Nå klikker det snart!! Trenger seriøst råd ang gutt akkurat fylt 3 år.....

[Anonym bruker]

Han er en god gutt, det skal sies, antageligvis som andre barn med positive og negative sider, verdens snilleste og mest kosete og hjelpsomme i det ene øyeblikket men så snur det brått når det kommer til de vanlige, hverdagslige rutinene;

 

Vaske hender, toalettbesøk, ta av/på klær, pusse tenner, ta på utedress, spise måltider (han går frem og tilbake for å hente ting), legge seg......ALT er en kamp og nå er tålmodigheten min slutt og jeg vet ikke lenger hvordan jeg skal ta disse "kampene". Godsnakkingen er brukt opp, det hjelper tydeligvis ikke. Å sitte på rommet til han blir snill hjelper på sikt heller ikke. "Truing" med at vi ikke drar i lekeland/lekebutikk hjelper ikke og jeg gir meg aldri før han blir snill. Spiser han ikke middag får han ikke den yoghurten vi avtalte, og får de andre is på restaurant uten å ha rørt maten, får han ikke is.

 

Man må velge sine kamper, og jeg føler jeg må si noe støtt,

 

Synes han er en bølle og jeg blir flau når vi drar på besøk til andre og ikke minst hjemme hos mine foreldre som blir veldig sliten og mener vi ikke har klart dette med oppdragelse. Slitsomt for andre å sitte barnevakt.

 

Er det karneval klarer jeg akkurat å tegne en strek av en bart på han før han klikker og gråter i 30 min.

 

JEG TRENGER RÅD for jeg begynner å gråte selv i fortvilelse og nå er nr 2 rett rundt hjørnet og jeg gruer meg!

 

[tingeling78]

Vet ikke om jeg kan hjelpe så mye, men skriver litt til deg likevel. Jenta mi på 2,5 har vært gjennom en periode hvor hun prøver å tøye alt av grenser, sutrer mye og trasser. Følte at jeg hele dagen bare sa; "ikke gjør det, hør når mamma snakker til deg, hvis du ikke gjør det og det så kan vi ikke dra, nei ditt og nei datt..." Ble kjempe lei meg, for jeg følte at vi fikk så negativ kontakt. Og samtidig synes jeg ikke at jeg skulle få dårlig samvittighet, for hun trengte grensene. Men jeg skjønner godt din frustrasjon.

Hun får MYE ros for det positive hun gjør og får liten respons på tull og sutring. I den grad det lar seg gjøre.

Når jeg har gitt en sjanse og hun ikke hører, pleier jeg å telle høyt til 3. Av en eller annen grunn er det det verste hun vet, og da vet hun at det er alle siste sjanse og at det er en konsekvens. Det fungerer nesten alltid.

Vi lagde en avtale med henne da hun skulle få lillebror. Hun skulle få reise til mormor i 2 uker. Og hun oppfattet det som noe positivt. Vi har omtrent ikke hatt noe sjalusi og hun er veldig grei å forholde seg til.

Og jeg er glad for at det ikke er nei, nei, nei hele dagen.

 

Hvis du vil sende meg en PM kan jeg fortelle de hva vi har gjort konkret i ulike situasjoner. Ellers blir det mye å skrive her:)