har han ikke vært baby på lenge...for han krøyp tidlig,gikk tidlig,lærte tidlig å prate, kan masse tall, dyrelyder, masse bokstaver osv osv... Er vel der en av mine feil ligger,for i mine øyne er han en stor gutt - ikke noe baby

[Gjest eelis+kian]

Samme her, vestlandsfanden. Jeg har ikke fjernet noe som helst hjemme, og gutten min er ikke særlig interessert i å fikle med ting som er "ulovlig". Blomstene får stå i fred, og han har aldri ødelagt noe. Jeg ser at de som sier mye "nei" og "fy" har fikle-unger, mens de som er litt mer avslappet, slipper det problemet. Kanskje er det feil, men det er nå det jeg har observert. Og jeg blir utrolig stresset når jeg har nei-mødre på besøk, la nå ungene få kaste fjernkontrollen i gulvet, det er ok! ;-)

 

Jeg er helt enig i det du sier om at barn er nysgjerrige og utforskende vesener, som ikke er ute etter å gjøre livet surt for foreldrene. Det er derfor jeg kaller det å være selvstendig, ikke å være trassig, hehehe.

[Mamma´n til lillemor]

Har ikke vært inne på db på mange mnd, sånn er det når permisjonen er ferdig kanskje. Men det var godt å lese litt her igjen, mye bra i denne tråden og morsomt å se at det er de samme her som var inne på 0-1 år.

 

Utfordringen min i dag er at lillemor har vært litt syk forrige uke. Hadde feber en dag og vært i superdårlig humør og sovet dårlig. Hun virket blid og fornøyd i går morges, men da jeg hentet i bhg var hun ilsint. I dag var hun også blid da hun stod opp, og så plutselig startet det. Jeg tror hun er i form, men krever å få smokken sin hele tida, hun fikk dessverre ha den litt for mye da hun var syk. Lillemor er 16 mnd og det er ikke første gang hun sier tydelig i fra hva hun vil ha. Men hun pleier ikke å holde på så lenge. Legger seg på gulvet og hyler. Hun virker frisk, men synes det er litt vanskelig å skille på trass og ikke-i-form-gråt foreløpig. Hun har vært svært lite syk, og derfor blir jeg jo litt i stuss. Magefølelsen sier at hun bare trasser, så burde vel følge den. Tirsdag er den dagen jeg begynner litt senere på jobb, og vi pleier å kose oss hjemme. Men i dag er det ikke spesielt hyggelig her...... Nekter å gi henne smokken, og har nok vært dum og satt på tv`n i stedet. Det er de to tingene hun ofte ber om nå.

[alenemed1. ♥]

Utrolig mye bra Alva jaggu godt og ha en så erfaren mor som en kan spørre Her i huset er tulla blitt 15 mnd og trassen er så smått begynt og komme så takk for fine tips til og takle det

Har du noen tips til hvordan jeg skal få henne til og slutt å plukke på dvd spiller? jeg er i grunn ingen "nei mor" men akuratt dvd spiller, tlf og elektriske dupeditter får hun ikke lov og leke med ( rett og slett fordi det er dyre ting og jeg har ikke råd til og kjøpe nytt) de fleste tingene kan jeg jo flytte så ikke no problem, men dvd spilleren har hun lagt sin elsk på. jeg sier bestemt nei og tar henne vekk og prøver og distrahere med andre ting, men ingen ting nytter. Det går bare ett par minutter så er hun i gang igjen og jeg gjentar nei og tar henne vekk. ofte står hun bare og ler av meg eller så er det hylskrik..

alt av tips mottas med takk

[Gjest yrild]

Oj det var et fint innlegg :-)

 

Føler jeg gjør det mye sånn i den retningen du snakker om... men fy det kan være vanskelig å ikke bli sint i blandt...

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg leste en gang noe om hvordan 1 åringer tenker i denne prosessen du nevner (hun ler av deg når du tar henne vekk f.eks). Har det ikke helt ordrett og vet jo ikke om det stemmer heller, men er en dame som har forsket mye på dette. Har en del med 1 åringenes (mangelfulle) hukommelse å gjøre og slikt. Kan gjengi et scenario fra 1 åringens perspektiv sånn omtrent slik hun beskrev det:

 

"Oi, der er den gøye dinsen med alle knappene på, den vil jeg trykke på *går bort og begynner å trykke* Hm, nå skal det skje noe... åja, mamma kommer! Hun sier nei-nei, den lyden kan jeg også *sier nei-nei-nei* Nå hører jeg mamma. *snur seg, ser mamma og smiler fra øre til øre frord h*n husket riktig* vent litt, nå skal det skje noe mer, mamma kommer til å løfte meg bort, jeg vil ikke bort! *begynner å illskrike omtrent i det mamma kommer bort*"

