Fler i uke 33 som er sykmeldt?

[vekten desember baby]

Er i uke 33 og sliter veldig med ryggen. Presser veldig på høyre side. Har jobba fullt til nå, men skal til legen senere i dag. For klarer nesten ikke å sitte:( Får bare håpe legen min gir meg sykmelding. Er aldri syk ellers, men nå begynner det å bli slitsomt.

 

Flere som sliter med samme?

[Mina75 - *tobarnsmor*]

Går over i uke 33 på onsdag, og ble idag 50 % sykemeldt. Sliter med flere ting: sterke kynnere, ryggvondt, svimmelhet, kvalme og dårlig nattesøvn. Har vært 30 % sykemeldt i en måned allerede, men har nå altså gått opp til 50 %.

 

Har gått noen runder med meg selv, da jeg føler veldig på debatten omkring det at graviditet ikke er en sykdom. Vil jo ikke utnytte systemet. Men man skal jo heller ikke overse kroppens signaler. Min jordmor var veldig klar på at dette var kroppens måte og si stopp på, her var det bare å roe ned på arbeidsmengden... Så skal det sies at jeg har en veldig aktiv 2-åring hjemme også, slik at jeg dessverre ikke får brukt ettermiddagene og helgene på å ta meg inn igjen, slik jeg gjorde under forrige svangerskap.

[vekten desember baby]

Mye av de samme symptomene jeg har. Som du sier er vi ikke syke, men samtidig må en lytte til kroppen. En kan ikke være helt utmatta før babyen kommer heller.

 

Lykke til videre:)

[Hera_75]

Samme her.. på vei inn i uke 34, og vurderer å kaste inn et lite håndkle, dvs 20-30 % sykmelding. Er jo ikke syk, bare så sliten, så sliten.. og når jeg ikke får sove ordentlig er jeg helt ute av stand til å produsere en eneste fornuftig tanke på jobb.. sitter bare og holder meg fast i pulten for å ikke falle i søvn.

Men - den sitter litt langt inne. Vil gjerne holde ut.. Vurderer å få sykmelding, men likevel jobbe fullt alle de dagene jeg kan, og heller gå tidlig med god samvittighet de dagene jeg må det.

 

[KmammaK]

Jeg er uke 31, og fikk forrige uke 50% sm.

Jeg er også helt enig i det de sier at graviditet ikke er en sykdom, og jeg har før ofte vært litt sånn småirritert på en måte på de som driver å sykemelder seg "bare fordi de er gravide", men jeg skjønner jo nå hvor sliten og matt en kan være, selv om det kanskje ikke syns så godt for andre...

Jeg syns det var vanskelig å ta det opp med legen, og grudde meg skikkelig til timen.. Det var jordmor som sa jeg burde snakke med legen om det, fordi jeg sover dårlig/masse slitsomme drømmer og mest av alt pga mye kynnere, også i ro.. Så jeg gikk til legen, og sa det bare sånn forsiktig at jeg ikke sov så godt osv.. Hun fulgte meg med en gang. Hun sa at en SKAL ikke slite seg ut før fødselen, ingen graviditet er lik, og for noen er det mer slitsomt enn andre, kropper er forskjellige og en er ikke "svakere" enn andre selv om de har klart helt fint å gå 100 %... Jeg begynte nesten å grine jeg da.. for jeg syns det var så vanskelig.. men jeg fikk streng beskjed om at en SKAL lytte til kroppen, og er en sliten, så er en sliten, og da bør en trappe ned på arbeidsmengden..

Så da "takka jeg ja" og er 50 % nå.. Kjenner det var veldig veldig godt.. selv om jeg ikke akkurat får vikar for de resterende 50% så er det letter å si nei, og det er lettere å gå hjem når jeg ikke orker mer.

Eneste jeg synes er vanskelig er at når jeg nå føler jeg har bittelitt mer energi fordi jeg får litt lengre morgener til å komme i gang på, så føler jeg at "du ser da så godt ut!" kommentarene er litt sånn.. øff... For det virker ikke som kollegaer tror på meg på en måte.. Så den er den eneste kjipe syns jeg nå..

Men det får nå så være.. Jeg kunne ikke gå rundt å si unnskyld til magen min lenger fordi jeg pressa meg sånn at jeg var så sliten...

Jeg mener ikke at en skal ta lett på en sykemelding, uansett graviditet eller ikke, men føller helt det de andre sier at en skal lytte til kroppens signaler..!

Lykke til...!

*Klem*

[gutt 2011 <3 jente 2013]

Jeg også er av den oppfatning at en ikke skal sykmeldes "bare" for at en er gravid. Så har tøyd og tøyd kroppen min selv om jeg måtte legge meg ned på jobb pga svimmelhet og springe på do å spy hver dag. Fikk derfor 20 % svangerskapspenger slik at dagene ikke skulle være lengre en 6 timer på jobb. Den hjalp meg veldig. Å svangerskapspenger høres finere ut en sykmelding:-) Var til jordmor igjen i uke 32 å da ble svangerskapspengene utvidet til 40% pga kynnere. Føler meg i mye bedre form selv,men må vel høre etter ;-)

[silla g07,j11 (fødeklar!!!)]

