Ønsker meg barn - hva gjør jeg?

[hopeforever]

Hei, jeg ønsker meg så veldig et barn til, slik at sønnen min på 4 kan få en lillesøster eller lillebror. Selv er jeg nettopp blitt 35 og vil ikke vente lenger. Samboern min er en flott mann og er pappa til gutten vår. Fra før har han to voksne gutter og han har alltid sagt at han ikke vil ha flere barn pga aldern hans. Selv synes jeg dette er veldig leit, gråter inni meg hver dag...på den ene siden vil jeg respektere hans valg samtidig ønsker jeg å oppnå mine drømmer. Føler det blir feil hvis jeg skal leve etter hans beslutninger, spesielt når jeg er så mye yngre enn ham. Har dere noe tips på hvordan jeg skal gå frem mot ham? Jeg har tenkt tanken på å bli gravid gjennom en sæddonor, da slipper mannen min noe ansvar,arv etc. Og jeg er villig til å ta alt ansvar selv, samtidig har jeg så og si tatt hånd om vår egen sønn fordi jeg syns det er givende. Ikke fordi han ikke vil bidra men fordi jeg syns det er givende og ville vise ham at jeg klarer å ta "hele" jobben selv, Syns dere det blir feil av meg å bruke en sæddonor? Foreløpig har jeg ikke luftet ideen til ham. Vil gjerne høre hva dere synes. Evnt. finnes det norske sæddonorer? Må man til Danmark i mitt tilfelle?

[Anonym bruker]

Har en venninne som har samme problem. Hun har en mann som er 16 år eldre og som har flere barn fra før av. De har nå fått ett barn sammen, og han har sagt at han ikke ønsker flere barn. Hun er enda ei ung jente og ønsker selvsagt flere barn. Det har nå gått så langt at hun vurderer å forlate han. Det er en trist situasjon. Men, jeg mener at dette er noe du VIRKELIG bør tenke godt igjennom før du gjennomfører....... Har du planlagt å fortsatt være sammen med din mann? Jeg mener at det er slik at samboende automatisk får foreldreansvar for barn. Jeg synes det er feil av deg å utelukke din samboer fordi at du vil bevise at du klarer å ta vare på dine egne barn, det er ikke bra..... Hva gjør du hvis du får et sykt barn? Det er mye å tenke på, ønsker deg lykke til!

[Anonym bruker]

Hvordan vil du forklare for barnet at det vokser opp og knytter seg til din samboer, men at vedkommende ikke er dets far fordi han ikke ville ha det?

 

Jeg er betenkt.

[Anonym bruker]

Jeg er også litt betenkt. Jeg forstår at ditt ønske er viktig for deg, men så er det dette at barnet kommer uansett til å knytte seg til din samboer hvis du fortsetter å bo sammen med han. Er samboer villig til dette? Forstår han at han ikke kan avvise barnet som kommer, men blir nødt til å inkludere det fullt og helt? Jeg lurer på om det kan bli tungt å bære for et barn at den som står nærmest til å kalle far ikke vil være far til barnet. Vil ditt valg bli ett enten eller for forholdet deres? Enten barn eller samboer? Det er kun du som kan svare og føle deg trygg på det valget du gjør.

 

Jeg tror at du og samboer må ha en eller flere gode samtaler om dette der dere begge får sagt det som må sies uten at man av den grunn skal krangle så mye om det. Kunne kanskje familieterapi være en ide? I blant kan det være godt å få hjelp til å rydde litt opp i tanker.

 

Jeg er singel og insemineres for å få barn. Har brukt mye tid til å bestemme meg for dette, litt fordi jeg ser noen betenkligheter med dette som man bør ha en skikkelig plan for hvordan man skal gripe det hele an dersom man plutselig sitter der med et barn. Fikk mange gode ord fra venninner som heier frem denne løsningen, men det var til syvende og sist bare jeg og mine følelser for dette som måtte være bestemmende.

Lykke til.

[A.Nonym]

Hm.. tror jeg vil si noe om dette som mann!

Tror absolutt du bør ta en alvorlig runde med din partner om dette! Du bør på en pen måte prøve å forklare at dette med å ikke få flere barn reduserer din livskvalitet så mye at du føler at du ikke kan leve med det. Jeg tror ville være veldig uheldig er om du gjør deg gravid med hjelp av donor uten at hen vet hva som foregår. Du bør altså være åpen om ditt ønske om barn samtidig som du gir utrykk for at du respekterer hans valg om å ikke få flere barn.

Må vel si at jeg ikke ser bort fra at forholdet ditt ryker på denne saken! Tror ikke det er særlig sannsynlig at han takler at du innen for et forhold blir gravid med en donor.

Dersom du faktisk gråter inne i deg hver dag på grunn av at du ønsker deg flere barn, så bør du gjøre noe med det! Så bruk av en eller annen form for donor vil være et greit alternativ fremfor å stupe inn i et nytt forhold utelukkende for å bli gravid.

[Anonym bruker]

Hei, jeg må først si at jeg skjønner ditt barneønske.

Men dette handler vel strengt tatt ikke om deg, men om hvordan livet til barnet blir dersom det fødes inn i et slikt forhold du ser for deg.

Mors samboer som ikke vil være dets pappa, men er pappa for tre barn inkludert en fire-fem år eldre bror barnet skal vokse opp sammen med. En fire-fem år eldre bror som er elsket av to storesøsken? Vil de bli like glad i dette nye barnet?

Hvordan vil din samboers familie (foreldre/søsken) ta mot barnet?

Jul, bursdager osv, hvordan vil disse dagene oppleves for barnet? Med en "pappa" som ikke ønsket det, og en familie på fars side som kanskje ikke er villige til å integrere det i familien på samme måte som den integrerer og elsker de tre barnebarna de allerede har. Tror det er viktigere at du stiller deg disse spørsmålene enn hvordan du praktisk kan løse oppgavene innefor forholdet du er i.

Så fra meg blir svaret på spørsmålet ditt: Ja, det er feil av deg å bruke sæddonor. Barn med en donor i stedet for en pappa trenger kanskje mer kjærlighet og omtanke enn barn med to foreldre, de fortjener ikke å bli B-barn født inn i en familie de i utgangspunktet ikke er helt velkommen inn i. Det er for hjerterått.