 

Sett fra mors perspektiv:

 

"Hm, det ble så stille. Vent litt, ikke si at h*n leker med cd-spilleren igjen, h*n vet jo at h*n ikke har lov. *går inn i stuen for å se etter og ser 1 åringen trykke på knapene og hører h*n sier nei-nei-nei* Arg, hvorfor må h*n holde på med det der da, h*n sier jo til og med nei selv, må jo skjønne at det ikke er lov da! *ser 1 åringen snu seg og smile* Herlighet nå tuller h*n med meg også, et skikkelig, se som jeg bryr meg om det du sier da mamma-smil *blir irritert og går for å løfte bort 1 åringen*"

 

Så ulikt kan det altså oppleves ;-) 1 åringer forstår kjempemasse, men det er vanselig for dem å forstå at noe ikke er lov all den tid de er for små til å forstå hvorfor! Akkurat som oss liker de å forstå ting, da er det lettere å forholde seg til reglene. En 1 åring har ingen forutsetning til å forstå at en CD-spiller kan bli ødelagt, derfor er det også vanskelig å forstå at den ikke er lov til å røre. Spesielt når barnet ser at de voksne får lov.

 

Når det gjelder din på 15 mnd så må du nok bare fortsette med ta henne bort og si bestemt nei med mindre du vil flytte den for en periode (den verste plukkingen gir seg ofte rundt 17-20 mnds alder), til slutt vil hun jo lære seg t det kke er lov, men det kan ta tid. Eller du kan la henne plukke fra seg, da mister hun nok fort interessen og lar den være i fred.

[alenemed1. ♥]

Hahaha ler meg ihjel av forskjellene i oppfattelse hos mor og barn her, hehe skjønner jo det at det er sånn det er men guuud så irriterende.. tulla går nemlig rett bort til den igjen når jeg netopp har tatt henne vekk og fortsatt sitter på gulvet. jaja det går jo over til slutt og neste gang hun står og gliser av meg vil jeg nok trekke på smilebåndet og tenke på historien din her takk takk snille Alva

[alvesnuppa <3]

Supert innlegg ) Godt meg litt forskjellige syn, og tips til enkelte settinger. Også veldig gøy å lese, og fikk med noen gode latterkuler

 

Også et morsomt innlegg med det med 1-åringens oppfattning vs. mors syn på situasjonen!

 

Med en bestemt 13mnd "baby" i hus, skal jeg ta dette med meg, og teste litt ut hva som fungerer her hjemme

[X10ne]

Du er en klok dame, Alva!

[AngryBird]

Mye bra lesing her. Har en på 13 måneder i huset og hun kan tidvis være ganske så sta og bestemt og dumme mamma skjønner jo ingentingXD.

Hehe, har bare fått små smakebiter enda så har måtte svelge unna latteren så hun ikke skal føle seg helt latterliggjort når hun er frustrert:P

 

Om hun har halve mitt lynne kan det bli noen morsomme kamper etterhvert:/ Tar det som det kommer:D

[Ønskenurk i magen-har født:-D]

Åh, blir egentlig helt rørt når man tenker på " bakgrunnen" for trassen....jobber som ped.leder i barnehage hvor vi jobber mye med annerkjennende kommunikasjon, og det er så viktig som du skriver...tenk når den lille skal ut i den store verden og klare " seg selv" Men fy søren så vanskelig det er og møte barnet til tider og!!!

 

Utrolig tankevekker, og takk for råd og tips, kan man aldri få nok av fra damer med erfaring ;O)

[Anonym bruker]

ÅÅÅåå, tusen takk Alva, trengte å lese dette i dag.

 

Vi har fikk et lite sjokk her hjemme, når min sønn som til vanlig er urettferdig lett å ha med å gjøre begynte å "trasse" på alt. Han skal gjerne sitte oppå tv-benken og ta på peisen blant annet. Ingenting som går av seg selv lenger, hverken spising, bleieskift eller legging. Har følt meg så mislykka. Så trengte en liten oppmuntriung.

[Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄ƷXenalita]

Likte dette innlegget ditt veldig godt!

 

Tusen takk for opplysende lesning! Skal sende denne på mail til mannen min! Du beskrev alt så godt at nå MÅ han forstå hva jeg mener med de forskjellige tingene jeg gjør..

 

Som f.eks fortelle 2 åringen at nå skal vi ut og da må vi kle på oss. Og dette forteller jeg gjerne 10 min før vi går ut. Og gjentar det noen få ganger på forskjellig måte.. Da er 2 åringen min kjempevillig til å bli kledd..

 

Altså.. kjenner meg igjen på mange punkter der!