Syns dere har vært kjempe tøffe og flinke (kanskje litt heldige også) som har fått jobbet helt eller delvis så langt ut i svangerskapet.

 

Jeg har vært sykemeldt fulltid siden uke 13 er nå litt over 29 uker, kommer sannsynligvis ikke i jobb igjen før etter fødsel. Hos meg fikk jeg ikke noe valg, jeg har en fysisk og psykisk tøff jobb hvor jeg er alene dersom det skulle skje noe uforutsett og det var ikke forsvarlig overfor meg eller brukerne ettersom jeg har mye blodtrykksfall, bekkenløsning og kaster opp. Vi går bare gravide noen få ganger og de av oss som får kraftige plager eller blir syke må da ta hensyn til oss selv og våre familier.

De som sykemelder seg for den minste lille ting eller uføretrygder seg for ubehag i arbeidslivet (for ja de fins) de utnytter systemet.

 

Synes det er vanskelig å være blant de sykemeldte for jeg er jo ikke syk, jeg er gravid og bærer preg av det ikke alle får problemfrie svangerskap.

 

Sist svangerskap presset jeg meg max med 100% hele veien til permisjon med samme symptomer og det endte med en fødselsdepresjon som jeg tror nå i ettertid kom av at jeg var helt utslitt og klarte nesten ikke å ta vare på meg selv og da var det vanskelig å forholde seg til den lille engelen min som trengte meg. Jeg var skikkelig sint på meg selv for at jeg ikke var en av dem som nesten ikke merket at jeg var gravid før fødselen, og etter fødselen var jeg sint på meg selv for at jeg ikke var den perfekte mor.

 

Det viktigste jeg lærte var at vi er altfor opptatt av fasaden utad - det er liksom ikke akseptert på jobb eller privat at vi gravide ikke stråler vi skal liksom fungere helt som normalt, føde også stråle og være verdens beste koner og mammaer. Skulle virkelig ønske at man fikk mer forståelse for at vi er ulike og det er like normalt å stråle som å se ut som et vrak men det betyr ikke at vi er syke eller unormale vi har drevet oss selv for langt og i følge min lege er det prototypen på den norske kvinne vi står på til vi er helt ødelagte og så fortsetter vi bare til vi stuper. Vi bør ikke stupe rett før eller rett etter fødsel. Sykemelding i svangerskap bør ikke være et tabu men den tilretteleggingen de snakker så fint om burde vurderes og jobbes med fra starten av svangerskapet da hadde det kanskje fungert bedre lenger ut i svangerskapet.

 

Stor klem til alle dere andre som ikke er a4 gravide og tør å innrømme det. Vi er bare mennesker (desverre).

 

[Håper det går bra]

Vil gjerne komme med litt støtte her... Selv om jeg skulle ønske det var unødvendig.

Synes nemlig det er urovekkende mange som glemmer at det aldri er en sykdom i seg selv som gjør at man blir sykmeldt.

Jeg kan ha masse ulike sykdommer, og likevel være 100 % arbeidsfør.

 

Derimot kan symptomer på en tilstand, sykdom eller ikke, gjøre at arbeid blir mer eller mindre vanskeliggjort, og mer eller mindre skadelig for den symptomhavende (og hos gravide - for hennes barn).

 

Om det er virus eller graviditet som gjør at jeg kaster opp eller har sterke ryggsmerter, har ingen betydning for en sykmelding.

Derfor bør dette heller ikke ha noen betydning for nysgjerrige sjeler som lurer på "hva man egentlig feiler".

Så nei, graviditet er ingen sykdom, men kan forårsake masser av upraktiske symptomer likevel, som forsvarer sykmelding like godt som annen symptomgivende tilstand eller sykdom.

Kanskje vi heller bør passe på å ikke forsvare oss for mye i forhold til det å bli sykeldt, siden nettopp dette "heltemodige forsvaret" kan få folk til å tro at vi også selv mener at vi ikke har like stor rett på sykmeldingen som hvem som helst andre..?

[super_s]

Er nyss kommet i uke 34 og ble 100% sykmeldt i dag. Han jeg jobber for var innom i fjøset i dag og lurte på hvordan det gikk da han så jeg vralta bortover med flisvogna. Sa jeg hadde vondt i bekkenet pga bekkenkløsning og skulle til legen senere i dag. Da jeg kom til legen sykmeldte han meg omtrent før jeg fikk satt tåa inn døra. Sliter vedlig med bekkenet nå. Klarer neste ikke å sette meg inn og gå ut av bilen og i går kveld måtte gubben hjelpe meg opp i senga siden jeg ikke klarte det selv. Så nå skal jeg gå hjemme og kose meg de siste ukene