Utredning og triste tanker

[jojo2]

Dette er første gangen jeg skriver inn på dette forumet, men jeg ser at det er mange som lufter sine tanker her inne, og kanskje det kan hjelpe meg også. Om en uke skal vi på utredning. Vi har prøvd i over 1 og et halvt år uten å lykkes og jeg er stygt redd for at det er meg det er noe galt med. Samboeren min har to barn fra før, så der skal alt være i orden.

Det at han har to fra før gjør at denne prosessen har blitt ekstra sår. Føler at han ikke forstår "sorgen" jeg føler hver gang mensen kommer, han skjønner ikke at jeg blir trist og lei meg hver gang en venninne blir gravid, at dagen blir ødelagt når jeg må på sykehuset for å besøke de skjønne babyene deres. Jeg er jo bare grønn av misunnelse og jeg greier bare ikke å føle en enorm glede.

Dette gjør at alt er bare trist og leit, og jeg føler meg bare så alene. Er det andre her inne som prøver og kanskje er oppe i noe lignende?

Lurer også på hva som kommer til å skje denne første gangen på utrdning. vi har på forhånd tatt hormonprøve og sædprøve. Kommer jeg til å bli undersøkt den samme dagen? Er så redd for at de skal si at de ikke kan hjelpe oss.Redd for at jeg går derfra med beskjed om at dere må prøve litt til, jeg vil bare ha hjelp, helst i går...

Samboeren min er redd for at jeg kommer til å gå i fra han hvis vi ikke greier det, og det verste er at jeg tror han har rett, jeg vet ikke om jeg orker et liv som bonusmamma uten å ha egne barn. Da vil jeg heller leve alene eller med en annen mann som ikke har barn. Er jeg helt på jordet? Er jeg rar som har slike tanker?

[Merete 33]

Hei Ingrid!

 

Her har jeg vært!!!!!! På ALLE punkter!!

Litt anderledes for oss, da det er jeg som har en gutt fra før på 8 år.

 

Jeg har stor forståelse for at dagen er ødelagt når ALLE andre får det til! Jeg kjenner meg SÅ igjen i det du skriver!

At du ikke klarer å være bonusmamma hvis dette ikke skulle gå veien, skjønner jeg fryktelig godt!

 

At du tenker dette er HELT normalt, men vil ikke bli forstått av noen som ikke er gjennom det samme som dere. Men vit med deg selv at ALLE andre i denne situasjonen vil gi deg full forståelse! :-)

 

Hvis du ikke er skikkelig utredet med laprskopi o.l blir nok det satt igang snart. Når du først har kommet til forsamtale, går ting ganske fort!

 

Hos oss finner de ikke noen årsak, og vi er uforklarlig barnløse.

(men bare i 11 uker til:-)) Er gravid i uke 29, men vi har hatt 4 innsett, har blitt gravid på 3 av disse men mistet i SA og exu.

 

IKKE GI OPP!! Prøv å konsentrere deg om at NÅ er det tid for utredning og event. IVF!

Og husk at det er fryktelig mange som lykkes etterhvert!

 

Lykke til!

 

 

Klem!!